Bull at Battle Mound

Back to the Continent

2011-09-11T00:50:00.002+02:00

Dear readers. I am not going to try to convince you that this blog is anything but dormant. But like Vesuvius, there will be occasional rumbling and as said volcano did in 79 AD, things here at Battle at Bull Mound may also get rough. Of course, I’ve got no intention of burying cities; it’s not really my cup of tea. France, on the other hand, now THAT is a cup of tea I’ll drink dry (no pun intended, if there is one). In fact, I’m just that Francophile that I decided it was a good idea to break from my studies and go work as a mechanical engineering intern in Annecy in France for a year.

I’m not inclined to promise that I’ll write much, as I’ve broken that promise before. On the other hand, I can say that if I had promised that, I would like to believe I would have no problem keeping the promise this time. I am imagining there will be some of you who finds it necessary to point out that “Arthur, why bother? There is no one who reads your blog anymore!” To those I would point out that, as far as writing or talking without anyone listening concerns, it has never stopped me before.

In The Wee Small Hours Of The Morning

2011-03-28T01:20:00.027+02:00

"Knowledge is night"

Attributed to Professor Abdullah Nightingale by Bluebear in his book "The 13 1/2 Lives of Captain Bluebear"

On this blog, I have on several occations mentioned my relationship to the night. In many ways, I love the night. When darkness covers the land, and the roar of human life is reduced to a whisper, thoughts flow more easily. Some of my favourite texts, discussions and moments in general has taken place or been created in the domain of Nephthys (1).

The reason for this is probably in part due to the decrease in impressions: Darkness hides all those things the mind normally would have been processing. However, the brain does not slow down. Being used to work at full processing power (2) it just keeps going as before. In that it is not good at quickly responding to decrease in demand, ones brain is similar to a specialised assembly line production where the workers are stationary. But unlike manufacturing, your brain does not start downsizing and eventually moves the remaining processing to China. When there is nothing else to do, your brain starts going through your archives. All those impressions and thoughts that's already been catalogued and put away will be re-examined, compared against each other and used to create some new idea.

The increase in ideas that night brings have, in my case, not always been a blessing. As a kid, the mixture of vivid imagination and morbid ideas lead to many a night where I lay awake in fear of monsters, ghosts and other abominations (3) . I feel the need to point out that I was fully aware that none of these creatures existed, but if a fear is irrational, then logics needs to be backed by light, mum and dad. Fat good any of these did when I was too afraid to leave my bed to get help from them.

Years later, now in my early twenties, I have come to embrace darkness as a friend (4) . The feeling of calm is welcome in an otherwise stressful existence, and I enjoy those all too few moments of non-engineering creativity that follows (5) . The night-time calmness makes me feel more at ease and I get as close to a mystic state of mind as I ever get: I feels at peace with oneself and at one with the greater whole. A great friend the night is that grants me such gifts.

Now, of my friends and associates there are probably a few that will raise an eyebrow reading this. They may have seen me in other states at night, some of which differ and sometimes are direct opposites of the calm, quiet and philosophical Arthur I describe. To the people in question I want to make it clear, do not worry, neither you nor I have been hallucinating. To achieve my dark nirvana, several factors have to be in place. One, I need to be relatively sober. Two, I cannot be stressed about something. Three, there cannot be too many people present, as being social takes up great amounts brain processing power. Four, I need to be awake at my own free will. Remove one or more of these, and the night just isn't the same.

Which brings me to why I thought about writing this post. At 0:30 Thursday morning, I found myself lacking both factor two and four. When this happens, I am everything but peaceful and calm. Being hungry, tired or stressed makes me rather grumpy, and two out of three is a bad combo. I was awake because Shun and I were working on our design report, which was due in on Thursday morning. As Shun is the kind of person I would like to maintain on friendly terms with (6) , I was trying as best as I could to suppress the irritation that stress and deprivation of sleep was inducing. I felt as if I was failing. What one self believes one is expressing, does not necessarily correspond to the receiver's impression of what one is expressing. This means that feeling one is suppressing often shines trough even when one is trying to hide it. The result is this cliché dialogue:

"Are you angry?"

"No, I am not."

"Well, you sound angry."

"I said, I am not angry."

"You're definitely angry."

"KNOCK IT OFF, WILL YOU?! I SAID I AM NOT ANGRY!"

I am well aware of this, and as I could hear irritation in my voice, I was pretty sure Shun heard it too. Being aware of this is normally a good thing, but it does not need to be. In this situation, being aware meant I got annoyed over my failure to keep the anger inside, thereby making me more grumpy. It is like a small particle of dust floating through space: It's gravitational pull will pull in more particles, which in turn will produce a larger gravitational pull, and so it will go until it's a black hole that swallows all life in the galaxy.

Luckily, nights are measured in hours, not in millennia.

(1) I found that my allegory, though poetic, was rather obscure, and maybe not even entirely appropriate. Therefore the link .

(2) Whether or not my brain actually ever works at full processing power is, at best, debatable.

(3) Though the at the time I probably would have problems pronouncing the latter, let alone understand what it was.

(4) Not theologically, as I have kept my childhood faith. Certain irrational principles I have maintained even as I voluntarily let cynicism and realism taint my soul.

(5) I'm not with this implying that I have an unstoppable stream of engineering creativity, though luckily, I do have my moments for that too.

(6) He's just an awesome dude. Who wouldn't want to on friendly terms with him?

Fay Dragonsbane's Tale

2011-02-02T11:32:00.008+01:00

Sunday evening, I was texting with a friend from uni. My friend told me she had burned her hand. I asked if it was "a great tale to tell friends and foes alike". Her story was so epic, I decided to write it down in verse. It is this epic poem that this post is all about. I hope for your understanding, as the verse is crude and needs a lot of work if it is ever to be recited at any tavern or inn (at least if the audience is close to sober). It was after all written in a short amount of time, with no further correction. Note that any resemblance in name or person is purely coincedental and may or may not have anything to do actual people or places.

I have been told, I sometimes take jokes too far. This just might be one of those occasions. Enjoy.

Fay Dragonsbane's Tale

Come gather around,

both young and old.

For I have a story,

that needs to be told.

Greater tales?

I vow there are few,

than that of Fay,

who the dragon slew.

Fay was a woman,

from lands far away,

and how she came to England,

I cannot say,

Her hair was like night,

and she didn't stand tall,

but for she who slays dragons,

it pays to be small.

In the heart of London,

this story is set,

and Fay was there with her Pretty,

who was as fair as boys get.

But the dragon of London,

saw them from it's lair,

and took Fay's Pretty,

cause it hadn't eaten all year.

Poor little Fay,

she fell into despair,

cause loosing ones Pretty,

is more than women can bear.

But lucky for her,

she heard of three men.

Who, could with their power,

help her meet her sweetheart again.

She met with these three,

and by them she was told:

“To slay such a dragon,

it takes more than to be bold!”

Drink, game and lie,

one quest given by each.

And against these three men,

that ain't no walk on the beach.

So she drank against the first,

and owned number two.

She told the third one a lie,

and he thought it was true.

The gifts that they gave,

was fit for a lord,

armour and shield,

and a magical sword.

Fay went forth,

armed with cunning and steel,

and found where the dragon,

was preparing it's meal.

Our hero fought the dragon,

and cut off it's head, I am told.

Now Fay got her Pretty,

and also silver and gold.

Happily ever after,

they lived those two.

Of children I am told,

they had quite a few.

Now if you ever believe someone

joy should gain,

then tell them the great story,

of Fay the dragon's bane.

Moving on

2009-12-25T02:30:00.002+01:00

All right boys. Christmas is over, done, finito! Job well done and great work everybody. Now it's time to start the cleaning up and thinking about the next holiday. Hanukkah has, as you all know, been taken care of by the office in Tel Aviv, so there is nothing for us to worry about there. Tim, go get me a coffee. The usual.

First things first. Andreas, that thing you did in Western Europe, "white Christmas", awesome. But see to it that you get some of the guys downstairs to clean it up. Maybe get the temperature up a notch and put in some rain. Is Clause in yet? Oh? Only finished the Nordic countries and Eastern Asia? Who the hell put that idiot on the job? I always tell him to get it all done before midnight, but NO, he always goes on only finishing just before daybreak in Hawaii. Also, there is Only-God-Knows-How-Many ridiculously decorated trees out there. I wanted the usual bonfire, but the boss said otherwise. He's always nagging about recycling, so the trees will be material for the first quarterly rapport this year. Get the paper-mills going.

Someone needs to look into that business of knocking over the pope. Now don't blame yourself over that one Paul. You had no way of telling what was to come, and it could have happened on anyone's watch. Holy old dude is pretty unstable anyway. Just make sure "Pope-bowling" doesn't go all trendy or anything. Tim, what the hell is this? I asked for the usual, and you get me an espresso? Go fetch me what I asked for!

Moving a bit forward: Who volunteers for making sure getting back from holidays will become an absolute nightmare this year? Isabel, you're up for your first big shot? Just remember, after Andreas' success with messing up traffic before Christmas, you gotta think big. Snow, sand, floods, aliens... Hell, I don't care, just be creative.

On to New Year's Eve: Please don't make too much of a mess of it. I know some people loosing limbs and eyes from mishandling fireworks is part of the tradition, but keep it down. On the other hand, make sure there is enough alcohol for everybody. I don't want to see a single sober person on Time Square this year.

Wait a minute, Clause is calling. Yes, hallo Clause? One of the raindeers has a broken leg, you say? We'll send Alex and Pete over with a replacement. They will be there in ten. Bye.

Okay you guys, you heard me. Johnny will get you rifles. You need to let the poor animal out of it's misery. Oh, and we'll ask Arthur if he can make his famous raindeer steak for us again. Where the hell is my latte?

Bath Freshersweek FAQ

2009-10-01T19:46:00.014+02:00

Last time I updated my blog, my location was Toulouse, France. This came to a sad end in late July this year, and the academics of Toulouse could breathe normally again. However, the great wonders of engineering might have eluded me, but not beaten me. I have simply chosen to move the battleground. It is under these back-lights that I arrived at the campus of the University of Bath. Challenges of herculean proportions awaited, and along with fellow students I stood proud and storing while a orchestra, a 1000 strong, played John Williams-soundtracks and angels sang in the sky.

Some critics have doubted my words, and I shall therefore avoid telling of the great battles between good and evil in the epic of Freshers week 2009. However, in an effort to quench your curiosity, I will write an FAQ (Frequently Asked Questions) to give people an idea how the world turned these days in autumn 2009. Bear in mind that it's the questions that's important. The answers can come some other time.

1. Where is Filip?

On the behalf of my readers, I might add: Who is Filip? Filip is one of my flatmates, or so it is written in the official papers. However, so far he has not been spotted on campus, even after extensive enquirers by the all the other inhabitants of the house. Now Filip is the ultimate Man of Mystery, and the little we know of has paved the way to greater legends. He was last seen battling against Chuck Norris for universal domination. You will never need an introduction with Filip: You know it is him at once when you see him. It is widely believed that when Filip arrives, it will be with a great parade, riding a white elephant. It is also widely believed that some of this information came from people who were in a heavily abbreviated state, and/or who were smoking tealeaves. This is unfortunately far more difficult to prove.

2. Which idiot thought togaparty was a good idea in freaking October?

These English and their dressing-up parties. It is never enough to dress as yourself, as you are probably pretty boring. That is sadly enough the truth, so the Freshers in Bath have seen their new comrades in lots of different outfits, from bikinis to togas. The amount of clothing per night varied greatly, and some of the days, it just was not enough. It is not exactly cold outside, not for a Norwegian anyway, but why on earth do you need to challenge fate? There are clothes made to wear in the autumn and Bermuda-shorts or togas are not amongst these.

3. Who the is responsible for the firedrill, and where does he live?

At 08:29 on Saturday morning I was sleeping quietly in my bed in Eastwood. I had been up to about o4:00, and was in desperate need of sleep, since it had not been prioritized throughout the week. I do not remember what I was dreaming, and to be honest, you might not have wanted to know anyway. The moment the clock hit 08:30, something bizarre happened: A high, annoying sound starting slamming into my eardrums, and I immediately woke up. The fire-alarm had started. Knowing I would be heavily fined if I ignored it and went back to sleep, I reluctantly got up. On the other hand, I also knew I had the time to get dressed before I got out. This was not known by many others, so boxers and t-shirts where the majority of the mannequin of the morning. There was a cold wind blowing that morning, and the leader was not afraid of his own voice. He used the time he needed to inform us that this was the only drill of the year, but that it was very important that we reacted if the alarm started. After about fifteen minutes, the angry students had transformed into cold, desperate forms, ready to get into bed. As we were walking back in, I could not help but to find comfort and even pleasure in the misery of the more lightly dressed. I went back to sleep feeling great.

4. Where are all the Norwegians?

-Hello. You are not by any chance Norwegian, are you?
-No...
-Oh, sorry. You see, I'm Norwegian and I heard there should be a couple of Norwegian girls around. I was told to look for someone tall, blond and beautiful.

There is said to be quite a few Norwegians around, but I seem unable to find them. I heard stories of two Norwegians girls, and made the worst pick-up line of all time based on that information. I also heard there was a Norwegian girl in the house next to mine. I did not take actions, as I was not going to go knocking just because of what some drunk teenagers were telling me (I turned 20 this April. Therefore, I now am entitled to patronize teenagers). I did meet two on Friday, and my neighbour was clearly visible in her "russe"-hoodie at the fire-drill. Still, the majority of Norwegians have still managed to elude me. Honestly, I'm okay with that: If I wanted to hang around Norwegians all the time, I should never have left Norway in the first place.

