Den som venter på noe godt...

Tolmodighet er og blir en dyd. Jeg liker å gi mennesker små påminnelser om akkurat det. For det er nå engang så at i veldig mange tilfeller hjelper utolmodighet svært lite. Du får ikke lønningen din før den tolvte hver måned. Om du så trenger den veldig, veldig, veldig til å kjøpe inn drikke til festen den ellefte, så er det ikke mye du kan gjøre med det. Kanskje kunne du med de rette smøremidlene fått det til om du bodde i Russland, men det er altså ikke tilfellet. En må vente til den store dagen er her. Det er bare sånn det er.

Da skal det sies at jeg skjelden eller aldri har irritert meg over ubeleielige lønningsdager. Nei, i mitt tilfelle snakker vi om nettkjøp. Jeg fikk det for meg her i forrige uke at jeg skulle kjøpe to CD'er, Two Against Nature (Steely Dan), og Thriller (Micheal Jackson). Det går noen dager, og jeg får denne meldingen tikkende inn på innboksen i en av mine tre mailkontoer:

Dispatch estimate for these items: 29 Sep 2007 - 2 Oct 2007
Delivery estimate: 3 Oct 2007 - 8 Oct 2007

HVA? Jeg fikk denne mailen 23 september! Hvordan i alle dager kunne dette være mulig? Jeg ville ha de to CD'ene så fort som mulig, og normalt er Amazons forsendelser i min postkasse å finne etter få dager. Altså sitter jeg fremdeles er uten en fullverdig versjon av Billy Jean på ørene. Trist, om jeg får si det selv. Depresjoner er jeg strengt talt veldig lite utsatt for, og det er heller ikke noe stort problem ikveld, men jeg liker fremdeles ikke situasjonen. Michael Jackson er og blir en tosk. Mannen har på lik linje med store deler av hvite afrikanere på 1960-tallet, funnet ut at svarte visst er mindreverdige enn hvite. Logikken der er vel ca. den samme som blant tilhengere av Che Guevara: Ikke egentlig tilstedeværende. Men uansett, Jackson har da altså videre kommet til den konklusjonen at hvit er tingen, og at det faktisk var vits i å miste all selvrespekt og antydninger til bra utseende i samme slengen. Men husk dette: Michael Jackson er et geni når det kommer til musikk, og jeg har liten tro på at det finnes mange artister idag som kan stå mutters alene på en scene og gjøre et så bra show som den mannen. Bare fordi en ikke liker artisten, er det ikke alltid nødvendig å avskrive musikken. Steely Dan er også genialt band, selv om jeg har blitt fortalt at Walter Becker satt inne for å ha hatt et seksuelt forhold til ei da fjorten år gammal jente i begynnelsen av 1980-årene (dette kan ikke Wikipeida bekrefte). Poenget er at musikken er flott, med både stil og "groove", og har et så perfekt konstruert lydbilde som det er mulig å få det

Det skal altså bli en glede å få den CD'en i posten. Når den endelig kommer, vel og merke.

Det positive med det hele er, at nå kan jeg få lov til å vente. Jeg kan sitte og nyte følelsen av at verden beveger seg sakte fremover, mens jeg venter på disse to kunstskivene. Dager kan gå, og jeg kan føle friheten av å ikke ha noe, men at jeg snart skal få det. Som et lite barn på lille julaften, dog uten all kikkingen og klagingen. Hva mer kan jeg ønske meg?

Jo, å få platene i posten imorgen!
Jeg er visst ikke så veldig flink med slike dyder.

Siste år, siste klassebilde. Grease?

Det har ikke helt gått opp for meg nøyaktig hva det egentlig betyr, men jeg er russ i år. Faktisk betyr det, at med mindre jeg virkelig går hardt inn for det, så kommer dette til å bli mitt siste år på Dalane VGS. Til nå har jeg gledet meg til den dagen. Tenke seg til, å komme ut i verden, oppleve andre mennesker, andre væremåter, en annen livsstil. Så fantastisk, og likevel, så skremmende. Alt det kjente og kjære ligger bak meg. Hva om jeg ikke blir kjent med noen der jeg kommer? Hva om jeg ikke greier fagene? Hva om jeg går inn i noe jeg finner ut jeg egentlig ikke vil, og så må begynne på ny? Og ja, jeg vil savne Egersund. Menneskene spesielt, men også byen bare fordi det er Egersund. Jeg kjenner faktisk at jeg vil savne Dalane VGS. Kantina, lærere og viktist av alt, eleven, selv de jeg ikke kjenner, ikke liker, eller ikke kunne brydd meg mindre om.

