Hår, skjørt og mokkabønner, mest mokkabønner.

Hår forsvant idag.

En stor del av den lille hårballen som til da hadde klamret seg fast til mitt topplokke, måtte se seg slått av saks, kniv og barbermaskin.

Frykt ikke, mine hårglade venner, som bruker all den tid de kan på å forsikre seg om at jeg ALDRI skal kjøre 6 millimeterssveisen igjen, jeg har fremdeles en betydelig andel mer hår igjen enn som så.

Dette er dermed ikke et endelig beskjed om at jeg ikke kan finne på å ta frem maskinen igjen. Fremdeles kunne det være behagelig å ta håret en gang iblant.

Da dette var gjort, fant jeg ut at jeg skulle ta en liten tur i byen. Ja, på slike dager i Egersund senstrum, med sin vakre, blå himmel, blågrønne hav og grønne fjell, kan jeg fatt hvorfor mine kjære foreldre heller ville bosette seg her, fremfor i gokken utenfor Kongsberg. Det kan jeg forsovidt mange andre ganger i løpet av året, men spesielt på slike dager i Egersund sentrum.

Mitt neste æren var, som så ofte, på Amadeus (byens eneste skikkelige platebutikk. Måtte den hvile i fred når den nå snart forsvinner). Tre Dire Straits-platekjøp senere, bar det videre bort til undergangen, hvor jeg traff Ally.
Jeg pleier ofte å treffe henne ved denne undergangen, men ikke på en mandag ettermiddag, og ihvertfall ikke med en unge i vognen og en annen ved skjørtekanten. Det siste gjorde jeg ikke heller denne dagen, siden hun hadde bukser, men poenget var at hun hadde med seg søsteren, og hun nådde ca. opp til hvor en skjørtekant hadde vært, hvis da Ally ikke hadde hørt på Coco Chanel, og dermed valgt å skjule knærne sine, som Coco Chanel mente var det styggeste på en kvinnekropp. Det kan Coco Chanel ha rett i, men jeg vet ikke, siden jeg aldri har brukt tid på å studere hvordan knærne er i forhold til resten av kvinnekroppen, som i seg selv sier noe om at knærne ihvertfall ikke er den peneste delen av kvinnekroppen. Men uansett, HVIS nå Ally hadde hørt på Coco Chanel, og ikke brukt skjørt som viser knærne, så hadde lille Emma vært for høy til at hun kunne holde i skjørtekanten uten å bøye seg, og det vil sikkert ikke lille Emma, dermed ville ikke lille Emma vært i skjørtekanten på Ally.
Men hva betyr vel det, siden Ally hadde bukser, mener jeg?

Så, etter en lenger samtale om alt fra søsken til vekst med mer, bar det videre. Jeg skulle avgårde på mitt siste viktige ærend i byen den dagen: Jeg skulle kjøpe mokkabønner.
Nå vil sikkert noen av mine kjære lesere si at mokkabønner ikke smaker godt. Det har de sikkert helt rett i, siden mokkabønner nok har en helt forfærdelig smak, hvis du ikke liker dem. Nei, da smaker de antagelig rett og slett dårlig, om jeg får si det selv. Men nå er jeg laget slik at jeg ikke synes mokkabønner smaker dårlig. Mokkabønner smaker godt, så lenge du liker dem, og det gjør altså jeg. Ja, det var faktisk slik, at jeg på søndag sa til min kjære søster at nå ville jeg ned på butikken og kjøpe mokkabønner. Det kunne jeg ikke, siden butikken ikke selger mokkabønner på søndager. Butikken selger ikke mye annet heller på søndager. Faktisk selger de ingenting på søndager, og ihvertfall ikke mokkabønner. Dermed måtte jeg vente med å kjøpe mokkabønner til mandag.

Men først snakket jeg lenge med to gamle kjente. Ikke om mokkabønner så klart, for mokkabønner er egentlig ikke noe spennende tema, selv om jeg har skrevet ca. to hundre ord om dem, hvis du tar med hele avsnittet. Men det var altså ikke mokkabønner vi snakket om. Vi mimret og diskuterte, og siden vi sto rett ved Kiwi, hvor jeg hadde tenkt å kjøpe mine kjære mokkabønner, kunne hele byen få høre hva vi synes om jenter, film, drikking osv. Men så hadde plutselig tiden flydd, noe den egentlig aldri gjør, men som alle sier at den gjør, så derfor skal jeg ikke si noe annet, siden det ikke er så viktig for meg, så lenge tiden beveger seg fremover. Derfor sa vi hade, og jeg gikk inn for å kjøpe mine mokkabønner, som jeg altså synes smaker godt, til tross for at det nok ikke er så mange unge mennesker som gjør akkurat det, synes mokkabønner smaker godt, altså. Men når jeg så gikk inn på Kiwi for å finne mine mokkabønner, fant jeg dem ikke. Jeg fant mye annet, både IFA, melkesjokolade og brus, men altså ikke mokkabønner.