Ventetiden er kommet

2008-11-30T22:17:00.009+01:00

Etter å ha bodd i studentblokk i Toulouse i over tre måneder, har jeg lært meg å godta at vegger ikke på noen som helst måte er lydtette. Synger man, eller spiller musikk høyt, så vil naboen registrere det. Men like fort som jeg lærte meg at naboene hører meg, kom jeg frem til at jeg kun ville bry meg hvis det gikk ut over naboenes nattesøvn. Det fører igjen til Emilie, min fransk-bergenske nabo, kan forvente sang til søndagens morgenkaffe. Denne morgenen derimot, var det min tur til å vokne til toner som strømmet gjennom veggen. Jeg kunne desverre konstatetere at det ikke var Emilie selv som sang, men visste likevel at det kom fra henne. Den andre naboen lager kun dunkelyder (Dette har ledet meg til å tro at han enten er forferdelig dårlig til å bestemme avstander, eller finner genuin glede i å stå og hamre mot en vegg. I Norge hadde jeg forkastet begge forklaringene som ulogiske. I Frankrike er ikke logikk et gyldig argument hverken for eller imot noe som helst.). Sangen Emilie spilte denne morgenen, var Tenn Lys. Advent hadde altså kommet, uten lysestake for min del.

Til tross for religiøs, kulturell og emosjonell tilknytning til juletida, har jeg i år utelatt å få tak i advent- og julepynt. Kun en skål mandariner vitner om høytiden som kommer. Jeg har rett og slett ikke tenkt så mye på å pynte. Julepynt er noe som ligger på loftet, og som man tar ned hvert år derfra. Det er ikke noe man kjøper nytt i tide og utide. Som regel skal julepynt enten forbindes til far og mor eller mine barndomsår. Slik som dompappen jeg laget en gang på SFO for mange år siden, og som jeg fremdeles liker, til tross for at den mer eller mindre bare er to ulldotter med et nesten usynlig nebb. Eller mors julekrybbe, som hun malte en gang for lenge siden, og som nå har hedersplass på spisebordet mellom 1. desember/1. søndag i advent og nyåret en gang. Jeg smiler ved tanken på at Jesusbarnet ikke skal frem før julaften. Slikt kan man ikke kjøpe på Champion eller Carrefour (Franske supermarked. Carrefour selger alt, men mangler minner).

Julepynten er bare toppen av isfjellet på hvor forskjellig årets desember kommer til å bli. Da jeg forlot Norge, endret alt seg. Livet tok en helt annen retning, og dog den var forventet, så kom den brått på. Dette merkes best i desember, da er det mye man forventer å gjøre slik som ifjor. Alle tradisjoner må vike for fransk skolesystem og nye venner. Det blir ikke korpskonserter, julemiddager og samtaler med gamle venner. Det er ingen snø, ingen juleby, og ingen syngende unger med fulle godteposer. Facebook er et av stedene jeg best merker hvor langt vekke jeg er fra livet i Egersund. Ofte ser jeg festbilder hvor fjortisfyll er dominerende, og flaue statuser med stort innhold av forkortelser og orddelingsfeil (Fjortis er desverre ikke en alder, men en tilstand.). Da sitter jeg og tenker over hvor glad jeg er for at jeg drog (Merk: Dette er som regel mennesker som har lagt meg til på Facebook, men som på ingen måter er i min nære vennekrets). Men når bedre venner driver med intern vitsing, og du på ingen måter greier å følge med, da merkes avstanden. Jeg har ikke noe imot det, men det er rart å se inn i en verden som du er glad i, men som du ikke er del av lenger.

Desemeber 2008 kommer til å bli dominert av fransk språk, realfag og nye venner. Disse vennene er jeg veldig glad for å ha, og det er med disse jeg skal skape nye tradisjoner. Jeg gleder meg. Men samtidig er det under tre uker til jeg skal returnere til Norge. Da skal jeg trø inn i det gamle liv og de gamle traisjoner, dog jeg sikkert ganske endret. Jeg gleder meg til å se dere igjen, alle sammen. Ventetiden er kommet.

Good morning Toulouse!

2008-10-19T11:51:00.009+02:00

Hvis du skulle være så heldig at du er i besittelse av en iPod, så kjenner du gjerne vekkerklokkefunksjonen. Det kan virke som et ganske ubrukelig suppliment til en ellers så genial innretning, da man som regel kun assiosierer iPod med hodetelfoner. Slike kan umulig være spesielt gode å sove med, og dermed kan man ikke bruke iPod'en som vekkerklokke om morgenen. Om du derimot har en større høytaler som du kobler iPoden til, gir det pipa en helt annen lyd. Da kan man vokne i til de behagelige toner av Kings of Convenience og Mark Knopfler eller, for de mindre sarte, White Stripes og AC/DC. For min del snakker vi en god blanding av forholdsvis rolig, melodiøs musikk hvor de to første bandene er naturlige innslag. De to siste glimrer overraskende nok med sitt fravær fra "In the Morning", som lista heter. Musikk om morgenen er og blir en fantastisk måte å vokne på.

Men det er som regel slanger i paradis. Problemene oppstår når jeg skal stille klokka til et tidspunkt som er utenom den vanlige skoledagsrytmen. For det første, det er ikke uvanlig at man drar litt for hardt på på hjulet på iPoden. Da ender man opp med å stille tiden en time fram eller tilbake i forholdt til målet. Et uhell skjelden kommer alene, så du ville antagelig endt opp med å stille klokken for langt frem. I tillegg til dette, er den alltid truende problematikken rundt digital versus analog tid. Sier noen til deg at du skal være der halv syv, så er det ikke umulig at man setter 07:30. Det er hardt å leve i den moderne verden.

Nå skal det sies at ingen av disse problemene burde oppstå om man har en alminnelig porsjon vett og forstand. Nå har det seg desverre slik, om jeg har forstått min kjære mattelærer korrekt (Hvilket jeg som regel ikke gjør. Hun snakker fransk.), at der tabbet Vår Herre seg ganske grundig ut da han skapte meg. I så måte er det ikke annet enn forståelig at jeg er litt skeptisk til vekkerklokken min.

Alt dette lå i underbevisstheten min da jeg våknet opp lørdag morgen, fullt overbevist om at vekkerklokken min skulle ha vekket meg for tre minutter siden. Jeg skulle på tur med resten av den norske gjengen på INSA den dagen, og skulle møte opp til den umenneskelige tiden halv åtte faktisk er. Litt irritert, men veldig lykkelig for at underbevisstheten min hadde gjort jobben sin, lå jeg og samlet mot til å komme meg ut av sengen. "Tenk så digg å droppe vinturen og heller bare ligge her noen timer til", tenkte jeg. Men, men, vintur med resten av nordmennene fra INSA var heller ikke til å forakte, så jeg kom meg opp.

Jeg liker å ha god tid om morgenen. Ingenting er som å sette seg å se ut på kanalen med kopp te og vissheten om at jeg kan nyte denne koppen enda fem minutter til før jeg skal avgårde. Derfor sjekker jeg alltid tiden etter at jeg kommer ut av dusjen, slik at jeg ved nøyaktig hvor mye tid jeg har til å spise på. Men noe var forferdelig galt. Hvis mine beregninger var riktige, skulle jeg være klar til å sette frokostblandingen på bordet ca. kl 7:00. Men det var på ingen måte dette tidspunkt jeg i all min forferdelse beskuet. Faktisk viste tiden at jeg var ferdig med i dusjen en halvtime før jeg trodde jeg hadde stått opp. Altså, jeg trodde jeg stod opp 6:30, men nå, når jeg stod og gjorde klar til frokost, var klokken 6:00! En forklaring kunne være at jeg hadde vært rask i dusjen. Dusjen i min leilighet i Promoligis Leilighetsblokk R7 er ikke helt lett å forstå seg på, samt at det lett blir vann utover hele gulvet om jeg ikke er forsiktig. I tillegg til at vann plutselig er blitt en vare som faktisk koster, er dette grunner til at jeg bruker mindre tid i dusjen nå enn da jeg bodde i Norge. Likevel, å være så rask at jeg faktisk beveget meg bakover i tid, er kanskje en lettere overdrivelse. Eneste forklaring jeg kunne finne, var at klokken ikke hadde vært halv syv, men halv seks da jeg våknet.

Lettere irritert er vel den beste beskrivelse av mitt humør mens jeg spiste frokost. Men hva kan man vel gjøre? Jeg la meg ned på sofaen, sov en time. Før jeg sovnet gjorde jeg meg et mentalt notat om å stole litt mindre på øynene mine før frokost. Og hvis noen lurte, så ja: iPoden stod klar til å begynne å spille 06:30.

Bonjour de la part de l'administration.

2008-09-30T18:51:00.009+02:00

Posttørken har stått hardt på her på Bull at Battle Mound i ganske lange tider. Grunnene er mange, blant annet har redaksjonen flagget ut. Lik for skipsredere og norsk tungindustri, ble dragningen mot billigere arbeidskraft, mat og vin altfor sterk for et sartsjelet foretak. Men nå må ikke leserene være redde for at dette skal føre til flere utslipp eller mer barnearbeid (utenom det Arthur Per gjorde før han ble 18). Bull at Battle Mound har alltid hatt klare moralske retningslinjerm. Faktisk hadde vi planer om å opprette en gruppe på Facebook for firma som er for å redde verden. Vi ga det opp da en kommisjon fant ut at det krevde ekstra energi fra vår side (løfte fingre, f.eks), og vi besteme oss heller for å redde verden verden ved å spare energi. Med andre ord: Gjøre minst mulig for å redde verden (og alt annet også forøvrig).

For ikke å dra ut dette enda mer, så har redeaksjonen (les Arthur Per) flyttet, og studerer nå på ingenørhøyskolen INSA, som ligger i Toulouse i Sør-Frankrike, midt mellom Atlanterhavet og Middelhavet. For dere lesere kan dette bety færre poster, siden skole plutselig har blitt hardt, og i tillegg er det litt greit å prøve å være litt sosial fra tid til annen. Ha en fortsatt god dag.

Administasjonen.

Rekesaga

2008-09-08T23:06:00.006+02:00

Det hendte en gang i Rekefjord,

der kom det inn en tråler stor

På en trailer ble reker lastet,

og han fòr avgårde, for dette hastet.

Men sjåførens evner på Sokndals veier,

var ikke slik de ofte pleier.

For ikke hadde han blitt kvitt

de bange etterdønninger, etter akevitt.

Stakkars sokndøler som skjebnen frister,

de vet det vel, for tingene brister.

Han kjørte av veien, den arme kar,

og for tjue tonn reker, på enga det bar.

I grøfta lå vår trailer nå på siden,

og sjåføren visste, at her kom striden.

For utpå enga på Rekeland,

satt styre i Egersund misjonssamband.

Ja, der sto disse fromme, helt til knes,

i tusen reker, du skulle sett deres fjes.

Og dog deres hjerter hos Herren bor,

det var mer hedensk, det de svor.

Så rasende misjonsfolk har du aldri sett,

de tok fra sjåføren, Kristi fribillett.

Så mye hat kom fra de deres sinn,

at Gud Fader selv, måtte gripe inn.

Gud gikk og sjekket i hans herlighet,

turnuslista for hver en profet.

Men på ferie, var alle dratt av sted,

Herren sukket, han visste dette ville skje.

Men det hastet, for fromhet til tross,

nå begynte misjonsfolk og sjåføren å sloss.

Så til slutt fant Fader, han som skulle ta tørn,

det endte med sangeren, Eidsvåg, Bjørn.

Bjørn Eidsvåg sa, sjåføren er bare en mann

og alt i alt, han gjør så godt han kan.

Bruk nå rekene til det som er best,

finn frem smilet, vi skal ha rekefest.

Og festen varte i det lange og det brede,

det var nok av reker for alle som var til stede.

Også de tørste hadde dagen sin,

for den Hellige Ånd spanderte, tretti liter altervin.

Slik er diktet, denne rekeepikk,

dens lære på søndagsskolen jeg aldri fikk.

Men fortsatt er gleden blant kristfolk stor,

hver gang det kommer rekelast, fra Rekefjord.

Etterord:
Jeg var akkurat ferdig med diktet til fars bursdag da telefonen ringte. Det var Thor Erling som snakket. Han forklarte at de skulle arrangere rekefest i Misjonshuset i Egersund. Det var stort opplegg ble jeg fortalt, der reketemaet skulle tas skikkelig på alvor. Men nå trengte de et lite rekedikt, og de to herrene hadde bestemt seg for at hjelpen skulle komme fra meg. Siden diktet til far hadde vært så moro å skrive, så var jeg naturlig nok svært medgjørlig. Selsagt skulle jeg skrive dem et dikt. Det tok meg litt tid før historien kom på plass, men enkelte deler var helt klare.

Jeg kunne ikke la hverken Rekeland eller Rekefjord utebli, da begge er faktiske plasser i Sokndal kommune, som grenser til Eigersund. Lasten med reker var også tidlig med, samt at lasten skulle føre til stor irritasjon blant overraskede mennesker. Lenge skulle rekefesten som fulgte føre til at "på Rekeland er storken glemt. Der kommer barna med lastebil" eller noe sånt. Men det var noe som manglet der. I stede kom jeg til å tenke at det ikke skadet å erte på seg noen av misjonsfolka av den eldre garde. Alt i alt håpet jeg jo at de skulle le, eller rett og slett aldri høre det, men det fikk gå som det skulle gå.

