søndag, desember 03, 2006
Tidsklemma
Tiden forsvinner. Sånn føles det ihvertfall nå når julen senker seg over det ganske land. Det ironiske med juletiden er vel hvordan denne roens og fredens tid kan bli slik et kjør. Loddsalg (som jeg aldri gjør, og som jeg derfor har konstant dårlig samvittighet for), skole, korps, friidrett, kor, band, hjem, julegavekjøp, you name it! Det hele handler om å ta valg, men det er ikke alltid en kan ta de valgene en selv ønsker. Av og til må en ofre egne interesser, for den større sammenheng.
Jeg liker ikke situasjonen. En konstant skyldfølelse fordi du ikke får gjort alt, og fordi du må ta valg. Følelsen av at du ikke vil greie å prestere på neste prøve fordi du ikke har jobbet nok med stoffet på forhånd. Huff. Det virker som om tiden min blir slukt opp av et svart hull, og det samme hullet suger kreftene mine ut av meg. Mest frustrerende av alt er vel at jeg kanskje hadde ligget litt mer asur om jeg hadde sluttet å skrive her, og heller hadde kommet igang med fysikken. Men enkelte ting frister mer enn andre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
7 kommentarer:
Jeg sitter i dette øyeblikk på kjøkkenet. Mattebøkene står i en stabel, gjemt bak skjermen min. Vi har prøve på onsdag, engelsk framføring på torsdag, norsk framføring på fredag, konsert til helga, og ny uke på mandag.
Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Og jeg blir mer og mer sikker på at jeg en gang i livet skal flytte til et hus ved sjøen. Skrive sanger og dikt, fiske og sitte rundt bålet hver lyse sommernatt.
Tenkte at jeg ikke var alene om å slite med livet nå rundt juletider ja.
Det huset, og livet ved sjøen høres rett og slett fortreffelig ut! Si ifra hvis du trenger noen å dele husleien med...
enig med at det kan være travelt, men å slite med livet grunnet mangel på loddsalginnsats er vel å ta det litt langt?
no offence!
Godt sagt, Tor Erling. Jeg sier ikke at ugjort loddsalg alene er grunn, men det er en vesentlig del av det, når en tenker på alle de irriterte sjelene som vil komme på nakken min (deriblant Sindre, men viktigere hans far og de andre trenerne mine). Men som sagt: Det holder ikke alene. Det blir bare vesentlig når jeg ellers er for sliten til å gi søren...
jeg skal løpe rundt å selge julenek.. har to prosjekter jeg har hatt siden høstferin var over som skal leveres over helga, som jeg nesten ikke har startet på!.. prøver i bøtter og spann...
ja. og treningssted som ligger 2 timer fra hjemme..
men vi lever.
tiden skal nytes... da sover mann heller enn å la seg stresse..
skulle forsåvidt i dette øyeblikk ha pugget tyske gloser, men akk..
Tenk om man konstant var full av positiv energi! Da ville man gjort unna alle leksene, nådd mye på fritia, vært i god form, og lykkelig hele tiden! Så kunne man gå i hi når sommeren kom. Det ville vært bra for vitnemålet. Man kunne kanskje gå på koffein eller noe. Alle ville småsprunget rundt som maskiner, og vært lykkelige pga. eksamenskarakterene. Hurra..
Skeptisk til det der "hus med sjøen"-snakket... det er ikkje nødvendigvis mykje mindre å gjere sjølv om du bur endå meir usivilisert enn det du allereie gjer...
Ja, eg snakkar av erfaring.
Olaug
Legg inn en kommentar