onsdag, august 16, 2006



Da jeg la meg i natt, var klokken skammelig mye. At den var det, var jo sørgelig, siden jeg ikke ønsker å snu døgnet, men det fikk gå nå i ferien. Jeg kunne jo sove lenge, trodde jeg.
OG MERK "TRODDE JEG".
For ikke før hadde jeg gjort meg klar til å falle i en dyp søvn som skulle vare i all evighet, så kommer jeg til å tenke. Akkurat det skjer faktisk til tider, problemet er at jeg ofte tenker unyttige tanker. Da snakker jeg gjerne om tanker som "Jeg er sulten", "Jo da. Verden er grei den", og"Jeg fremdeles sulten, og jeg spiste jo akkurat.". Derimot, det å tenke "Jeg skal til tannlegen imorgen", var det som kom inn i hodet mitt der jeg lå.

Det neste som skjedde, husker jeg i detalj. Jeg gikk ned trappen, over inngangshallen, og inn på kjøkkenet. Der, på en liten blå lapp med et frimerke med spekkhoggermotiv sto alt jeg trengte å vite. På lappen, som var festet til kjøleskapsdøren ved hjelp av to magneter (en papegøye og et eple), sto det at jeg hadde fått time hos tannpleier Aud Ollsetad klokken 11 neste morgen. Mitt første ord var "faen!". Ikke mer å si, egentlig, men det sa nok. Sikkert for mye, hvis mine venner i Vår (med flere) leser dette. Torill, selv du tilgir meg vel?

Så da var det tidlig opp neste morgen. 08:28 sto klokken på. Dette er grunnet min evne til å dra ut tiden om morgenen. Jeg bruker ganske så lang tid om morgenen i ferien. Dette er ikke fordi jeg bruker lang tid i dusjen eller med håret eller noe, men heller fordi jeg går inn i transer til tider, og forlater jordens overflate for en fem minutters tid om gangen.
Dermed, fra jeg endelig stod opp ca. ti over 9, tok det meg en time før frokosten var konsumert. Tenke seg til, en hel time. Du og du, jeg må virkelig gjøre noe med dette. Greit nok, jeg lette etter en BMW-caps som fetteren min fikk da han var med på Racing-Teamet deres, men det er ingen unnskyldning.

Uansett, jeg greide nå å komme meg avgårde, og klokken elleve, da Ollestad enda ikke hadde hentet meg, tok en av de andre pleierskene og tok røngenbildene mine.
Det gikk så fint så, og så kom Aud og tok sjekken av tennene mine. De var visst veldig fine, sa hun, men jeg pusset tennene litt vel hardt. Jeg pusset dem faktisk så hardt at hun ba meg kjøpe meg en ekstra myk tannbørste på apoteket i stede for "medium" som du får på dagligvareforretninger. Rare greier dette her. Og jeg som alltid har følt meg som en myk mann (vel, kanskje ikke, ettersom gymlæreren på ungdommskolen lo av meg hver gang vi skulle strekke ut).

Men uansett, etter å har greid meg uten hyl, skrik osv hele timen, var jeg svært skuffet over at jeg ikke fikk en lite leke (eventuelt en øl, for dere som leser Pondus). Noe fortjener jeg da for å holde ut med at tannpleiersken snakket til meg som om jeg var en femåring.

Ja, ja. Et og et halvt år til neste gang, grunnet godt tannstell. Skjønner ikke at folk synes tannlegen er fæl.

4 kommentarer:

Martin sa...

Du e tilgitt.

Arthur Bull Cowie sa...

Takk Martin, men tilgitt for hva?

Torill sa...

Selvsagt tilgir jeg deg! Må vel innrømme at edet er en viss mulighet for at noen lignende tanker hadde kommet hos meg også dersom jeg plutselig husket at jeg skulle til tannlegen ;)

Arthur Bull Cowie sa...

Ah. Språket mitt. Ja, ja. Takk. Godt å høre at jeg ikke er alene.