Dermed var det avgårde til Coop Mega, noe som egentlig aldri skjer. Dere skjønner, jeg er altfor påvirket av anti-Arbeiderparti-meninger, og de fleste som ikke liker Arbeiderpartet, kjøper ikke mokkabønner på Coop Mega, siden det er en link mellom Coop Mega og Arbeiderpartiet. Men så er det nå sånn at jeg hadde satt sykkelen min utenfor Coop Mega, siden jeg liker å gjøre akkurat det. Siden jeg ikke liker Arbeiderpartiet, og dermed ikke Coop Mega, pleier jeg å si at jeg setter sykkelen utenfor Dressmann (samme bygg), som er et mye mer naturlig sted for en som stemmer Høyre å sette den nyvaskede Mercedesen sin. Nå er ikke jeg Høyremann, men Venstre, og derfor satte jeg altså sykkelen, og ikke den nyvaskede Mercedesen min utenfor Dressmann. Men tilbake til Coop Mega. Jeg tenke, at i Coop Mega går sikkert mange gamle damer og handler, som de har gjort siden deres store leder Gerhardsen regjerte landet. Det var en slik en som introduserte mokkabønner for meg. Hun var min bestemor, og var riktignok ingen Arbeiderparti-kvinne, men en KrF'er. At hun ikke heller var Venstre, eller kanskje heller Høyre, kan jeg ikke helt skjønne, men så visste man ikke det man vet idag, og fremdeles er det mange som ikke vet det. Dagfinn Høybråten, for eksempel. Men så vet man aldri helt hva han egentlig vet, siden han ikke liker å si det, etter det jeg vet. Men hva vet vel jeg?

Uansett, siden disse gamle damene sikkert spiste masse mokkabønner, så måtte jo Coop Mega være stedet å få tak i disse, og sikkert kamferdrops også, men det var jeg ikke ute etter, så det var noe jeg først tenkte på i ettertid. Jeg har faktisk tenkt litt på akkurat det med kamferdropsene nå, og kommet frem til at jeg ikke så noen kamferdrops på Coop Mega. Men så lette jeg etter mokkabønner, og da ser jeg sjelden kamferdrops, som sikkert ligger på en annen hylle.

Det jeg derimot så, var kremtopp, siden de var i en lignende pakke som mokkabønner, og lå rett ved siden av mokkabønnene. Det er faktisk noen som tror at folk kjøper mokkabønner fordi de tar feil av de og kremtopp, siden de har så lik pakning. Det skulle vel ikke være så vanskelig, siden gamle damer sikkert bare så vidt rekker opp til kremtoppene og mokkabønnene, og sikkert ofte da tar feil. Mokkabønner og kremtopper ligger ofte helt øverst på butikkhyllene. Det er sikkert fordi barn ikke spiser mokkabønner og kremtopper, men det er dårlig gjort mot de gamle damene, som nok må strekke seg lang etter det de er ute etter, bokstavelig talt. Dette er sikkert ikke så behagelig for de gamle damene, og selv om jeg ikke selv har noe problem med det, synes jeg ikke at Coop Mega, eller alle andre butikker for den slags skyld, skulle ha mokkabønnene øverst oppe. Det var disse damene som bygget landet, og de fortjener respekt. De og Gerhardsen, selvsagt, bygget landet altså. De hadde fortjent respekt uansett om de bygget landet eller ikke, men nå gjorde de altså det, og da bør de ihvertfall få respekt.

Jeg holdt faktisk på ta feil av kremtopp og mokkabønner jeg og, men så grep hjernen min inn, og jeg fikk med meg to pakker mokkabønner. To pakker siden ingen kjøper én pakke mokkabønner. De gamle damene fordi de skal ha en ekstra pakke til sine utakknemlige barnebarn, som sikkert ikke liker mokkabønner, og jeg fordi jeg ikke ville gjøre noe som de gamle damene ikke ville ha gjort. Det kan jeg gjøre andre ganger.

Takk til deg som har brukt tid og krefter på lese deg helt ned hit. Håper du har hatt det like moro med å lese bloggen som jeg har hatt med å skrive den. Og en ekstra takk til min venninne Liv på Sjernarøy (som beklagelig vis ikke heter Sjælerøy, som er mye morsommere å si med dårlig østlandsk akksent), siden det var en av hennes blogger på MSN Space som ga meg ideen.

Takk til alle, vil jeg si. Beklager for at bloggen ble så sykt lang, men jeg hadde sikkert litt vel høyt blodsukker akkurat da. For mange mokkabønner, vet dere...