Når alle disse delene var på plass, var det bare å starte å skrive. Det gikk nesten helt knirkefritt frem til Bjørn Eidsvåg entret scenen. Men der slet jeg med ett problem: Hvordan skulle Eidsvåg greie å ende det hele? Det sa seg egentlig selv, for ingen kan vel si at Bjørn Eidsvåg ikke kan stelle istand til fest? Jeg var og så ham og Lisa Nilsson live i sommer, og dog det ikke var moshpit-tilstander blant publikum, var stemningen upåklagelig. Det ble Eidsvåg selv som fikk istand festen.

Håper dere liker resultatet.

PS:
Hvis noen lurer på det med Vår Herres turnusliste, så skal det sies at jeg, etter ett år som vikar i norsk helsetjeneste, har sett resultatet av hvor vanskelig akkurat turnuslistene kan være. All ære til de som sitter og ordner opp i de kabalene.

Stram opp!

2008-07-10T10:51:00.004+02:00

Helt siden russetiden begynte, har treningen vært en nedprioritert sak hos den skrivende herre. Det var russepresteembetet å holde orden på, det var revynummer å øve på og det var fester å angre på. Enda viktigere var prøver, tentamener og eksamener, som endret min livsstil for en periode. Men til tross for denne nedprioriteringen av trening, har ikke forbruket av sukker gått ned. Nei, nå var det plutselig mye å feire, og hvilken bedre måte enn med en stor firkløver? Resultatet av alt dette merket jeg ikke før far, min søster og jeg besøkte Museum of Natural History i London helga etter min muntlige eksamen. På museet fantes det en vekt, og den ville jeg prøve. Du kan tro jeg ble overrasket da pilen beveget seg forbi 80 kg og opp på 84 kg! 80 kg var jeg vant med, men det hadde lenge vært mitt absolutte maksimum. 84 kg var ny rekord og vel så det. Ikke det at jeg tok meg så nær av vektøkningen. Jeg har alltid vært litt av en lettvekter i forhold til mine 187 cm, så noen ekstra kilo skadet ikke. Men det illustrerte litt av det jeg lenge hadde ment: Jeg trente for lite.

Dette medførte, foruten en del squash med søs, at jeg idag gikk med på å melde meg på hos Puls her i byen. Ingrid Julia (søs) hadde lenge ment at jeg skulle bli med henne på spinning. I morges stilte vi opp. Jeg var en smule skeptisk. Jeg ser på spinning som en jentegreie, men ja, ja, det fikk stå til. Jeg fikk ordnet med prøveperiode på en uke, og fikk utdelt Puls-kortet mitt. Det var da min kjære søster spør damen i skranken: "Er det ikke spinning idag?". "Nei, det er 'Stram opp'". Jahaja. DET var akkurat det jeg ville høre. Det var liksom ikke flaut nok å skulle på spinning. Nei, her skulle middelaldrene damer stille seg opp og trene mage-rumpe-lår. Flott. Hvilken fantastisk ide. "Da går jeg heller og trener litt i apparatene" sa jeg forsiktig til søs.
"Nei, nei. Du må bli med" var svaret.

Det er altfor mange mennesker som tenker logisk her i verden. De kan ikke gjøre noe fordi det ikke gir mening. I de tilfellene hvor man likevel velger å gjøre noe ulogisk, er det mange som støtter seg til dogmer og/eller religion. De gjør eller mener noe av prinsipp eller fordi det står skrevet i en eller annen bok. Det er kanskje ikke logisk, men det gir fremdeles en viss mening. De menneskene det er altfor få av, er mennesker som gjør noe nettopp fordi det ikke gir noen mening. Mennesker som sier "Det var en veldig dårlig idé. La oss gjøre det!". Jeg har lenge ment ut at det er min oppgave å prøve å utgjevne litt på dette forholdet. Bare sånn når det passer, naturligvis, og bare hvis det ikke skader andre. Jeg utfører handlinger som i bunn og grunn bare er morsomt fordi det ikke finnes fnugg av logikk i det. Det handler mye om å ikke ta seg selv så høytidelig, og det har jeg god trening på. Det på grunn av det jeg har forklart over, at jeg nikket til min søster, og ble inn på en 60 minutter med 'Stram opp'.

Å gå inn i det rommet var blant halvårets flaueste øyeblikk. Eneste av mannlig kjønn, og selv om damene både så unge og spreke ut, så var jeg fremdeles ikke spesielt høy i hatten. Instruktøren kommenterte at det var hyggelig å ha en "mann" med. Da var jeg takknemmelig over at søs ga beskjed om at det var hun som hadde dratt meg med. Så begynte treningen. I motsetning til mange gutter og menn undervurderer jeg ikke såkalt 'kånetræning'. Disse 'kånene' kan i mange tilfeller banke vettet ut av spinkle universitetsgutter eller ølmagede sofagriser. Det er litt det samme med aerobic (for det var det det så ut til å være på meg) som med volleyball: Det handler mye om hva du gjør det til selv. Jeg har i mine år som volleyballspiller mang en gang fått høre at volleyball er pinglesport, og at man ikke blir sliten av det. Etter hvert tok jeg meg ikke nær av det. De som var størst i munnen var som regel utmerket seg som dårlige spillere. Det går ikke an å stå og vente på å få ballen servert i fanget, og beina fungerer skjelden bra som foretrukken mottakslem. Forbanna "fotball-er-alt-og-det-er-en-av-veldig-mange-grunner-til-at-jeg-er-best-folk".

Vel vitende om at 'kånetrening' var hardt, kunne det trygt sies at jeg kjente en viss frykt der jeg stod. Tenk om jeg skulle slites ut før damene? Det var galt nok at jeg var med, men enda værre skulle det bli om jeg måtte gå før tiden grunnet utmattelse. Lenge syntes jeg det gikk veldig greit.Jeg fikk ikke helt kontropp på trinnene, (trinnene var veldig lette, men jeg hadde likevel problemer), men fikk likevel en grei, men ikke utmattende trening. Da instruktøren ga beskjed om at dette var siste sang, var jeg fremdeles ikke nærheten av den utmattelsen som jeg forventer av en gjennomsnittlig friidrettstime. Det jeg etter hvert forstod, var at siste sang betydde siste sang før styrkedelen. Styrke har jeg trent lite, og det kunne jeg merke. Det tok ikke lange tiden før jeg var utmattet i alle muskler i kroppen. Før økta var slutt var jeg kvalm og svimmel, et tegn på at treningsøkten var av beste slag.

Etter økta spurte instruktøren om jeg synes det var kjekt. Hva svarer du til egentlig til noe sånt? "Ja, hvis du definerer "kjekt" som at det har verket i hele kroppen, jeg føler meg svimmel, og har det siste kvarteret hatt hatt veldig lyst til å springe rett på do og spy?". Trening skal vær gøy først etterpå, mener nå jeg. Du skal gå hjem med en god følelse, og tenke at "Det var vel egentlig ikke så galt?". Under treningen skal det være greit, men kjekt er kanskje litt vel langt å gå, i alle fall for en realist. Jeg svarte "Det var hardt". Det dekket det for meg. Det var da hun kommenterte at dette var det letteste programmet. De hadde andre, tyngre aerobic-program. De programmene får dere neppe noen referat fra her på bloggen min. Sånn til informasjon.

Hilsen en ganske utslitt herre som er svær trygg på sin legning.

Luren

2008-07-01T01:18:00.007+02:00

Lysene er tent. På scenen sitter et dommerpanel og venter på de magiske ord fra kveldens konfransier. Salen er fyllt av et publikum som mangler de aller høyeste forventninger. Lokalavisen glimrer med sitt fravær. Konfransier ber første deltaker om å entre scenen, og forsvinner selv bak det mørke teppet. Ut kommer en lutrygget skikkelse. Øynene er vidt åpne, og han bærer et ganske urovekkende smil om munnen. Han er iført bunad, og i hendene holder han et langt trerør som utvider seg i en kjegleform i den nedre enden. Utifra den korte dialogen mellom dommerpanel og utøver får man videre kjenskap til et lett forstyrret sinn der kun én ting betyr noe: Luren. "For det er ikkje eg så ska spela, det er luren så ska spela". Opptredenen er så som så, men alle speidere kjenner nok igjen reveljen som ble spilles (Stå opp din tosk/gris). En hatt ble sparket av en stokk (En veldig lavt plassert stokk, vel og merke). Da tonene har dødd ut, får dommerne sagt sitt. Men mens de snakker er utøveren mer opptatt av luren, som han hyppig stryker med øm hånd. Så forlater han scenen, fremdeles med lut rygg og et fast grep om instrumentet.

Velkommen til Russerevyen i Dalane 2008, og første innslag av "Dalane VGS Talenter". Det var av et av mange numre i denne ganske vellykkede oppsetningen. Sceneteppe er nå for lengst trukket for. Kostymer og rekvisitter er pakket vekk. Men folk glemmer ikke så lett.

Jeg merket meg ganske fort at mange hadde funnet rollen min humoristisk. Rollen hadde passet meg. Det var egentlig bare å forsterke noen ganske ekstreme sider av min psyke, og totalt ignorere andre. Jeg setter pris på alle de positive tilbakemeldingene. Sjelden står jeg som en skuespiller på scenen, og enda sjeldnere er det en rolle verd merke seg. Men i dette tilfellet fikk det hele en litt uventet konsekvens. Blant mennesker som aldri tidligere har brydd seg om min eksistens, er jeg blitt "Han med luren". Det er en ganske spesiell opplevelse å komme på byen natt til søndag og bli spurt om hvor jeg har gjort av luren. Jeg kan forklare dem at lur er et forferdelig upraktisk instrument å drasse med seg, men lar være.

Egersund er ikke store plassen. De fleste kjenner hverandre, med de konsekvenser dette får. Andreas var lenge "Han med fløytå", og Jan Ivar Petersson, Andreas onkel, blir fremdeles referert til som "Hopp-Jan Ivar", etter en sketsj fra siste del av 80-tallet. Jeg tviler på at jeg skal bli "Han med luren" veldig lenge, da jeg forhåpentlig forlater byen i august, til fordel for en studentby. Jeg sier bare at jeg helst skulle unngått at mine "Fifteen Minutes of Fame" skulle preges av en smågal skikkelse med en helt unik legning.

Happy birthday dad!

2008-06-12T18:38:00.004+02:00

This is the story of a girl

with golden hair and eyes of pearl.

She lived down south, so far away,

but more than that, I will not say.

The girl she had a farther good,

but at what age, the question stood.

Many said, he'll fifty be,

and that's not bad, when you're sixty-three.

For her father's day she to him bought,

with love and after greater thoght.

Some music, on a CD small,

now don't you go and spoil it all.

She was so happy with every song,

and played it herself, all night long.

Back home they waited for her gift,

so she packed and sent, it went so swift.

And so the gift arrived at last,

but sometimes things just go too fast.

Yes, it is so strange, that this would be,

the cover came, but no CD.

The CD is back at the room of hers,

and that's why I wrote this little verse.

And if it doesn't make you merry and gay,

at least you got it, on the day.

Arthur Per Cowie

PS:
Dad's birthday was 4. june, and he did get the poem on the day. I just haven't remembered posting this before now.

Reflections and a bicycle

2008-04-29T22:09:00.009+02:00

There are many perfectly plausible reasons for not liking to cycle in the rain. One of them, for example, is that you have to sing while you're cycling. This leads you to think about "Singing in the Rain" with Frank Sinatra, which brings back the traumatic memories of your aunt Betty's funeral, where the song, like in so many other funerals, was a natural tribute to the diseased. Aunt Betty was the one with whom you had a short, but raging love affair at the age of five. Okay, it might have a been one-way love, which was largely caused by her being an everlasting supply of liquorice, but still, it made an impression of Freudian dimensions.

On the other hand, I dearly hope that this is not a reason you would find yourself confronted with at a regular basis (if it is, then someone needs to go see a psychiatrist). With me, and probably most others, the reason for not liking to cycle in the rain, is that I just don't like to get my clothes wet. Of course, this is also the reason why people generally do not walk around in the pouring rain, but then, at least by walking, you don't get all warm and horrible in your raincoat, as body temperature does not rise too much while walking. I could of course cycle naked, but for some strange reason I generally do not feel like it. It does, however, not have anything to do with any aunt.

Angående Heisenbergs usikkerhetsprinsipp

2008-02-20T01:33:00.018+01:00

Jeg liker å ha rett, men ikke sånn sykelig, egentlig. Kan du gi meg et annet svar, så skal jeg ikke stille det døve øret til. I alle fall som regel. Skulle du for eksempel komme til meg og si at hovedstaden i USA heter New York, kommer jeg nok til å klappe deg litt på hodet og fortelle deg at det nok skal bli folk av deg også en dag, men ikke geograf. Kanskje amerikansk president, bare ikke geograf. Men det er noe annet. Da er jeg veldig, veldig sikker på at svaret ditt er feil. Hadde du derimot fortalt meg at tre bærumsgutter på ferie i Iran hadde blitt arrestert for ikke å bruke hijab, så skulle jeg ikke gått av veien for at det stemmer. Jeg hadde kanskje stusset litt over at ikke politiet der nede hadde merket seg det fettete håret og de ubarberte leggene, men det er jo bare bagateller. Det er da ikke så vanskelig å ta feil av kjønnet til keege "gutter" for oss utenforstående? Jeg er altså ganske åpen for litt spesiell informasjon, egentlig. Men det å være åpen for den, er noe helt annet enn å godta den som sann fakta.