Men uansett, det er en tradisjon på Dalane at VKII skal kle seg ut på klassebildet. Normalt, og også slik denne gangen, så er det et tema som skal velges i god tid før dagen. Og slikt er da ikke så stort problem? Hvor vanskelig kan det være å finne et passende tema som alle er enige om? Svært vanskelig. Det brøt ut åpen krig på forumet på it's learning, og Werner, klassens ubestritte leder og forsvarer av elevene, endte opp med å miste besinnelsen med kraftsalven "Gud bevares, for en gjeng!". Slaget stod i hovedsak mellom historiske personer, romerriket og Roar (altså at alle skulle være Roar Løken-lookalikes. Roar er læreren vår). Historiske personer ble etter hvert skviset ut, så det endte opp i en heftig debatt. Iingen av mine klassekamerater er spesielt militante, men det var nok skrittet før vi satte opp skyttergraver i klasserommet. Heldigvis, takket være hardt arbeid, og tapper innsats fra Werner, så ble det til at det kom til et kompromiss: Vi skulle være Grease/MC. Alle stilte dermed opp i enten Sandy-kjoler og hårbånd eller skinnjakker, stramme bukser og håret fylt med géle eller voks. Resultatet var kult, men skremmende. Kult, fordi det så ganske så gjennomført ut og stilig, skremmende fordi en del av de hårsleikene der (blant annet min egen), ikke burde vært lovlige.

Her er en liten smakebit på hva slags galskap jeg snakker om:

Science without religion is lame, religion without science is blind - Albert Einstein

You probably knew this already, but I am a Christian, and proud of being so.

I have for a long time kept my theological conceits out of my posts. It is partly because I have found no natural room for it here, and partly because I have had, and still have, no need to defend my beliefs. What I believe, I do believe, even if it is not all out of any Holy script or prophet's mouth. I have chosen to relate not only to trouth as being Earthly, but also, Heavenly. And as such, reason, even though I base large parts of my Earthly life on it, will never fully grasp the grandness of Heaven. Therefore, I cannot find it possible to base my whole existence on reason, even though I find great pleasure in using it. On the other hand, I will never succumb to find truth only through the words of others. I am told that Galilei once said: "I do not feel obliged to believe, that the same God who has endowed us with sense, reason and intellect, has intended us to forgo their use." I agree with this man, and do base parts of my theology on these three; sense, reason and intellect. Sometimes, the answer is inside you. But these are only minor, as the truth, as my theology is regarded, is based on faith, hope and love. Speaks a prophet of love, I will listen with all my might, and are there words of hope in the Holy Script, then I will save them and bring them to others. But if the prophet speaks of hate, and the Script of separation, then they will never find an open door to my mind. No threat will ever change a persons true feelings. Such are my beliefs, and if this makes me ready for the sulphur-pools of Hell, then it must be so. My only hope is that, if I am wrong, Christ will forgive, as he has done so many times before, even though I am, and forever shall be, unworthy of his grace.

Valgnatt

Jeg er ikke den store autoriteten på lokalpolitikk. Likvel valgte jeg altså ta bussen en den ekstra busstoppen bort, slik at jeg gikk ut foran Eigerøy Arbeidskirke. Inn bar det, og for én gangs skyld var det hverken tro eller sosiale gjøremål som fikk meg der. Tvert imot, det lille siderommet som kjenner seg best igjen med kaffedrøs og ungdomssamlinger, var blitt stemmelokalet. Stor glede var det blant både damene og herrene der da ungdommen (les, meg) dukket opp. Jeg håper for all del det var mer enn én førstegangsvelger stilte opp den dagen, men det får tidene vise. Uansett traff passende nok min arbeidsgiver, Wenche Haffsnes Andersen, bedre kjent som FrPs ordførerkandidat i Eigersund kommune (!!!). Hun hilste pent og viste en annen inn i et avlukk. Mon tro om hun hadde smilt like godt om hun hadde visst hvilke tanker jeg egentlig har om FrP? (viser til posten Melk, feriekolonier m.m.). Det skulle mer enn Birkedals løfter om billig sprit, høyere straffer og fjerning av mopepotter for å få meg til å stemme mørkeblått (noe jeg ikke helt ser at han kunne fått til i fylkestinget, men det funka visst på skolevalget. Fikk litt vondt av FrPs 46% på Dalane VGS). Faktisk satt jeg her idag og frydet meg over at Birkedal selv gikk tilbake, da han stilte som FrPs ordførerkandidat i Stavanger. Jeg stemte Venstre i kommunen, og sørger dermed over de 30 stemmene eller så som partiet manglet for å holde på 3 mandater i kommunestyret. Men den generelle oppgangen nasjonalt likte jeg, så et lite plaster på såret var det.

Uansett. Nå hår jeg og legger meg, og våkner i morgen, og angrer nok på at jeg skrev ferdig denne bloggen, og ikke heller gikk og la meg.