søndag, oktober 19, 2008

Good morning Toulouse!

Hvis du skulle være så heldig at du er i besittelse av en iPod, så kjenner du gjerne vekkerklokkefunksjonen. Det kan virke som et ganske ubrukelig suppliment til en ellers så genial innretning, da man som regel kun assiosierer iPod med hodetelfoner. Slike kan umulig være spesielt gode å sove med, og dermed kan man ikke bruke iPod'en som vekkerklokke om morgenen. Om du derimot har en større høytaler som du kobler iPoden til, gir det pipa en helt annen lyd. Da kan man vokne i til de behagelige toner av Kings of Convenience og Mark Knopfler eller, for de mindre sarte, White Stripes og AC/DC. For min del snakker vi en god blanding av forholdsvis rolig, melodiøs musikk hvor de to første bandene er naturlige innslag. De to siste glimrer overraskende nok med sitt fravær fra "In the Morning", som lista heter. Musikk om morgenen er og blir en fantastisk måte å vokne på.

Men det er som regel slanger i paradis. Problemene oppstår når jeg skal stille klokka til et tidspunkt som er utenom den vanlige skoledagsrytmen. For det første, det er ikke uvanlig at man drar litt for hardt på på hjulet på iPoden. Da ender man opp med å stille tiden en time fram eller tilbake i forholdt til målet. Et uhell skjelden kommer alene, så du ville antagelig endt opp med å stille klokken for langt frem. I tillegg til dette, er den alltid truende problematikken rundt digital versus analog tid. Sier noen til deg at du skal være der halv syv, så er det ikke umulig at man setter 07:30. Det er hardt å leve i den moderne verden.

Nå skal det sies at ingen av disse problemene burde oppstå om man har en alminnelig porsjon vett og forstand. Nå har det seg desverre slik, om jeg har forstått min kjære mattelærer korrekt (Hvilket jeg som regel ikke gjør. Hun snakker fransk.), at der tabbet Vår Herre seg ganske grundig ut da han skapte meg. I så måte er det ikke annet enn forståelig at jeg er litt skeptisk til vekkerklokken min.

Alt dette lå i underbevisstheten min da jeg våknet opp lørdag morgen, fullt overbevist om at vekkerklokken min skulle ha vekket meg for tre minutter siden. Jeg skulle på tur med resten av den norske gjengen på INSA den dagen, og skulle møte opp til den umenneskelige tiden halv åtte faktisk er. Litt irritert, men veldig lykkelig for at underbevisstheten min hadde gjort jobben sin, lå jeg og samlet mot til å komme meg ut av sengen. "Tenk så digg å droppe vinturen og heller bare ligge her noen timer til", tenkte jeg. Men, men, vintur med resten av nordmennene fra INSA var heller ikke til å forakte, så jeg kom meg opp.

Jeg liker å ha god tid om morgenen. Ingenting er som å sette seg å se ut på kanalen med kopp te og vissheten om at jeg kan nyte denne koppen enda fem minutter til før jeg skal avgårde. Derfor sjekker jeg alltid tiden etter at jeg kommer ut av dusjen, slik at jeg ved nøyaktig hvor mye tid jeg har til å spise på. Men noe var forferdelig galt. Hvis mine beregninger var riktige, skulle jeg være klar til å sette frokostblandingen på bordet ca. kl 7:00. Men det var på ingen måte dette tidspunkt jeg i all min forferdelse beskuet. Faktisk viste tiden at jeg var ferdig med i dusjen en halvtime før jeg trodde jeg hadde stått opp. Altså, jeg trodde jeg stod opp 6:30, men nå, når jeg stod og gjorde klar til frokost, var klokken 6:00! En forklaring kunne være at jeg hadde vært rask i dusjen. Dusjen i min leilighet i Promoligis Leilighetsblokk R7 er ikke helt lett å forstå seg på, samt at det lett blir vann utover hele gulvet om jeg ikke er forsiktig. I tillegg til at vann plutselig er blitt en vare som faktisk koster, er dette grunner til at jeg bruker mindre tid i dusjen nå enn da jeg bodde i Norge. Likevel, å være så rask at jeg faktisk beveget meg bakover i tid, er kanskje en lettere overdrivelse. Eneste forklaring jeg kunne finne, var at klokken ikke hadde vært halv syv, men halv seks da jeg våknet.

Lettere irritert er vel den beste beskrivelse av mitt humør mens jeg spiste frokost. Men hva kan man vel gjøre? Jeg la meg ned på sofaen, sov en time. Før jeg sovnet gjorde jeg meg et mentalt notat om å stole litt mindre på øynene mine før frokost. Og hvis noen lurte, så ja: iPoden stod klar til å begynne å spille 06:30.