torsdag, oktober 25, 2007

I falmede sokkelesten

Har du noen sinne kjøpt et større antall par helt identiske, ensfargede, mørke sokker? Om du er gutt er det strengt talt to sannsynlige svar på dette spørsmålet. Det ene er "Ja. Mange ganger.", eller "Nei, men moren min har." Mørke, ensfargede sokker, enten vanlige eller ankelsokker, vil jeg gjette på at man finner i alle hjem med en andel menn. Disse sokkene er, om jeg får bruke realfagsspråket, konstanten i norske menns klesstil. Du kan bære grilldress eller skinnjakke, skjorte og slips eller selskinnsvest, men under alle menns klesstil finnes det mørke, ensfargede sokker. Den mannen som kom på dette "plagget" (jeg antar det var en mann, da det krever et totalt fravær av kreativitet), burde kunne æres på lik linje med den som oppfant hjulet. De kom begge med en lite spennende ide, som likevel endte opp som fundamentet i hva det vil si å være mann.

Så altså, mørke, ensfargede sokker har du sett før. De er fantastisk praktiske. Du trenger ikke tenke på at den og den sokken passer sammen, og den og den gjør det ikke. Alle (f.eks) 10 parene er identiske, og det er det som gjør dem så geniale. Du kan bruke dem om hverandre. Om en sokk forsvinner i vask, hvem bryr seg? Du har fremdeles 18 andre sokker du kan bruke sammen med den sokken du akkurat tok på deg. Men har du da oppdaget hva som skjer med slike sokker etter noen år? De endrer seg. Det skjer ikke over natten, men sakte, veldig sakte går de fra å være identiske, til å være alt annet enn identiske. De aller fleste dager bryr du deg ikke. Om de er litt forskjellige, så er det vel ingen som ser det. Kanskje er det ikke engang du som klager, men kjæresten eller moren din? Nei, det er ikke så farlig.

Så kommer den dagen da du skal i selskap, og av en eller annen grunn så finner du ut at i dag skal du ha på deg kliss makne, helt svarte sokker. Du tar frem dine nå kanskje 16 svarte sokker, og tar på deg to vilkårlige, men identiske sokker. Eller, vent, nei. Ikke identiske nei. Du prøver to andre, heller ikke de er like. Etter en lenger gjennomgang av sokkene oppdager du at du har 16 sokker, hvorav ingen er like! Og svarte? De er alle nyansker av grå og grå-svart du kunne tenke deg, men ingen av dem ville sett særlig stilige stikkende ut av batmans svarte skinnstøvler. Ei heller dine nypussede finsko.

Grunnen til at sokkene endrer farge, er noe som kalles vaskemiddel. Eksempler er Omo Colour eller Milo. Veldig mange gutter har ingen eller få erfaringer rundt dette stoffet til langt etter at de har flyttet ut fra foreldrene (og selv da er det noen som drar på helgebesøk til mamma for å få klærne vasket). Om dette skylder guttenes latskap eller ren udugelighet, eller om det har med arbeidsfordelingen i familien å gjøre, det får være opp til den enkelte å bestemme. Men det er altså dette stoffet som mor eller far putter inn i vaskemaskinen for at klærene skal bli rene. Altså, vaksepulver er en viktig faktor for at klær i sin helhet, og sokker i særdeleshet, er rene og luktfrie. Vaskemiddel inneholder stoffer som over tid også angriper fargestoffene i tøyet. Det er ikke slik vaskemiddel er ment til å virke, men heller en bivirkning. Det er prisen du må betale for rene sokker. Sokkene blekes.

Men hvorfor er det ikke da slik at sokkene blekes i likt tempo? Fordi du bruker dem om hverandre. Når du ikke holder deg til bestemte par, vil sokkene vaskes ulike antall ganger. Til slutt er det ingen av sokkene som har vært like mange ganger på vask, og du får et ukjent antall sokker, hvorav ingen er like. Sokkeskuffen blir kosmopolitisk.

Noen synes dette er helt greit. Sokkene synes jo skjelden, og om alt går galt, så finnes det jo alltids den andre haugen med sokker. Den med alle de vakre, hvite tennissokkene. Ikke jeg. Jeg kan ikke noe for det, men jeg liker at sokkene jeg bærer ser like ut. Tennissokkene kan jeg heller ikke ty til, da min søster har drevet en lenger hekseprossess mot disse. De er blitt en liten, ubetydelig minoritet i en flertallsdiktatorisk sokkeskuff. Jeg må altså finne en måte å skille mine par med mørke sokker, slik at jeg alltid vasker de samme to sokkene samtidig. Svaret var å kjøpe sokker som ikke er HELT identiske. En hvit stripe på det paret, en grå på det, en rød på det, og vips, jeg vet hvilke to sokker som alltid vil gå sammen. Mitt siste kjøp i den forbindelse, var ukesokkene. Syv par sorte sokker, men med en ukedag gravert på siden av hver enkelt sokk, samt en liten smiley. Dette gjør det hele veldig enkelt. De to sokkene med "Friday" går sammen, altså skal de brukes og vaskes sammen. Fantastisk hva? Det finnes en ekstra fordel med akkurat disse sokkene. Om man glemmer hvilken ukedag det er, så er det bare å bøye seg ned, dra opp buksebenet, og lese av på sokken. Virkelig praktisk.

Nå er det kanskje noen som vil mumle noe om at jeg styrer sokkeskuffen min utifra et apartheid-prinsipper. Det er ikke langt fra sannheten, ettersom jeg skiller sokker utfra farge. Hvite og sorte sokker går bare ikke sammen. Det er mot Guds vilje (står sikkert et sted i Bibelen også, om du kan kunsten å tolke). Enda viktigere (ja faktisk) er det at en hvit og en svart sokk ikke ser bare ikke bra ut sammen. Men det er bare når de er skjuler mine forvokste hobbitføtter (spør Svein Inge hva det skal bety) at jeg skiller på farge. De er alle sammen i en og samme skuff. For om du er hvit eller gul eller svart, er det samme har han sagt. Jesus elsker alle sokker på vår jord.