Men det verste jeg vet, er når jeg selv er helt på jorde. Skulle jeg for eksempel komme og forklare deg basisen i Aristotels idélære, nei vet du hva, da hadde jeg blitt en smule irritert på meg selv. Galt nok er det at du, lik Ingrid (i RUK) og annet godtfolk helst hadde sett at jeg aldri nevnte slik tematikk (det er ikke egentlig noe spesielt bra tema med mindre du er på et møte i en Sunday Philosopy Club), men jeg vet ikke engang om det finnes en Aristotels idélære. Platons idélære derimot, den kunne jeg sagt noen ord om. Du skulle nok sett at det var den jeg siktet til, i alle fall om jeg snakket om denne verden som et skyggebilde av idéenes verden.

I denne skyggeblideverdenen, som de aller fleste så selvsikkert kaller virkeligheten (det er egentlig ganske usikkert, da begrepet virkeligheten er temmelig relativ i et filosofisk perspektiv), opplevde jeg i helga en liten glede. Egentlig opplevde jeg ganske mange, store gleder den helga, da kretskorps har den effekten på meg. Men jeg er mer interessert i en av disse små gledene akkurat nå. Jeg snakker om den barnslige gleden av å sende en ganske absurd melding fra en annen persons mobil. Ikke som i noe stygt eller noe. Jeg ønsker ikke såre eller noe i den duren. Bare skape litt overraskelse og uskyldig forvirring. Men tro aldri at jeg gjør det for noen andres skyld. Om det skjer, som i et tilfelle, at mottakeren, eller mennesker i den nærmeste omgivelse av personen, finner meldingene teite og barnslige, så får det egentlig være. Selv når personene er tre år yngre enn meg, så tar jeg sjelden noe slik inn over meg. Jeg sender disse meldingene mer for min egen del enn for andre. Om jeg svarer til ei venninne av Tore noe slik som "Godt spørsmål. Descartes hadde sikkert hatt et og annet å si angående det temaet. Men vil du virkelig diskutere eksistensial filosofi midt på natten?" (Hun hadde spurt Tore om han var i live. Noen har visst større problemer med å takle Karmøy enn andre), så er det faktisk ikke nødvendig at alle venninnene hennes skal finne det humoristisk. Jeg hadde det skitmoro, spesielt da dialogen fortsatte med noen flere meldinger. Selvsagt er det hyggelig at Tore, som da også var eier av mobilen, også lettet på smilebåndet da han så hva som ble skrevet. Men jeg trenger altså ikke tekkes alle.

Uansett, tilbake til Karmøy en sen fredagskveld (eller var det lørdagskveld) at Ingrid ville vite hvorfor moren hennes ikke hadde sendt noen melding til henne. Alt i alt forstod jeg ikke problemstillingen. Hvorfor i alle verdens land og riker skal du klage på at moren din IKKE har spurt etter deg? I min verden har det aldri vært noe snakk om hyppig kontroll. Er jeg vekke på kretskorps eller sommerkurs/leir, så er jeg vekke. Far opererer etter formelen intet nytt = godt nytt. Men Ingrid ville altså vite hvorfor moren hennes ikke hadde sendt melding. Moren svarte henne med en ganske ulogisk slutning. Siden hun var på korpstur, så var hun på et godt sted. Stakkars dame, hun er så totalt uten forståelse for hvor skadelig korps er for mennesker. De er onde organisasjoner som oppfordrer til eksentrisk oppførsel. Et enkelt eksempel på dette er min søster og meg. Min søster har aldri gått i korps. Jeg har gått i korps i over ti år. Min søster sender aldri sære, absurde meldinger fra andre menneskers mobiltelefoner, jeg gjør gjør det ofte. Altså, korps er skadelig! Sterkt skadelig! Fy!

Uavhengig av hva jeg måtte mene om slutningene til mor av Ingrid, følte jeg at Ingrid ikke var fornøyd med svaret, og at det ble liggende en del aggresjon i luften. Denne aggresjonen fikk Ingrids mor helt uforskyldt fikk tredd over hodet. Jeg fant det derfor nødvendig å løse opp stemningen mellom mor og datter ved å sende en liten melding som lød noe slik (merk at jeg aldri gav noe inntrykk av at det var noen andre enn Ingrid som skrev):

Melding 1:
-Ville bare si at jeg er glad i deg, på en svært så lite platonisk måte. Dette på tross av Heisenbergs usikkehetsprinsipp.
Morens svar:
-Og det betyr?
Melding 2:
-På tross av min store interesse for gresk filosofi og kvantefysikk, så synes jeg ikke det er rette tema å ta over melding. Tar det når jeg kommer hjem, ok? Post Scriptum: All erfaring tilsier at kontorrekvisitter ikke bør spises. De er svært næringsfattige.

Husker ikke nøyaktig hva det videre svaret ble, men det var noe om at hun så at Ingrid var i godt selskap. Ingen forståelse av hvordan moren kunne mene noe slikt. Hun hadde fremfor seg et bevis på at korpsturer til nordfylket (som i nord i Rogaland) muligens hadde ca. samme effekt på hjernen som langvarig tedrikking (and that just ain't pretty). Her jeg sitter i kveld er jeg en smule ulykkelig når jeg tenker tilbake. Det stod jo klart og tydelig i meldingen at Ingrid skulle forklare moren sin om Heisenbergs usikkerhetsprinsipp og platonsk kjærlighet når hun kom hjem. INGRID VISTE INGEN INTERESSE FOR Å GJØRE SÅDAN! Men andre ord, mitt løfte kommer neppe til å bli holdt. Ganske trist, egentlig. Hvordan Ingrid kan leve med dette på sine skuldre, det vet jeg ikke. Men det er noe med ungdommen idag. Så unge og sorgløse.

Så, angående alt dette her. Angående det at jeg liker å ha rett, angående keege gutter på ferie i Teheran, angående korpsturer, SMS-er, Platon, Tore, Ingrid og Heisenberg. Jeg skulle bare si at jeg hadde rett. Det VAR Heisenberg han het. Var egentlig litt usikker da jeg skrev meldingen. Nå kan jeg endelig slappe av, selv om Wikipedia mener at det egentlig var Heisenbergs uskarphetsrelasjon det het(likte bedre min oversettelse, får stole på Wiki intill jeg finner en bedre, norsk kilde), og selv om jeg nå ble usikker på om jeg skrev Heisenberg eller Heidelberg i meldingen. Men det er en annen sak. Jeg kan slappe litt av nå.

Så langt går det altså ann å gå rundt grøten.

Why you should never trust smart people

2008-01-28T16:45:00.002+01:00

Min debut som web-tegneserietegner er da endelig. (Klikk på bildet for å få det i orginalstørrelsen). Hentet mye inspirasjon fra xkcd
Basert på en sann historie, men jeg hverken er eller var så ovenpå.
Han varfo ikke dum, bare vant med at jeg snakket sant når jeg uttalte meg. Og jeg sa ifra så han ikke dummet seg ut. Han både var, og er en bra, smart kar.

Myten om gutten som pugget leksikon på fritiden var aldri sann. Jeg hadde ikke engang et skikkelig, oppdatert leksikon i huset før jeg begynte på videregående.

Post Scruptum: Den myten jeg snakker om, døde ut mot slutten ungdomskolen (tror/håper jeg).

Hight Fidelity

2008-01-27T00:07:00.000+01:00

Det finnes de som de siste dagene har vært fullt klar over at jeg skulle en tur til Stavanger på onsdag og møte Eva. Da jeg gjorde avtalen over Facebook, så er det strengt talt ikke så veldig overraskende, men jeg vet ikke helt om jeg ser gleden av å følge mine planer. Egentlig tilsier det at de er i besittelse av slik informasjon, intet positivt. Få dere et liv, eventuelt skriv blogg.

Først vil jeg fortelle Facebookdisiplene at informasjonen viste seg å være galt. Jeg var ikke innom Stavanger på onsdag. Da satt jeg hjemme og øvde til kjemiprøve. For så viktig mente jeg at denne prøven var, at jeg bad Eva (over telefon) om å utsette turen til torsdag. Det er nå slikt at jeg nå befinner meg i siste semester av videregående skole her på Dalane, og da er det nesten litt ok å få gode karakterer. Faktisk så viktig at om du kan utsette en Stavangertur med én dag, slik at du får øvd såpass mye mer, så vil jeg faktisk påstå at det er verd det. Kall meg gjerne geek om du mener det er passende, men det er altså min måte å prioritere.

"Den som venter på noe godt, venter aldri for lenge", hørte jeg en laks, kun iført solbriller, si en gang. Kjemiprøven gikk overraskende bra, for alt jeg vet, dog det er egentlig ikke stort. De andre skoletimene var helt ok, men min oppfattning er i ettertid den at de timene gikk ekstremt fort. Det var med slikt i tankene at jeg satte meg på toget inn til Stavanger halv tre på en overskyet ettermiddag. Jeg ankom litt før hvertinnen min, som visst hadde gått ned til byen. Jeg forstår ikke sånne byfolk. Hva er vitsen å bo et sted der bussen faktisk går jevnlig (altså, mer en to ganger til dagen), når de på død og liv skal gå hele tida? Uansett, Eva møtte meg like ved Stavanger Katedralskole, og viste meg raddiscaféen Consensus.

Med fare for å virke som en kjedelig, kald person, så skal det være sagt at jeg er ingen fri radikal. Kommunismens klasseløse samfunn er like mye en myte som Atlantis, og revolusjon er latterlig i et samfunn hvor folk faktisk har all verdens mulighet til å endre systemet uten hverken vold eller voldsomme protester. Det er faktisk meningen med demokratiet. Jeg er også av den sjokkerende mening at hverken storkapitalister eller kirken er ondskapsfulle mennesker. Med slike tanker surrende rundt i hodet, er det kanskje ikke overraskende at jeg unngikk å snakke for høyt der jeg satt og smakte på en aldeles fantastisk kyllingsuppe. Det kan ha noe med at man ikke skal snakke med mat i munnen, men akkurat det er undervurdert.

Ja vel. Jeg greide ikke dy meg. Jeg MÅTTE fortelle de rundt oss at Kristin Halvorsens første budsjett ikke hadde gått igjennom uten Irak-krigen, og minne dem på at velferdssamfunnet fungerer takket være olje som SV helst hadde latt ligge i dypet. Jeg kunne ikke dy meg til å forsøke å disputere med disse menneskene, som i motsetning til meg ikke stammer, de vet ordrett hva de skal si før det kommer ut av minnen på dem, og de har i bunn og grunn bedre peiling på politikk enn jeg har. Men jeg koste meg likevel. De var hyggelige folk, og den kyllingsuppen var virkelig god.

Da dette var over, kom kveldens store høydepunkt: Hight Fidelity, med Idun. Altså, ikke Idun Industri, de som lager ketsjupen. Nei, vet du hva. Hight Fidelity kan umulig være godt med Idun ketsjup. Enten du snakker om boka, filmen, musikalen eller skuespillet, så finner jeg ikke plass til ketsjup noe sted. Det er nemlig slik i Stavanger at de ikke driver med slikt vissvas som å kalle skoleteaterene sine som Kongsgård teatergruppe eller Svithun Skoleteater. Nei, nei. Her er det Sigun og Merkur, og Idun. Sistnevnte, som altså var de som satte opp High Fidelity, og som hadde Eva som økonomisjef, var Idun. Alltid likt filmen. Så den første gang en gang på barneskolen, og dog jeg ikke helt forstod den, så likte jeg den. Da Pål, Andreas, Einar og jeg så filmen, forstod jeg mer, så det gledet meg at det var akkurat High Fidelity Idun hadde satt opp i år. Det var bra. Eneste minus var at de (av naturlige årsaker) hadde kortet ned litt i forhold til filmen, men jeg likte det. Foruten at storyen uansett er god, så var skuespillerene gode. Jeg koste meg.

Det var en god kveld. Jeg var med Eva og skuespillerene etterpå, og kunne faktisk fra tid til annen bidra til samtalen. Han som spilte hovedpersonen sa "Haua" da han hørte at jeg gikk på Dalane VGS. Men etter denne imponerende starten, dabbet det litt av da han begynte å imitere noe i nærheten av karmøydialekt, i den tro at man snakket slik på Haua. Forresten greide jeg igjen å få det til å høres ut som jeg kjente halve Stavanger. Egentlig kjenner jeg bare noen svært få noen, men alle disse kjenner visst hverandre på forskjellige måter. Opptil flere av de menneskene jeg traff i løpet av dagen, kjente noen av mine Stavangerbekjenninger. Dette rundet av med at Eirik, som gikk i paralellklassen min på grunnkurs, tropper opp på Stavanger stasjon og begynner å snakke med både Eva og meg, som ventet på hvert vårt tog. De skulle begge to på tur med Målungdommen. Spenstig!

Jeg satte meg på toget i ti-tiden en gang. På ørene hadde jeg musikk som jeg tviler på at hadde passet for Thomas (hovedpersonen). Men jeg koste meg, og kunne glede meg over at verden er god mot meg. Sånn generelt, og med en utmerket lydkvalitet.

