Usammenhengende nedtegnelser fra en ex-VK1'er.

Skolen fortoner seg som en platonisk idé langt inne i en ukjent (og mindre elskverdig) dimensjon. Solen skinner, om ikke hele tiden, så ihvertfall nok til at jeg ikke finner noe påskudd til å sitte inne. Det ender derfor ofte med at jeg blir sittende ute i solen med en bok i fanget, og etter hvert anskaffer meg en kvadratmeter knallrød nesetipp. Badingen og den påfølgende hyppige bruken av lommetørklær og halspastiller. Vennebesøk fra og til nært og fjernt. Det kalles sommer.

Tiden er egentlig inne for den ultimate form for avslapping, og noen slike lesedager sier seg jo selv at det må bli. Men holde meg i ro i nesten to måneder? Ikke helt så. Etter et år med lange, strabasiøs dager på skolen, er det ikke lett å avvenne meg med de fysiske utskeielsene som allmenn Dalane påtvinger sine elever. Hvordan skal jeg egentlig overleve uten milelange korridorhaiker, mine utallige sekkeløft ("Det er den tyngste ryggsekken jeg har vært borti." fritt etter Tor Inge, avdelingsleder), og takket være tastaturet: fingergymnastikk som verden ikke har sett maken til siden Tore (ja du!) tørrtrente Stepmania i kantina? Ikke lett, skal jeg fortelle dere. Som kompensasjon har jeg avløst dem med gåturer med venner (samt et lite innslag av salsa), løfting av min svært så maskuline veske, og forskjellige former for gestikulering under samtaler. Det er ikke i nærheten av å kunne avløse skolens plass i mitt liv, men jeg skal nok komme meg gjennom det uten å bryte ned for mye av muskelkraften som skolen har bygd opp i meg.

I dette øyeblikket er tidens tann i ferd med å bite seg gjennom den andre timen i det nye døgnet. Klokken er nesten to om morgenen. Jeg er en ganske liten bjørn, med ganske liten forstand, i en ganske enorm verden. Og det passer meg fint. Det bryr meg lite eller ingenting om verden fortsetter der ute et sted, mens jeg sitter tilbake uten helt å ha fattet det. Tiden er inne for å glemme fortid og fremtid. Nyt heller øyeblikket. Alt i alt så har du evigheter med fortid og fremtid, mens nuet har du kun ett av. Det nuet var en gang fremtid, og blir så til fortid, men aldri mer skal du oppleve nuet slik det var der og da. Nyt det, fordi det er sommer. Du kan nyte det av alle andre grunner også, men hvis sommeren er et argument for å nyte nuet, så er det ingen som stopper deg fra å bruke det. Det er jo tross alt sommer.