Bazar - AND I'M STILL MAD AT YOU!!!

En basar er vel for de fleste kjent med. Hvem husker vel turene med mor eller bestemor på bedehuset eller samfunnshuset, hvor det ble solgt kaker, kaffe og ting ingen i sin villeste fantasi ønsket å kjøpe (men som likevel på mystisk forsvant og ble om til penger i kassen).
På lørdag ble jeg igjen utsatt for en slik, men jeg sto i oppvasken...

Det hele begynte på onsdag. Da var det ikke øvelse med koret, men valg av nytt styre for neste år Selv hadde jeg motstått fristelsen til å stille til valg, siden jeg allerede har altfor mye å gjøre.
Men det var andre ting de trengte folk til: Basaren på lørdag. To kamerater, Eirik (Mong) og Martin fikk i oppgave å ta oppvasken fra 10-11 på morgenen. I ren sadisme fant de ut at de skulle få med meg, AND I'M STILL MAD AT YOU!!!
Så kom det frem at de manglet noen fra 11-12. Trolig fordi han akkurat hadde blitt valgt nestleder, og dermed var bitt av et ønske om å være et godt eksempel (Det går normalt over etter hvert. De kan ikke leve i dumsnillhet hele livet), fant Eirik ut at vi kunne ta 11-12-økten og. Martin fant visst ut at han skulle dele denne meningen, og da ble mine "DERE kan ta den økten. Jeg har bare blitt med på EN time" druknet i applausen fra de som tenkte "idioter, men da må ihvertfall ikke JEG gjøre noe".
Så jeg ble med på en time til, AND I'M STILL MAD AT YOU!!! (den er til Eirik og Martin).

I etterklokskapens navn burde jeg sikkert kneblet begge to og lagt dem på et kott før de i det hele tatt hadde kommet på å åpne kjeften, men jeg liker ikke tanken på å kneble gutter og bortføre dem. I værste fall kunne jeg fått beskjed av foreldrene at jeg bare kunne beholde dem, og hva er vel mindre ønskelig?

Lørdag morgen kom, og jeg dro inn til byen for å sette igang. Det kom etter hvert frem at arbeidsfordelingen var enkel og grei. Eirik "the nestleder" jobbet, og jeg og Martin satt og var moralsk støtte. Etter hvert måtte vi ta i et tak, og imellom klagingen på at folk ikke kan spise opp (det lå halvspiste kaker igjen på brettene), fikk vi faktis vasket og tørket litt bestkk, kopper og kar. Likevel, det var forholdsvis rolig arbeid.
BUT I'M STILL MAD AT YOU!!! (fremdeles til Eirik og Martin).

Jeg hadde egentlig tenkt å stikke, i tilfelle de trengte meg til noe annet. Det jeg gjorde det ikke, og måtte hjelpe til å rydde etter basaren. Det viste seg at jeg da fikk gratis kaker, vafler og gele, siden det var mye rester. Dermed hadde jeg funnet en jobb jeg kunne trives med. Skåret i gleden var at jeg på merkelig vis greide å føre en hel glassbolle fyllt med gele i gulvet. Det ble en salig lapskaus av glasskår og gele. At en eller annen (lite framsynt) person hadde funnet ut at det skulle anlegges vegg-til-vegg-teppe inne i misjonshuset, gjorde ikke saken bedre.
Så jeg fant en bøtte, og skuflet all geleen oppi ved hjelp av en sementskufle (sementspade for fremmedspråklige). Spennende saker.

Alt i alt var det en overlevelig dag. Men jeg har ikke glemt at jeg hadde sluppet unna mesteparten av arbeidet, både på kjøkkenet og med sementskuflen (se over for forklaring), hadde det ikke vært for Eirik og Martins ønske om å være gode eksempler.
Martin, jeg vet du leser dette, og hvis ikke Eirik gjør det, så si til ham at I'M STILL MAD AT YOU!!!
Men det er vel typisk unge ledere. Etter hvert forstår de vel at en leders jobb er å passe på at alt blir gjort, men for guds skyld ikke gjøre det selv.