Matematisk teologi med IKT

2007-12-06T15:43:00.000+01:00

"Stol aldri på en datamaskin du ikke kan kaste ut vinduet" sa en Steve Wozniak en gang. Vise ord, som herved er nominert til å stå på russekortet mitt, da "Life's a bitch, but she's my bitch" ble forkastet av juryen (les: søs). De som har fulgt med på bloggen en stund, kjenner posten fra mars om mine problemer med Acer-PC'en min (klikk her of å friske opp minnet), men jeg har hatt problemer med andre maskiner før det. Første var med den hjemme-PC'en som fremdeles finnes i dette huset. Det eneste forutsigbare med den, er at den går treigt. Til tider må den også restartes en tre-fire ganger før du i det hele tatt kom frem til "skrivebordet". Det har visst bedret seg litt etter at jeg sluttet å bruke den til spill, men, men. En maskin skal tåle spill. Hva er ellers vitsen? Et enkelt regnestykke beviser dette: Definerer tiden t.min 0g t.max, maskin = M, spill = s, moro = Q. Da får du denne integrasjonen:
Finnes det noe som kan motsi slik en formel? Si ifra om dere finner noen problemer med den. For universet trenger egentlig ikke å være bestemt av matematiske formler. Det er bare vi som har valgt å forklare det vi ser som slike. Når man leter etter mønstre, så finner man som regel et eller annet. Det blir vel matematisk bevist det også en dag.

Tilbake til dataproblemer. Datamaskiner er blottet for forutsigbarhet. De er nesten som med jenter, bare at maskiner ikke slår til deg. I dag begynte for eksempel MathCad å svikte. MathCad er det programmet som skolen bruker for å regne ut avanserte formler og uttrykk. Et lite eksempel er integrasjonen over. Denne dagen fant MathCad plutselig ut at det jeg drev med var umulig/ulovlig. Ikke vet jeg hvordan, ettersom programvaren var kjøpt og betalt. Da det skjedde opptil flere ganger, begynte jeg å tenke meg om. Jeg kunne enten velge å gå til data-asvarlig (admin) på skolen, eller be til høyere makter. Jeg gikk for høyere makter, da admin sikkert var utslitt etter mange timer med å avansere i level på World of Warcraft. Måten jeg bad til høyere makter, var å lagre dokumentet som 4.1 PGLTW (Kort for: "Oppgaver delkapittel 4.1, Please God Let This Work). Resultatet var nedslående. Det ga intet resultat. Jeg prøvde nå med å skrive PALTW (Please Allah Let This Work). Det funka, noe som kan bety én av to ting:

Det finnes ingen Gud utenom Allah, og Muhammad er hans profet.
Gud styrer kanskje verden, men i cyberspace er det Allah som regjerer

Jeg er desverre redd for at maskinens uforutsigbarhet gjør resultatet usikkert. Dermed vil jeg si at dette ikke kan brukes som bevis for noe som helst.

Det dere nå har blitt utsatt for, er såkalt 3MX-humor på Dalane Videregående skole. Dere mener kanskje at man må være passe derivert i hodet (passe idiot) for å le av slikt, men dette er bare toppen av isfjellet. Bare vent til jeg finner en gjetningsverdi...

Ro

2007-11-10T17:27:00.001+01:00

Jeg skrev hele den forrige posten fordi jeg sitter her med en varm kopp Imperial Gunpowder. Når jeg puster ned i koppen, viser for en kort tid brilleglassene mine meg hvordan Tåkelandet må se ut, om det plutselig hadde matrialisert seg i TV-stuen vår, vel og merke. Jeg er alene hjemme. Torsdag morgen drog far til Antwerpen i Belgia, og han kommer tilbake fra London på mandag. Frem til da, er jeg alene i huset. Selvsagt er jeg inn og ut. Vennetreff, innkjøp, samlinger. Men hver gang jeg kommer hjem, er det stillhet. Jeg slår på lysene, setter på musikken. Da er det stemning. Huset er ikke lenger et sted for lange samtaler og latter. Det er et sted for ettertanke og ro. De mørke rom (jeg er bare blant lysets barn i religiøs forstand), gir opplysning. Klokken er litt over seks, og jeg får den samme følelsen av ro som om det var midt på natten. En grunn er mørketiden. Den legger en demper på alt, selv imunsystemet mitt, og gir meg tid til å tenke. Jeg hører nå på Mark Knopfler. Rolig, varm musikk for å nyte øyeblikket. Ingenting skjer, og akkurat nå er det slik jeg vil ha det.

Rart er det, men akkurat når ingenting skjer, kan en kjenne på livet, og hvordan det er å leve.

Imperial Gunpowder og brokkoli

2007-11-10T15:39:00.000+01:00

Cald Imperial Gunpowder er ikke tingen. Faktisk vil jeg foreslå at den dagen du prøver det, så sier du til damen bak disken: "Hot Imperial Gunpowder please". Jeg kan ikke gi deg den egentlige grunnen til at Imperial Gunpowder smaker best varm. Faktisk kan det være med Imperial Gunpowder som med brokkoli, at det er jeg som har misforstått. Jeg var nemlig nede på lokalbutikken og kjøpte inn pommes frites, som kyllingfilet-pakken anbefalte meg å gjøre. I samme slengen tok jeg en brokkoli. Da jeg så kom til kassen, og min venn Morten skulle lose varene gjennom en meterlang stripe av gummibånd, skjedde det nesten ventede: Han tok opp brokkolien, så rart på den, så så han rart på meg, før han fikk prissatt den og la den klar til å puttes i plastposen min. "Jeg er alene hjemme" kommenterte jeg. "Jeg kan se det" sa Morten, "men hvorfor da brokkolien?". Jeg svarte som sant er, at jeg liker rå brokkoli i salat. Kunne jo sagt at jeg også liker kokt brokkoli, men var altså ikke slik jeg skulle tilberede den, så jeg fant ingen grunn til å kommentere det. Jeg går nok rundt grøten fra før. Uansett liker jeg brokkoli, og varm Imperial Gunpowder. Jeg er likevel klar over at jeg kan ta feil. Kanskje skal Imperial Gunpowder nytes kald, og kanskje skal ikke brokkoli nytes i det hele tatt. Men det kan jeg ikke ta til meg. Oppskriften på det gode liv trenger ikke alltid være lik for alle.

I falmede sokkelesten

2007-10-25T21:41:00.000+02:00

Har du noen sinne kjøpt et større antall par helt identiske, ensfargede, mørke sokker? Om du er gutt er det strengt talt to sannsynlige svar på dette spørsmålet. Det ene er "Ja. Mange ganger.", eller "Nei, men moren min har." Mørke, ensfargede sokker, enten vanlige eller ankelsokker, vil jeg gjette på at man finner i alle hjem med en andel menn. Disse sokkene er, om jeg får bruke realfagsspråket, konstanten i norske menns klesstil. Du kan bære grilldress eller skinnjakke, skjorte og slips eller selskinnsvest, men under alle menns klesstil finnes det mørke, ensfargede sokker. Den mannen som kom på dette "plagget" (jeg antar det var en mann, da det krever et totalt fravær av kreativitet), burde kunne æres på lik linje med den som oppfant hjulet. De kom begge med en lite spennende ide, som likevel endte opp som fundamentet i hva det vil si å være mann.

Så altså, mørke, ensfargede sokker har du sett før. De er fantastisk praktiske. Du trenger ikke tenke på at den og den sokken passer sammen, og den og den gjør det ikke. Alle (f.eks) 10 parene er identiske, og det er det som gjør dem så geniale. Du kan bruke dem om hverandre. Om en sokk forsvinner i vask, hvem bryr seg? Du har fremdeles 18 andre sokker du kan bruke sammen med den sokken du akkurat tok på deg. Men har du da oppdaget hva som skjer med slike sokker etter noen år? De endrer seg. Det skjer ikke over natten, men sakte, veldig sakte går de fra å være identiske, til å være alt annet enn identiske. De aller fleste dager bryr du deg ikke. Om de er litt forskjellige, så er det vel ingen som ser det. Kanskje er det ikke engang du som klager, men kjæresten eller moren din? Nei, det er ikke så farlig.

Så kommer den dagen da du skal i selskap, og av en eller annen grunn så finner du ut at i dag skal du ha på deg kliss makne, helt svarte sokker. Du tar frem dine nå kanskje 16 svarte sokker, og tar på deg to vilkårlige, men identiske sokker. Eller, vent, nei. Ikke identiske nei. Du prøver to andre, heller ikke de er like. Etter en lenger gjennomgang av sokkene oppdager du at du har 16 sokker, hvorav ingen er like! Og svarte? De er alle nyansker av grå og grå-svart du kunne tenke deg, men ingen av dem ville sett særlig stilige stikkende ut av batmans svarte skinnstøvler. Ei heller dine nypussede finsko.

Grunnen til at sokkene endrer farge, er noe som kalles vaskemiddel. Eksempler er Omo Colour eller Milo. Veldig mange gutter har ingen eller få erfaringer rundt dette stoffet til langt etter at de har flyttet ut fra foreldrene (og selv da er det noen som drar på helgebesøk til mamma for å få klærne vasket). Om dette skylder guttenes latskap eller ren udugelighet, eller om det har med arbeidsfordelingen i familien å gjøre, det får være opp til den enkelte å bestemme. Men det er altså dette stoffet som mor eller far putter inn i vaskemaskinen for at klærene skal bli rene. Altså, vaksepulver er en viktig faktor for at klær i sin helhet, og sokker i særdeleshet, er rene og luktfrie. Vaskemiddel inneholder stoffer som over tid også angriper fargestoffene i tøyet. Det er ikke slik vaskemiddel er ment til å virke, men heller en bivirkning. Det er prisen du må betale for rene sokker. Sokkene blekes.

Men hvorfor er det ikke da slik at sokkene blekes i likt tempo? Fordi du bruker dem om hverandre. Når du ikke holder deg til bestemte par, vil sokkene vaskes ulike antall ganger. Til slutt er det ingen av sokkene som har vært like mange ganger på vask, og du får et ukjent antall sokker, hvorav ingen er like. Sokkeskuffen blir kosmopolitisk.

Noen synes dette er helt greit. Sokkene synes jo skjelden, og om alt går galt, så finnes det jo alltids den andre haugen med sokker. Den med alle de vakre, hvite tennissokkene. Ikke jeg. Jeg kan ikke noe for det, men jeg liker at sokkene jeg bærer ser like ut. Tennissokkene kan jeg heller ikke ty til, da min søster har drevet en lenger hekseprossess mot disse. De er blitt en liten, ubetydelig minoritet i en flertallsdiktatorisk sokkeskuff. Jeg må altså finne en måte å skille mine par med mørke sokker, slik at jeg alltid vasker de samme to sokkene samtidig. Svaret var å kjøpe sokker som ikke er HELT identiske. En hvit stripe på det paret, en grå på det, en rød på det, og vips, jeg vet hvilke to sokker som alltid vil gå sammen. Mitt siste kjøp i den forbindelse, var ukesokkene. Syv par sorte sokker, men med en ukedag gravert på siden av hver enkelt sokk, samt en liten smiley. Dette gjør det hele veldig enkelt. De to sokkene med "Friday" går sammen, altså skal de brukes og vaskes sammen. Fantastisk hva? Det finnes en ekstra fordel med akkurat disse sokkene. Om man glemmer hvilken ukedag det er, så er det bare å bøye seg ned, dra opp buksebenet, og lese av på sokken. Virkelig praktisk.

Nå er det kanskje noen som vil mumle noe om at jeg styrer sokkeskuffen min utifra et apartheid-prinsipper. Det er ikke langt fra sannheten, ettersom jeg skiller sokker utfra farge. Hvite og sorte sokker går bare ikke sammen. Det er mot Guds vilje (står sikkert et sted i Bibelen også, om du kan kunsten å tolke). Enda viktigere (ja faktisk) er det at en hvit og en svart sokk ikke ser bare ikke bra ut sammen. Men det er bare når de er skjuler mine forvokste hobbitføtter (spør Svein Inge hva det skal bety) at jeg skiller på farge. De er alle sammen i en og samme skuff. For om du er hvit eller gul eller svart, er det samme har han sagt. Jesus elsker alle sokker på vår jord.

Den som venter på noe godt...

2007-09-30T22:26:00.000+02:00

Tolmodighet er og blir en dyd. Jeg liker å gi mennesker små påminnelser om akkurat det. For det er nå engang så at i veldig mange tilfeller hjelper utolmodighet svært lite. Du får ikke lønningen din før den tolvte hver måned. Om du så trenger den veldig, veldig, veldig til å kjøpe inn drikke til festen den ellefte, så er det ikke mye du kan gjøre med det. Kanskje kunne du med de rette smøremidlene fått det til om du bodde i Russland, men det er altså ikke tilfellet. En må vente til den store dagen er her. Det er bare sånn det er.

