Fridager, jeg elsker livet.

Først beklager at det ikke er oppdatert på en stund. Jeg har tatt ferie en uke eller to.
Er ikke sikker på hvor lenge jeg kan gjøre akurat det, men det går nok

Men uansett. Forrige torsdag var det en fin dag. Ferien var tatt på forskudd, livet var uten bekymringer, og jeg hadde endelig kommet frem til at faktisk var vinterens siste snøfall, den dagen i begynnelsen i april. Med sånn et drittvær som denne boebodde sumpen har hatt i år, tok det meg litt tid å bli optimist.

Så hva skulle jeg gjøre?
Ingen ting.
Utrolig kjedelig, men det var på tide jeg gjorde annet enn å farte rundt på fritidsaktiviteter. Og kjedelig er vel å gå litt langt. Til tross for at entusiasmen min ofte har en tendens til å ta ovehånd, og at jeg f.eks reiser meg for å understreke et poeng, at jeg often har en tendens til å bevege meg i ekstrem fart uten at jeg er det minste stresset, eller at jeg snakker like fort og sterkt som en brølape i paringstid, betyr ikke at jeg ikke kan slappe av.
Tvert imot, det er en kunst jeg er forholdsvis godt til, og det resulterte i en helg med PC, bøker, mye søvn og lite nytte.
Fyttiraker'n som jeg elsker livet.

Men denne idyllen kunne jo ikke vare. Den var aldri perfekt heller, siden Fyrfestivalen, gudstjeneste, pokerkveld (minner de to som skylder meg 75 kr hver) tok masse tid. På mandag var det "Familiens Ære" på storskjerm med halve byen, tirsdag var det husstøvsuging og friidrett, og etter det tok det av. På onsdag kom Eva på besøk, og vi diskuterte verden, været og dietten min (hun spiser kun frukt som snacks, mens jeg bruker hennes besøk som unnskyldning for å ta fra snopeskapet. Jeg har fremdeles ikke dårlig samvittighet av den grunn).
Og idag, denne vakre, skyfrie morgenen som endte i kald vind og skyer, var det hele ved en topp. Da var skulle Martin prøvespille, jeg måtte kjøpe nye CD'er, og jentebølgen slo innover Sandnes.

Stress hele greia, men likevel, verd det. Jeg har jo valgt det selv.
Alt til tross: Fyttiraker'n som jeg elsker livet.