Inspirasjon

Æsj. En sånn periode igjen. Ikke kan jeg skrive dikt, eller sangtekster, eller blogger. De kommer og går, uten at jeg vet helt hvordan. Det jeg vet, er at jeg ikke greier å skrive noe nå.
Det hele handler vel om inspirasjon. Dette lille ekstra som får pennen til å fly, eller som gjør at tastaturet plutselig begynner å lage små, irriterende klikk som kun stopper når hendene er ødelagt og musesyke eller senehinnebetennelsen får overtaket. Da er man inspirert dere.

Men det er vel bare de aller beste tilfellene av inspirasjon. Vanligvis skjer det hele litt mer rolig. Med dikt kommer det ofte stykkevis. Jeg finner en setning eller et ord jeg liker, og så bygger jeg på det lille jeg har. Av og til tar dette tid. Det kan gå dager fra første setning kommer, til det hele henger sammen. Samme er vel også sangtekster, men hvis jeg har en melodi, er det ofte inspirasjon nok til å få fortgang i det hele.

Og blogger? Vet ikke helt. Må være i form, og det er jeg vel ikke akkurat nå, ser det ut til. Av og til skriver jeg likevel, men det blir skjelden blant mine bedre tekster.

Så nå må jeg ut på inspirasjonsjakt igjen. Kanskje snakker jeg med noen venner, kanskje opplever jeg noe spesielt som ikke bare blir et kjedelig handlingsreferat, eller jeg høre musikk som kan gi meg noe ekstra.

En siste løsning er jo å gå til orakelet i Delfi, i det gamle Grekenland. En dame (Pythia) som snakker masse tull, som så blir oversatt av prester, skal kunne gi meg et hint. Kanskje til og med få guden Apollo til å sende poesiens musé for å inspirere meg.

Ja! Der er løsningen! Også kanskje et lite sexrituale med vakre prestinner dansende rundt meg. Helst med en gjeng kappekledde prester/munker med fakler, som synger mystiske, gregorianske hymner.
Der ligger det. Får inspirasjon bare ved tanken.

Men det går nok ikke. Jeg har ingen avtale, og jeg kan ikke dra tilbake i tid til Delfi, uten å ha gjort en avtale.
Noe annet ville jo være absurd.