Da skal det sies at jeg skjelden eller aldri har irritert meg over ubeleielige lønningsdager. Nei, i mitt tilfelle snakker vi om nettkjøp. Jeg fikk det for meg her i forrige uke at jeg skulle kjøpe to CD'er, Two Against Nature (Steely Dan), og Thriller (Micheal Jackson). Det går noen dager, og jeg får denne meldingen tikkende inn på innboksen i en av mine tre mailkontoer:

Dispatch estimate for these items: 29 Sep 2007 - 2 Oct 2007
Delivery estimate: 3 Oct 2007 - 8 Oct 2007

HVA? Jeg fikk denne mailen 23 september! Hvordan i alle dager kunne dette være mulig? Jeg ville ha de to CD'ene så fort som mulig, og normalt er Amazons forsendelser i min postkasse å finne etter få dager. Altså sitter jeg fremdeles er uten en fullverdig versjon av Billy Jean på ørene. Trist, om jeg får si det selv. Depresjoner er jeg strengt talt veldig lite utsatt for, og det er heller ikke noe stort problem ikveld, men jeg liker fremdeles ikke situasjonen. Michael Jackson er og blir en tosk. Mannen har på lik linje med store deler av hvite afrikanere på 1960-tallet, funnet ut at svarte visst er mindreverdige enn hvite. Logikken der er vel ca. den samme som blant tilhengere av Che Guevara: Ikke egentlig tilstedeværende. Men uansett, Jackson har da altså videre kommet til den konklusjonen at hvit er tingen, og at det faktisk var vits i å miste all selvrespekt og antydninger til bra utseende i samme slengen. Men husk dette: Michael Jackson er et geni når det kommer til musikk, og jeg har liten tro på at det finnes mange artister idag som kan stå mutters alene på en scene og gjøre et så bra show som den mannen. Bare fordi en ikke liker artisten, er det ikke alltid nødvendig å avskrive musikken. Steely Dan er også genialt band, selv om jeg har blitt fortalt at Walter Becker satt inne for å ha hatt et seksuelt forhold til ei da fjorten år gammal jente i begynnelsen av 1980-årene (dette kan ikke Wikipeida bekrefte). Poenget er at musikken er flott, med både stil og "groove", og har et så perfekt konstruert lydbilde som det er mulig å få det

Det skal altså bli en glede å få den CD'en i posten. Når den endelig kommer, vel og merke.

Det positive med det hele er, at nå kan jeg få lov til å vente. Jeg kan sitte og nyte følelsen av at verden beveger seg sakte fremover, mens jeg venter på disse to kunstskivene. Dager kan gå, og jeg kan føle friheten av å ikke ha noe, men at jeg snart skal få det. Som et lite barn på lille julaften, dog uten all kikkingen og klagingen. Hva mer kan jeg ønske meg?

Jo, å få platene i posten imorgen!
Jeg er visst ikke så veldig flink med slike dyder.

Siste år, siste klassebilde. Grease?

2007-09-17T21:49:00.000+02:00

Det har ikke helt gått opp for meg nøyaktig hva det egentlig betyr, men jeg er russ i år. Faktisk betyr det, at med mindre jeg virkelig går hardt inn for det, så kommer dette til å bli mitt siste år på Dalane VGS. Til nå har jeg gledet meg til den dagen. Tenke seg til, å komme ut i verden, oppleve andre mennesker, andre væremåter, en annen livsstil. Så fantastisk, og likevel, så skremmende. Alt det kjente og kjære ligger bak meg. Hva om jeg ikke blir kjent med noen der jeg kommer? Hva om jeg ikke greier fagene? Hva om jeg går inn i noe jeg finner ut jeg egentlig ikke vil, og så må begynne på ny? Og ja, jeg vil savne Egersund. Menneskene spesielt, men også byen bare fordi det er Egersund. Jeg kjenner faktisk at jeg vil savne Dalane VGS. Kantina, lærere og viktist av alt, eleven, selv de jeg ikke kjenner, ikke liker, eller ikke kunne brydd meg mindre om.

Men uansett, det er en tradisjon på Dalane at VKII skal kle seg ut på klassebildet. Normalt, og også slik denne gangen, så er det et tema som skal velges i god tid før dagen. Og slikt er da ikke så stort problem? Hvor vanskelig kan det være å finne et passende tema som alle er enige om? Svært vanskelig. Det brøt ut åpen krig på forumet på it's learning, og Werner, klassens ubestritte leder og forsvarer av elevene, endte opp med å miste besinnelsen med kraftsalven "Gud bevares, for en gjeng!". Slaget stod i hovedsak mellom historiske personer, romerriket og Roar (altså at alle skulle være Roar Løken-lookalikes. Roar er læreren vår). Historiske personer ble etter hvert skviset ut, så det endte opp i en heftig debatt. Iingen av mine klassekamerater er spesielt militante, men det var nok skrittet før vi satte opp skyttergraver i klasserommet. Heldigvis, takket være hardt arbeid, og tapper innsats fra Werner, så ble det til at det kom til et kompromiss: Vi skulle være Grease/MC. Alle stilte dermed opp i enten Sandy-kjoler og hårbånd eller skinnjakker, stramme bukser og håret fylt med géle eller voks. Resultatet var kult, men skremmende. Kult, fordi det så ganske så gjennomført ut og stilig, skremmende fordi en del av de hårsleikene der (blant annet min egen), ikke burde vært lovlige.

Her er en liten smakebit på hva slags galskap jeg snakker om:

Science without religion is lame, religion without science is blind - Albert Einstein

2007-09-16T23:35:00.000+02:00

You probably knew this already, but I am a Christian, and proud of being so.

I have for a long time kept my theological conceits out of my posts. It is partly because I have found no natural room for it here, and partly because I have had, and still have, no need to defend my beliefs. What I believe, I do believe, even if it is not all out of any Holy script or prophet's mouth. I have chosen to relate not only to trouth as being Earthly, but also, Heavenly. And as such, reason, even though I base large parts of my Earthly life on it, will never fully grasp the grandness of Heaven. Therefore, I cannot find it possible to base my whole existence on reason, even though I find great pleasure in using it. On the other hand, I will never succumb to find truth only through the words of others. I am told that Galilei once said: "I do not feel obliged to believe, that the same God who has endowed us with sense, reason and intellect, has intended us to forgo their use." I agree with this man, and do base parts of my theology on these three; sense, reason and intellect. Sometimes, the answer is inside you. But these are only minor, as the truth, as my theology is regarded, is based on faith, hope and love. Speaks a prophet of love, I will listen with all my might, and are there words of hope in the Holy Script, then I will save them and bring them to others. But if the prophet speaks of hate, and the Script of separation, then they will never find an open door to my mind. No threat will ever change a persons true feelings. Such are my beliefs, and if this makes me ready for the sulphur-pools of Hell, then it must be so. My only hope is that, if I am wrong, Christ will forgive, as he has done so many times before, even though I am, and forever shall be, unworthy of his grace.

Valgnatt

2007-09-11T00:00:00.000+02:00

Jeg er ikke den store autoriteten på lokalpolitikk. Likvel valgte jeg altså ta bussen en den ekstra busstoppen bort, slik at jeg gikk ut foran Eigerøy Arbeidskirke. Inn bar det, og for én gangs skyld var det hverken tro eller sosiale gjøremål som fikk meg der. Tvert imot, det lille siderommet som kjenner seg best igjen med kaffedrøs og ungdomssamlinger, var blitt stemmelokalet. Stor glede var det blant både damene og herrene der da ungdommen (les, meg) dukket opp. Jeg håper for all del det var mer enn én førstegangsvelger stilte opp den dagen, men det får tidene vise. Uansett traff passende nok min arbeidsgiver, Wenche Haffsnes Andersen, bedre kjent som FrPs ordførerkandidat i Eigersund kommune (!!!). Hun hilste pent og viste en annen inn i et avlukk. Mon tro om hun hadde smilt like godt om hun hadde visst hvilke tanker jeg egentlig har om FrP? (viser til posten Melk, feriekolonier m.m.). Det skulle mer enn Birkedals løfter om billig sprit, høyere straffer og fjerning av mopepotter for å få meg til å stemme mørkeblått (noe jeg ikke helt ser at han kunne fått til i fylkestinget, men det funka visst på skolevalget. Fikk litt vondt av FrPs 46% på Dalane VGS). Faktisk satt jeg her idag og frydet meg over at Birkedal selv gikk tilbake, da han stilte som FrPs ordførerkandidat i Stavanger. Jeg stemte Venstre i kommunen, og sørger dermed over de 30 stemmene eller så som partiet manglet for å holde på 3 mandater i kommunestyret. Men den generelle oppgangen nasjonalt likte jeg, så et lite plaster på såret var det.

Uansett. Nå hår jeg og legger meg, og våkner i morgen, og angrer nok på at jeg skrev ferdig denne bloggen, og ikke heller gikk og la meg.

Hverdagsliv

2007-08-27T22:11:00.000+02:00

Det begynte fint. Hverken måner, meteorer eller rånere fra det ytre rom skygget for solen, så da var det som regel ganske solfylt, med unntak når en og annen forsamling vanndråper fant veien mellom meg og strålene. Det vil si, det var ganske store sjanser for at sola ikke skinte på både Kong Salamon og Jørgen Hattemaker, og ofte skinte nok ikke sola på noen av dem.

Jeg hadde vært på skolen, og til tross for at dagen ikke hadde vært så aller værst, var jeg sliten. Helst hadde jeg sett at jeg kunne legge meg nedpå og roe meg, men det var ikke slik det skulle bli idag. I det jeg tok i dørhåndtaket merket jeg at noe var feil. Jeg liker ikke når noe er feil, det er ikke rett. En eller annen dag skal jeg gå og snakke med noen, slik at vi kan få fjernet alle feil. Eneste problemet er at det er så lett for at en fjerner feil feil, og da blir jo alt bare værre. Derfor tror jeg jeg venter til jeg vet hvordan man riktigst mulig kan fjerne alle feil. Så altså, noe var feil. Jeg trådde inn entréen, og fikk med meg et kort, skjærende hyl før alt ble stille. Stillheten var til å ta og føle på, men i frykt for å bli anklaget for å være tafsete, valgte jeg å la være. De hadde gjort det igjen. De forbanna små krapylene. Normalt var de ganske greie med å gjøre, men noen ganger tok de helt av. Jeg kjente raseriet bygge seg opp i meg som når en sjampanjekort gjør seg klar til take-off. Heldigvis greide jeg å forholde meg rolig, og med iskald stemme sa jeg: "Jeg gleder meg til å få en forklaring på dette, potteplante." Planten så ned, litt skamfull, og trakk seg litt vekk fra til skapet. Han hadde sikkert skremt vettet av skoene mine, og da jeg åpnet, så jeg mine svarte og røde rutete sko ligge innerst i skapet. "Heldigvis at det ikke var noe skarpt i nærheten", tenkte jeg "så emo som de skoene er." Jeg gikk videre inn i stuen for å sjekke ut forholdene der.

Ting var ikke bedre der. Den ene lenestolen hadde prøvd å slenge seg i gardinet, men endte opp med å rive det ned i stede. Da hadde gardinet svart med å prøve å kvele lenestolen, uten særlig hell vel og merke, siden de skjelden får annet enn statisk styrketrening. Jeg har sagt det til dem så mange ganger at"Det hjelper ikke bare å henge der. Skal en få dynamisk styrke, må dere finne på noe annet." Akkurat der og da var jeg ganske glad for at de aldri hadde hørt på meg. Stereoanlegget og bildet av han mannen på veggen som hverken søs eller jeg husker navnet på, furtet. De hadde planer om å lage en atombombe i ekte MacGyver-stil, men forsøket hadde gått i vasken. Det var fordi hverken lommekniven eller gaffatapen hadde villet være med, og alle vet da at ingen kan lage noe i MacGyver-stil uten lommekniv og gaffatape. I et desperat siste forsøk hadde de spurt en kjøkkenkniv om hjelp, men resultatet ble en helt konvensjonell bombe. Den hadde de prøvesprengt i mikrobølgeovnen, så der var det bare et stort svart hull. Eneste problemet (for dem) var at stereoanleggets og bildet av han mannens egentlig mål var konfyren, og nå som de hadde prøvesprengt bomben, så kunne de ikke sprenge den en gang til.

Etter at vannkokeren hadde forsikret meg om at hun hadde slukket brannen fra bomben, for så å lage te, kunne jeg sjekke de andre etasjene. Den afrikanske tre-mannen som står ved trappen ned til kjelleren, forsikret meg om at han hadde sendt ned tinnsoldatene mine i for å opprettholde ro, orden og nyvaskede sokker, så jeg gikk opp. På rommet mitt var sverdet mitt i ferd med å inngå forhandlinger med spydet om en midlertidig våpenhvile i stillingskrigen som hadde vart hele dagen. De sivilie tapene hadde vært store, og både søppelkassen og den ene bokhyllen hadde falt i de harde kampene. Nå gjorde sengen min seg klar til mekling, mens skrivebordet, som også hadde fått dype kutt i den ene siden, fulgte spent med. Jeg kom inn, mumlet noe om at det sikkert var mer behov for å blikkbokser enn våpen, og at vi trenger mer gjenvinning, og plutselig var alle tingene på sine faste plasser. Jeg pustet lettet ut. "Dett var dett," tenkte jeg, men bet meg i det da jeg så ut på verandaen. Der stod nemlig TV'en på klar til å hoppe. "Livet er ikke verd å leve mer!" skrek den. "Ingen her i dette huset kommer til å følge med på Glamour og Hotel Cæsar, og det må du bare innse." sa jeg irritert, og ryddet vekk noen småting. Plutselig stilnet jeg, snudde meg mot TV'en og sa "Du har forresten aldri levd noe liv. Du er en død ting, så kom deg tilbake inn i stua som skikkelige folk!"

Togskinner og svidd asfalt i sommervarmen

2007-08-24T18:11:00.000+02:00

Det er ukeslutt i en helt spesiell uke av 2007. Skolens første dager har vært hovedtema i en ellers så vakker tid. Solen har skint på akkurat den samme varmende og behagelige måten som har uteblitt i det meste av min sommerferie. Jeg kan gå i kortærmet skjorte og trekvartsbukser til langt på natt, og dog det det ikke har vært anledning til sådann, så er jeg visst på at det hadde vært mulig med midnattstur med te i slikt føre.

