Første skoledag VK1

Det er over én uke siden jeg fant ut at skolen startet mandag 21. august, og at det var førstkommende mandag (Som Ari Behn sier det: "trist som faen".)
Men det var faktisk ikke så galt. Jo da, jeg likte ferien. Den var en av de beste feriene på lenge, på tross av at TMF og enda viktigere, sommerkurset manglet.

Men nå var alt over, og skolen begynte. Kl. 06:28 begynte vekkerklokken å sende P4-morgen med Bjørn og Lars (er det ikke det de heter), og plutselig var jeg tilbake til det gode gamle. Jeg hørte på musikken, svarte på spørsmålene til "Fem Kjappe" og kom meg opp rett etterpå.
Morgenstellet fulgte, for så å spise frokost med far. Som alltid var tekannen på bordet fyllt med Twinings Earl Grey. Jeg burde en gang skrive en hyllest-blogg til teen, men nøyer meg her med å si at den gjør morgenen min hel. Og da snakker jeg ikke om melken, siden jeg ikke har melk i teen. Gjerne et glass med akkurat helmelk ved siden, men ikke i teen. Min te skal være bar. Punktum.
(Merk, jeg foretrekker løsvekten).

Så bar det til Dalane Videregående Skole på min kjære Velotec, og som alltid kom jeg tidlig. Ingen overraskelser sank inn over meg da Mons Bjone tok åpningstalen for året, og jeg ble lest opp i klassen til Roar Løken. Alle It's Learning-frelste hadde jo sett klasselisten for leeenge siden.
En time etter at jeg kom, ca. drog jeg og Morten hjemover. Men sammen med Eivind snudde vi nesene nordover, og plutselig var vi på Kvadrat. Rart det der. Å komme seg tilbake til Egersund skulle vise seg noe vanskeligere. Nå er det sikkert mange som lurer på hvorfor i all verden en ønsker å komme tilbake til Egersund, og jeg klandrer dere ikke. Men til vårt forsvar, vi har bodd der mesteparten av livet, og du blir nok prega av sånt.

Men vi hadde altså problemer med å komme tilbake til Egersund. Dette hang sammen med at vi var innom en butikk rett ved Sandnes stasjon, og plutselig var det på tide for toget å gå. Uten oss.
Neste tog greide Morten og Eivind å komme på. Jeg derimot, som hadde truffet ei venninne på stasjonen, og skulle ta toget tilbake med henne, fikk høre at dette toget kun gikk til Nærbø. Det gjorde det IKKE.
Toget vi kom oss på, var det toget som kom en halvtime senere. Dermed kom jeg hjem en time senere enn antatt.

Senere, etter at jeg hadde tilbrakt en del tid med Signe, og sendt henne avgårde til folkehøgskole og kjæreste på Østlandet, og at jeg hadde greid å dette på sykkelen i en oppoverbakke (kjetting hoppa av. Weee!), var det møte med konfirmasjonsutvalget eller hva enn det heter. Poenget er at kateketen har et lite råd som skal være med å hjelpe til med arrangementer for årets konfirmanter i Egersund Kirke, både planlegging, ideer og praktiske oppgaver. Jepp, I'm one of those...

Den kvelden la jeg meg i grei tid. Et nytt skoleår hadde begynt, og jeg visste ikke om jeg likte det eller ei.
Eneste jeg var sikker på var at jeg plutselig måtte begynne å bruke hodet til noe fornuftig igjen. Æsj.
"Far! Hvor la jeg hjernen min!?"