Ro

Jeg skrev hele den forrige posten fordi jeg sitter her med en varm kopp Imperial Gunpowder. Når jeg puster ned i koppen, viser for en kort tid brilleglassene mine meg hvordan Tåkelandet må se ut, om det plutselig hadde matrialisert seg i TV-stuen vår, vel og merke. Jeg er alene hjemme. Torsdag morgen drog far til Antwerpen i Belgia, og han kommer tilbake fra London på mandag. Frem til da, er jeg alene i huset. Selvsagt er jeg inn og ut. Vennetreff, innkjøp, samlinger. Men hver gang jeg kommer hjem, er det stillhet. Jeg slår på lysene, setter på musikken. Da er det stemning. Huset er ikke lenger et sted for lange samtaler og latter. Det er et sted for ettertanke og ro. De mørke rom (jeg er bare blant lysets barn i religiøs forstand), gir opplysning. Klokken er litt over seks, og jeg får den samme følelsen av ro som om det var midt på natten. En grunn er mørketiden. Den legger en demper på alt, selv imunsystemet mitt, og gir meg tid til å tenke. Jeg hører nå på Mark Knopfler. Rolig, varm musikk for å nyte øyeblikket. Ingenting skjer, og akkurat nå er det slik jeg vil ha det.

Rart er det, men akkurat når ingenting skjer, kan en kjenne på livet, og hvordan det er å leve.

Imperial Gunpowder og brokkoli

Cald Imperial Gunpowder er ikke tingen. Faktisk vil jeg foreslå at den dagen du prøver det, så sier du til damen bak disken: "Hot Imperial Gunpowder please". Jeg kan ikke gi deg den egentlige grunnen til at Imperial Gunpowder smaker best varm. Faktisk kan det være med Imperial Gunpowder som med brokkoli, at det er jeg som har misforstått. Jeg var nemlig nede på lokalbutikken og kjøpte inn pommes frites, som kyllingfilet-pakken anbefalte meg å gjøre. I samme slengen tok jeg en brokkoli. Da jeg så kom til kassen, og min venn Morten skulle lose varene gjennom en meterlang stripe av gummibånd, skjedde det nesten ventede: Han tok opp brokkolien, så rart på den, så så han rart på meg, før han fikk prissatt den og la den klar til å puttes i plastposen min. "Jeg er alene hjemme" kommenterte jeg. "Jeg kan se det" sa Morten, "men hvorfor da brokkolien?". Jeg svarte som sant er, at jeg liker rå brokkoli i salat. Kunne jo sagt at jeg også liker kokt brokkoli, men var altså ikke slik jeg skulle tilberede den, så jeg fant ingen grunn til å kommentere det. Jeg går nok rundt grøten fra før. Uansett liker jeg brokkoli, og varm Imperial Gunpowder. Jeg er likevel klar over at jeg kan ta feil. Kanskje skal Imperial Gunpowder nytes kald, og kanskje skal ikke brokkoli nytes i det hele tatt. Men det kan jeg ikke ta til meg. Oppskriften på det gode liv trenger ikke alltid være lik for alle.