Til tross for at været har vært nydelig hele uka, var ikke ukens høydepunkt noen annen dag enn tirsdag. Den dagen da "fiksede" giren på den ene sykkelen min ikke virket. I frustrasjon over min egen udugelighet som sykkelreperatør, valgte jeg den gamle sykkelen min. Den ble etter en kort tid ganske så tung å sykle på. De har nemlig veldig brede dekk, og enda mer så da den punkterte. Det var ingen dramatisk punktering, for sykkelen var ikke flatdekket før langt utpå formiddagen, så jeg kom meg da til reguleringstannlegen i tide. Jeg hadde ikke vært innom der på en stund, i hovedsak fordi jeg hadde glemt timer tidligere. Skaaland ville ha den endelige sjekken på om tennene mine var i ferdi med å utføre platetforflytninger helt på egenhånd. Han kom frem til at det så bra ut, og ba meg si ifra om noe var galt. Jeg vil fremdeles se kjære Bjørn Skaaland ganske ofte, men det er nok heller i korpssammenheng. Kanskje vi en dag kan skåle over mine flotte tenner?

Tror dere dette var slutten på dagens bruduler, så tar dere skammelig feil. Jeg fant det faktisk nødvendig å fortelle en halvsannhet til mine kjære venner. Jeg sa at jeg skulle opp til trafikkstasjonen for å øvelseskjøre med godeste Carl Georg, også kjent som "gamle Høyen", uten at han er ute av sin beste alder for det. Det stemte da også at jeg skulle kjøre med Karl Georg, men jeg skulle også kjøre med anonyme Hr. Sensor. Det gikk ikke så veldig bra, får jeg si det selv. Jeg hadde kjørt med en annen slik anonym Hr. Sensor for litt over en måned siden, og han hadde gitt meg tommelen ned. Lik Krunk, i "Krunk's New Groove" (den mindre fantastiske, men likefullt festlige oppfølgeren til en av Disneys mindre kjente mesterverk: "The Emperor's New Groove"), var jeg av den formening at tommelen ned, samt et tryss over rubrikken "Ikke bestått". Den gangen fikk jeg faktisk æren av å bli kalt "Livsfarlig på landeveg", uten at jeg dermed kjørte spesielt fort. Jeg fikk faktisk klage på den lave farten på et stykke. Likevel, det var snuplassene mine som gjorde dommen uungåelig, og disse innretningene var jeg fremdeles livredd. Faktisk føltes det nesten som om det Hr. Sensor så denne gangen, faktisk var værre enn det den andre Hr. Sensor så forrige gang. Ingenting stemte, og jeg følte egentlig at det var ren pining, som bare kunne ende i enda en nedadgående tommel. Min egen vurdering av situasjonen viste seg heldigvis å være mangelfull. For den nye Hr. Sensor ga meg tommelen opp! Det vil altså si, jeg har nå lov til å kjøre bil. En sånn med fire hjul og koppholdere også.

Ja, da har vi saken. Jeg kan altså kjøre bil. Det blir ikke så altfor ofte, da jeg ikke selv finner kapital til å anskaffe, og holde i stand en slik innretning. Jeg får likevel låne fars bil fra tid til annen, så for å være på den sikre siden, anbefaler jeg dere å holde dere hjemme. Jeg kjører som en gammel mann med hatt.

Rigth Spirits

2007-08-15T00:30:00.001+02:00

Til tider er nordmenn hysterisk renslige. Ofte er å dusje én gang i uken nok. Vi dusjer hver dag. Med unntak av undertøy blir som regel ikke tøyet skitten etter to dagers bruk, men vi vasker det om igjen og om igjen for det. Ikke at det egentlig funker så bra. Det er begrensninger for hva såpe og vann egentlig kan gjøre av skade på det veldige økosystemet kalt huden. Som regel gjør det egentlig bare alle de små mikroorganismene renere, selv om det er mye bedre enn ingenting. Et av de områdene hvor bakterier, sopp og annet smått trives spesielt bra, er hendene. Av alle de stedene mikroorganismer kunne finne på å danne svære, tettbebygde kolonier på størrelse med Tokyo, så har da faktisk valgt hendene våre. Å bite negler er visst som å slikke doskålen ren. Jeg biter ikke negler.

Jeg har altså kommet frem til at såpe og vann ikke er godt nok, og at hendene er mikroorganismers svar på kystlinjene langs Gulehavet og det sør-østlige Japan. Det har Det Norske Helsevesenet gjort for lenge siden, og det var derfor de innførte spriting av hendene på sine instutisjoner. Sprit, eller etanol, er det ultimate drapsvåpen mot en stor mengde uønskede organismer. Det dreper det aller meste som kommer i dets vei. Såpass blodtørstig er det, at om sprit hadde hatt et eget språk, så skal jeg vedde på at de hadde hatt over tyve ord for "dø" og "drepe". Hadde det ikke vært for at spriten blandes med glyserol, så tror jeg neste den hadde angrepet hendene mine også, og ikke bare koloniene der. Det er den ultimate måten å desinfisere hendene på, uten å skade dem.

På jobb gikk jeg altså rundt med en liten spritflaske på lommen til et hvert tidspunk. For spriting trengtes, da det er uønskelig at vi skulle kunne spre en eventuell smittefarlig bakterie rundt til pasientene. Ofte brukte jeg flasken flere ganger i timen, og påførte dermed mine bakteriekolonier noen aldri så små Hiroshimaer og Nagasakier. Jeg savner den lille flaska. Det passet meg med masseødeleggelse i stor stil, og det uten å dele så mye som ett eneste atom. Nå har jeg måtte ruste ned, og sitter altså her uten annen besyttelse enn den vanlige såpen og vannet. Når jeg da sitter her og tenker tilbake, burde jeg vel egentlig finne glede i å vite at den samme dødelige spriten som jeg hadde på hendene, også er verdens mest brukte rusmiddel. Vi kunne for all del trenge litt desinfisering. Det begynner jo å bli vel folksomt her.

Alzheimers - Nå også light.

2007-08-12T23:13:00.000+02:00

Jeg kan være forferdelig vimsete noen ganger. Det klassiske enksempelet er de gangene jeg glemte å legge fra meg althornet etter korpsøvelsen. I stede for å legge det klart til musikkskoleøvelsen dagen etter, endte jeg som oftest å gå flere kilometer med instrumentet før jeg merket meg at, søren, den skulle ikke være der! Som regel er det kun morsomt. Som den gangen jeg snakket med Andreas i mobilen en lørdags kveld og utbrøt "Vent litt, jeg skal bare finne mobilen min." Andre ganger glemmer jeg viktige avtaler og tannlegetimer. Husker jeg ikke feil, har jeg glemt en en time hos reguleringstannlegen en tre-fire ganger allerede, og fått dermed fått den utsatt med nesten like mange måneder (For at det ikke skal, jeg venter på sjekken etter at man er FERDIG med Jærbanen. Jeg har ikke hatt regulering på år og dag). Jodda. Jeg kan det med å glemme.

Det jeg derimot IKKE glemte, var å stille opp til første dag på jobb sent i juli. Jeg har jobbet på Lagård Bo- og Servicesenter, og der har jeg hatt i oppgave å hjelpe demente. Altså slike som har dratt den der glemmegreia helt ut. Jeg har altså vært en av få gutter på 2 Vest, som det heter i vårt bygg. Koselig plass, med bra arbeidsmiljø. Det med å være gutt, eller mann som de gjerne kaller meg, er har til tider overrasket både brukere og personalet. Hvordan kommer en mann på å ta sommerjobb i helsevesent? Og han skal ikke engan bli lege? Hva skjer? Her er jeg, og det er faktisk flere med meg. Og som regel går det så fint så. Brukerene er forresten som regel de beste mennesker, og jeg får gjort noe som faktisk betyr noe. Jeg hjelper andre, samtidig som regnskapet mitt ikke viser røde tall noe sted. Jobb er jobb, og det vil si at ting går opp og ned, men som regel er det solsiden jeg ser. Det kan bli godt å bli gammel i slikt et land.

Et av de større problemene med jobb, er at den krever at du er oppe tidsnok til å komme deg dit. Hvis dette tindspunktet nå viser seg å være 07:00 om morgenen, så betyr ikke det at du kan være oppe til tolv kvelden før. Nei, skal du ha dine 6-8 timers søvn, må du begynne å legge deg tidligere. For min del så snakker vi helst 21:00-22:00. Jeg skal nemlig opp 05:30. Én ting er at jeg skal på jobb, men jeg ofrer helst ikke morgenritualet mitt for det. Nei, barbering, dusj, frokost med te. Alt skal være der. Det blir ikke alltid te, men alt det andre er på plass. Det må bli sånn. Egentlig så jobber jeg ikke så ofte at det skal være noe problem. Jeg har som regel fått tid til å sove ut en hel fridag etter kun tre dager på arbeid. Ikke slikt nå. Dere skjønner, det har seg slik at i helsevesenet, til tross for all spriten som vi smører utover hendene våre i løpet av dagen for å holde oss sterile, så blir også vi rammet av sykdom. Jeg ble slått ut allerede etter de fire første vaktene, og forsvant en uke med pencelinkur og det hele. Når så jeg var tilbake på jobb, så har andre forsvunnet, og glad som jeg er for å arbeide, så nikker jeg og smiler hver gang jeg kan få en vakt. Det vil si jeg skal jobbe åtte dager i strekk. Det funker ikke når den der 21:00-22:00 leggetiden aldri blir overholdt. Jeg blir rett og slett trett av det. Trett gir mangel på overskudd. Overskudd til å jobbe, skrive, tenke. Akk ja. Det er ikke lett. Men koselig er det, så for all del, det er verd det.

Post Scriptum:
Jeg har av en eller merkelig grunn overskudd til å spille Civilizatin IV: Beyond the Sword. Akk ja, engang geek, alltid geek.

The Withby teashop: Bandtravels/camp -07

2007-07-12T00:50:00.002+02:00

I have not had the pleasure of being a fan of Sting for all to many years. In fact, I was at best in my confirmation year before I understood that giants do really walk on earth. One of my favourites was, and still is, "Englishman in New York". For those of you who are not familiar with the text, the key sentence to why Sting is mentioned in this post, is:

I don't drink coffee I take tea my dear

At the age of fifteen I felt an urge to be able to quote this line from time to time. To do that, I had two tasks to complete. First, I had to make sure I did not start drinking coffee. Not an overall difficult task, as I had no strong feelings for mixing water and burned beans (Although they do smell wonderful). The other was to start drinking tea. Now that was somewhat more of a challenge. God knows I've tried many different dishes through the years. Snails, snakes, dog and even elephant, I believe. But starting to drink tea? That was a new one. Anyway, I did it, and the result was beyond anything I had expected. The project ended up in with a passion for tea in general, and Twinings Earl Grey in particular. I love the hot drink, and none of my friends would ever expect not to be served tea at a visit to the Cowie Residence. Andreas, for example, regards my informal "teaparties" (Quotation, but I've started using the word too) as a must for any of his friends visiting Egersund. Tea is no longer just a drink. It is a way of life.

It was with my little passion in mind that I entered a small shop in Withby last week. It was a tea- and coffee-shop, and I was determined to walk out with some examples of English tea at it's finest. First, I just looked at the boxes, but then I found out that I could buy in loose weight. Suddenly I was asking about that and that tea, and "Please, could I have a smell at that one?". It felt great. This was my kind of shopping! But after just a few different sorts (All too many of the teas were fruity. Passion fruit, mango, apple and the rest did not sound right), I settled for Kenyan High Mountain and the blasting green tea named Imperial Gunpowder. Suddenly I had a reason to get back to beautiful Egerøy Island. Surprisingly, I'd rather stay for some more time in England than we did. The tea could wait. But hey, you cannot dream of what might have been, but rather concentrate on the future. At one point my time in England was at it's end - for this time. I was back home with to small bags of tea in my suitcase. Time had come to put the kettle on.

I write this post partly on request from Simon, a rather unique fellow with a strong liking for not only tea, but also more powerful drinks. He is also the only person I've met who wears a "Yoda's Intergalactic Tour"-t-shirt. Simon asked for a comment on my new experiences with Taylors of Harrogate (That was the brand of the tea), and this is it. He probably had not thought about it as being a theme for a longer text, as he had no knowledge of my digital hobby, but well, I love writing longer text about rather strange themes. I started with the Kenyan High Mountain. I put in all too much, and the result was that the water needed little time to extract just the right amount of flavour from the leaves. A nice thing indeed. Dad and I had it for our evening meal, and both were well satisfied. The Imperial Gunpowder was not not used before the day after. Andreas came to visit, and as always, tea was naturally served. Unlike me, Andreas was well accustomed to the taste of this green tea, and commented that he normally used to teaspoons for one cup of tea. I used four for one litre, but let the water extract flavour as long as it was need to put the taste to it. And so was the time for tasting. My excitement was at a definite peak of the day. Would I spit fire? Would I make loud bangs when I talked? Or would Tom Cruise finally come out of the closet? (As in the direct meaning. I've never doubted that Tom Cruise was anything but heterosexual. There are limits of how much shit homosexual people should have to put up with. Cruise is a good actor, but a Scientologist, nonetheless). No such things happened. It was a nice tea, and I congratulated myself for the good timing. A long conversation waited, and all in all, the day was a good one.

