Av 90 elever på allmenn Dalane kom 6 stykk opp i muntlig. Av disse var alle fra klassen min.
Dere vet hvor dette ender, men jeg skal ikke si noe sånt som at jeg var den siste som ble ropt opp, for det var Aleks. Inntill det øyeblikket trodde han at han slapp. Som naturlig var, ble "Per Arthur" ropt opp først. I engelsk. "Schools in the UK".
Litt av en start på dagen.
Men da satt jeg altså der. Egentlig litt likegyldig ("Ja, ja. Det var ihvertfall engelsk Kunne vært værre"). Men der kunne jeg ikke sitte, og etter all jublingen og informasjonen, gikk jeg ned å lånte engelskboka, igjen.
Bibleotekaren ble litt agressiv da jeg ikke gadd se etter om det fantes bøker om det engelske skolessystemet på skolebibleoteket (hvem i all verden ville hatt gidda til å skrive en sånn bok?). Men jeg tok meg ikke så nær av det, alle vet jo at bibleotekarer hysjer værre enn de biter.
Aleks og jeg (ja Stine, "jeg" kommer etterpå!!!) gikk hjem, siden bussen han skulle ta, kom ca. en time etter at vi var ute i Svartemyrsveien. Timene som kom ble brukt til alt annet enn engelsk, og var ganske behagelige.
Men det kunne ikke vare. Før eller senere måtte jeg få noe gjort, og akkurat nå var "før" mer fristende, slik at søndag ikke ble sammenlignbart med å lese "Norges Lover" i kjedsommelighet (har aldri lest den, så skal ikke si sikkert).
Det går sikkert ann å gjøre Schools in the UK om til et spennende tema. Den kunsten er ikke noe jeg har lært meg.
Da jeg, under arbeidet med eksamen, måtte løpe til å hjelpe far, endte jeg først i en vakker liten krigsdans på ett ben. Denne dansen hadde små innslag av det poetiske, forvrengte ordet "dammit". Nå vil sikkert noen tro at denne dansen er en hemmelig skikk fra den skremmende, og farlige sekten "Vår", men det er det altså ikke. Jeg hadde rett og slett slått storetåa såpass grundig at jeg ikke greide å holde meg til et verdig "hell-ve-te!!!". Her var det dauablod, vanlig blod osv på ett sted. Fikk til og med en del inne i sokken.
Før jeg avslutter dette rene handlingsreferatet, vil jeg takke alle de som har følt med meg og syntes synn på meg. Egentlig misliker jeg å bli syns synn på. Det er bare en eksamen. Ikke et personlig ragnarok. Likevel, det varmer at folk bryr seg, spesielt siden jeg, i deres sted, ville sittet og ledd åpenlyst av de det gjaldt (med mindre min sosiale intelligens sier annerledes. Ja, jeg har en sånn en).
Takk til dere, og farvel.
Post Scriptum: Det bildet er IKKE ekte. Det er Aleks som har satt hodet mitt på en annens kropp.
6 kommentarer:
Vanskelig spørsmål. Kan si meg enig i mye hos mange, men vil nok si at du finner meg sentrum-høyre. Har tro på individets frihet til å bestemme sin egen vei, og ikke bli hemmet av samfunnet. Samtidig er det samfunnets plikt å gi alle sjansen til å lykkes, og ta vare på de likevel ikke gjør det.
Venstre er nok der jeg ender. Tror jeg.
ska du allri komma på msn? eg trenge hjeeeelp...
btw, du ska syns synn på okke få som kom opp..spess mg å mari som haate d.... leie mg asså!!
Jaja, arthur, ingen kom opp hos meg. LUNDEHAUGEN!! Je t'aime lundehaugen.. Det svir? ja.
Lykke te!
Pål, er det bare meg, eller er de en smule greiere å komme opp i muntlig engelsk enn skriftlig matte? Bare nevner det.
Ja da, Hanne Marthe, jeg skal hjelpe. Bare gi meg et ring idag, så skal jeg se hva jeg kan gjøre. Måtte bare få orden på min egen fremføring først.
hehe, nej, det e sant..men eg vett ikkje, di andre hadde jo skule så det gjore ikkje vont då, men timen når me fekk veda det va smertelig.
Legg inn en kommentar