That was it for the day. And if anyone needs a talk, please, give me a call. I'll put the kettle on right away.

First impressions: Bandtravels/camp -07

2007-07-10T23:36:00.002+02:00

I have been out travelling before. My family is of those people who believe that home is sweet only for so much of the year. And instead of having a cottage in the mountains or at the seaside (Not only are they rather expensive, they also tend to bring in a lot of work we do not want), we travel. But the thing about these travels are that a backpacking adventure company (mostly Intrepid), and more importantly, my father, knows what is to happen. I'm just as exited every time, both because of the adventures sights, people and travel will bring. This time, things were different. Of course, I could barely wait to meet both new and old friends. The problem was, I had no idea of what was to happen, or what sights to be exited about. Some days were partly clear, so that my schedule was not entirely blank. Others were big black holes, and so they were to all but our English hosts. Yes, the brightest of you might see what I'm trying to say: Not even our own Norwegian tourleaders knew the program in full detail. Things could have gotten even more exiting than I would have preferred.

The trip started early. I was up a Monday morning, swearing that next time, I'd be in bed somewhat earlier when waking up at 05:00. The journey was okay. Always fun when great people are around, but it still felt good finally to arrive when the time came. The place we were to stay for the next days was a scout-center in the middle of nowhere. I felt rather alarmed when the bus drove over the hilltop, and we saw absolutely nothing. Well, that was not entirely correct, as there where beautiful hills with meadows all over, and a large lake. But nothing, not even the scout-center was visible from the place I'm referring to. We later found out the area's remoteness made it perfect for dogging - sex in cars where the participants where more or less random. If you where tired, you could always sit outside the car and watch. This took place on meeting-places along the route, and most fortunately none of these were in walking distance from the center. Instead, we sat by the fence or at our room and talked, we practiced, and we mingled with the good people we met.

It was a good start, and there was more to come. Have a cup of the and wait. Another post might come, and if not, then at least you will have learned to be a bit more patient. I just hope that the timetable you'll have when my postings are finished, is more filled than what mine was at the start of our journey.

A rather polite hello to the other side of the pond

2007-07-09T00:51:00.001+02:00

Good evening everybody. Or should I say good night? Ruth Iris is sleeping, at least (or, she is on this splendid picture, shot by no other than Pål M. Rake). But not me. No, I'm up doing what I do second best only to sleeping on a late Sunday night or early Monday morning: Blogging.

I have said it before, and I'll say it again. I play French horn in a school brass band, a fact that makes me per definition a bandgeek. To outsiders this might seem like an easy call in life, but it is fact not so. To become a good bandgeek, it is not enough to practise your on instrument, you have a much larger responsibility to think about. A Norwegian bandgeek, for example, has to make sure that on 16th of May, one of the mayor partying days of the year, he or she is relatively sober. If not, the parades on our national day (17th of May) would be lacking some of the grandness and power it normally possesses. Dozens of schoolchildren in ridiculous outfits (also called uniforms), trying to play some old marches and at the same time walk in line, really makes the difference. So, if the elders in the band had an abbreviated evening on the 16th, things might not work too well the next morning. It is though for all of us, but it is a sacrifice we will have to live with.

Another of these responsibilities is to keep up the myths of band camps. We can all thank the "American Pie"-movies for spawning these myths, or at least to bring them to the Egersundians and other ancient communities in Norway. But the Others (non-bandpeople) want more. They want to hear the real stories. So each year at least one greater gathering is needed, from where some juicy tales can be told. This year our quest for new band camp myths sent us over the North Sea, to a strange old island know to many as Great Britain. Halifax was the name of our destination, where Egersund Skolekorps' exchange band has it's nest. And there we stayed for the first week of July, making the most of the limited time a week was able to give us.

This post is not about those tales. It is just my way of saying hallo to whoever of my fellow band geeks who just now is visiting my blog for the first time. Hopefully, a more enlightening post about the trip will be ready soon, but I'm not giving anyone a guarantee. On the other hand, least I can tell you all that that next time I'm talking to some of the Others, I can tell them wondrous stories starting with the words: "And this one time, at band camp..."

Huston, wake up!

2007-06-28T15:01:00.000+02:00

Det finnes få ting som er mer irriterende enn å våkne opp til lyden av en ringende telefon. Svært få ting. Heller ikke vekkerklokker og klokkeradioer er spesielt behagelige, men da har du i det minste bedt om det. Kun i de aller færreste tilfeller er telefonringing velkommen før morgenruitalene er unnagjort. Bedre blir det ikke at, når det endelig har gått opp for deg at DU må ta telefonen da din søster er i dusjen, må springe det du er god for til andre siden av etasjen! Det var slik jeg våknet idag, og jeg likte det ikke.

Noen ganger, som da kjørelæreren min ringte meg og minnet meg på at jeg, i det øyeblikk var skulle vært nede på kjøreskolen, da var det greit. Eller, det var stressende som fy, men jeg fikk i det minste med meg forbikjøringen, og det er da noe. Sånne ganger liker jeg å bli ringt opp tidlig om morgenen. Andre ganger, som da en gammel venninne av mor ringte, kan det være mindre spennende. Det ble en hyggelig samtale utav det, men det er ene og alene fordi jeg er kjent for å åpne øyne og munn samtidig. Men det er med mennesker som likevel er der. Mennesker som sitter i telefonen tar ikke hensyn til at nervesystemet mitt fremdeles er i førstegir, og at de helst vil gå tilbake i fri. De snakker som om nervene mine er på full fart nedover den tyske autobahnen. Det er ikke fordi de ikke ønsker å være hensynsfulle, det er bare det at de som regel sitter der lys våkne, og har gjort det en stund. Hvem skulle egentlig forvente at jeg sover midt på dagen?

Men det er altså sånn, og da liker jeg ikke å bli vekket. Sterkt misliker det, det er det jeg gjør. Angående i dag morges. Det var far som ringte, og han skulle ha tak i søstera, som stod i dusjen. Jeg overleverte hans beskjed til Ingrid Julia gjennom døra, og gikk og la meg igjen.

All This Time

2007-06-25T17:58:00.000+02:00

Jeg er atten år gammel, og om livets rulett fortsetter å spinne min vei, så har jeg ganske mange år igjen. Men akkurat idag var ikke det måten å se det på. I Lyon fant jeg endelig Stings "The Soul Cages", en plate som jeg har lett etter så lenge jeg har lyttet aktivt til musikken hans. Det er vel strengt talt ikke så mange år, men uansett var det flott å få den plata. Men på plata finnes en sang med tittelen "All This Time", og jeg satte meg ned og leste teksten. Ut av den reiste en tanke som jeg selv er kjent med, og som jeg liker å sette meg ned å tenke på, men som jeg ikke hadde tatt til meg på lenge. Det er litt sånn med oss mennesker. Det er mye vi ser, mye vi hører, og mye vi vet, men som vi ikke virkelig tar til oss. Prøv for eksemepel, når du sitter på toget, eller bussen, eller hva du enn reiser med om morgenen, og virkelig konsentrere seg om verden der ute. Ikke se på at ting farer forbi. Konsentrer deg om de enkle ting, om landskapet, eller om det og det huset langs veien, og virkelig SE på det. Det er da jeg plutselig blir klar over hvor flott verden er. Bare på grunn av dette enkle landskapet, som jeg ser hver eneste dag, så kan jeg konkludere med at verden er magisk. Verden tar, og noen ganger så smeller det så hardt at du blir liggende og kave etter luft i lange tider uten helt å ha fatta hva som traff deg, og hvorfor. Andre ganger gir den i overflod, og for hver lille ting, hvert lille øyeblikk av skjønnhet og lykke som du er villig til å stoppe opp for å motta, jo mer gir verden deg. Det er ihvertfall min måte å se det på.

Men tilbake til "All This Time", av og med Sting. Jeg så litt gjennom teksten, og den fikk meg til å ta til meg tanken om hvor små vi er. For vi er små. En av seks milliarder bitte små sukkerkorn som vandrer rundt på sukkerskålen kalt Jorden, som igjen ligger et sted på det egentlig ganske lille tebordet kalt Solsystemet, også videre. Men nei, det var ikke små i rom jeg tenkte. Jeg tenkte heller små i tid. Vi mennesker lever våre kanskje 80 år, og er vel som oftest fornøyde med det. Men tiden har gått en stund før det, og den vil fortsette en stund etter også. Det sies, at hadde du skalert tiden fra Det Store Smellet frem til nå i ett år, så ville Solsystemet oppstått 1. september. Dinosaurene ville ha kommet først på julaften, for så dødd ut kl. 12:00 den 30.12. Homo Sapiens ville ha oppstått kl. 23:50 den 31.12. Det er altså menneskets del av historien (Til nå, vel og merke). Ti minutter av et helt år. Og den tiden har vi på deling. Da blir de 70-80 årene per generasjon ganske så korte.

Så hva gjør det hver enkelt til? Et stjerneskudd i tiden, det er det vi er. Et lite blaff som forsvinner like fort som det er kommet. Og som med oss når vi ser opp på stjernehimmelen en sen kveld, så kan Verden glede seg over det lille blaffet, og kanskje ønske seg noe Verden ikke forteller til noen annen. Men like fort som blaffet kom, så forsvant det, brent opp i tidens atmosfære. Og Verden vil glemme oss, for strengt talt så betydde jo ikke det lille blaffet så mye. Nei, Verden har større ting å tenke på. Galaktiske kollisjoner, supernovaer, sorte hull. Da er det ikke så lett. Hadde du spurt Verden om den husket hvert enkelt lille stjerneskudd neste kveld, så vil den nok si "Nei du. Ikke egentlig. Men det er da ikke så farlig."

Jeg vet ikke hva andre tenker, men for min del så er det så flott som det går ann å få det. Jeg liker tanken på at alle menneskehetens forsøk på å oppnå udødelighet er dødfødte. Ja, vi har prøvd på å bygge monumenter, byer og riker som skal gjøre at vi skal huskes. Dette har vi gjort siden sivilisasjonen først oppstod for ca. 6000-7000 år siden, og det da ikke så lenge. Selv våre største underverker skal slites ned og bli til sand i vinden, akkurat som vi skal bli til støv og jord. Men det er ikke det som virkelig setter noe i meg. Jeg fenges av gleden ved å vite at jeg får ta del i dette, om enn bare det korte blaffet av en tid. Jeg er kanskje uviktig i tiden, men på en eller annen måte så er nuet til akkurat fordi sånne som jeg skal få lov til å nyte det.

Noen vil sikkert si at tankene mine fører til motløshet. Hvorfor bruke tid på å endre verden, når du likevel egentlig er så liten at det er umulig å forandre noe større? Alt er relativt, sier jeg, og tiden er et av de beste eksemplene på dette. For Verden lever jeg i et øyeblikk. Mens i mine øye lever jeg i mange, mange år. Akkurat her og nå, så er det vi som teller. Det er oss det dreier seg om, og vi skal glede oss over det, og prøve å endre vår verden til det bedre. Vi trenger ikke gjøre store ting, selv om også det er fint. For hvert menneske vi gleder, så rekker vi egentlig ti til. Det er en kjedereaksjon av godhet, "...for det er Himmelen så full av at det har svært lett for å spre seg" (Jostein Gaarder). Det viktige er altså at vi tar oss av idag, tar oss av den delen av historien som vi er herre over her og nå. "Morgendagen vil bekymre seg over seg selv", som det står skrevet i Bibelen. Og fortiden er det lite vi kan endre på uansett. Men som far sa det, "Selv om vi bare er et sandkorn på straden det hadde ikke vært noen strand uten sand". Vi er ikke uten betydning.

Så jeg sier som i forrige post: La oss glede oss over dagen idag, over nuet. Glede oss over den lille tid vi er blitt gitt i dette store maskinen kalt Verden. Og det er ganske stort, bare det.

Usammenhengende nedtegnelser fra en ex-VK1'er.

2007-06-25T00:09:00.000+02:00

Skolen fortoner seg som en platonisk idé langt inne i en ukjent (og mindre elskverdig) dimensjon. Solen skinner, om ikke hele tiden, så ihvertfall nok til at jeg ikke finner noe påskudd til å sitte inne. Det ender derfor ofte med at jeg blir sittende ute i solen med en bok i fanget, og etter hvert anskaffer meg en kvadratmeter knallrød nesetipp. Badingen og den påfølgende hyppige bruken av lommetørklær og halspastiller. Vennebesøk fra og til nært og fjernt. Det kalles sommer.

Tiden er egentlig inne for den ultimate form for avslapping, og noen slike lesedager sier seg jo selv at det må bli. Men holde meg i ro i nesten to måneder? Ikke helt så. Etter et år med lange, strabasiøs dager på skolen, er det ikke lett å avvenne meg med de fysiske utskeielsene som allmenn Dalane påtvinger sine elever. Hvordan skal jeg egentlig overleve uten milelange korridorhaiker, mine utallige sekkeløft ("Det er den tyngste ryggsekken jeg har vært borti." fritt etter Tor Inge, avdelingsleder), og takket være tastaturet: fingergymnastikk som verden ikke har sett maken til siden Tore (ja du!) tørrtrente Stepmania i kantina? Ikke lett, skal jeg fortelle dere. Som kompensasjon har jeg avløst dem med gåturer med venner (samt et lite innslag av salsa), løfting av min svært så maskuline veske, og forskjellige former for gestikulering under samtaler. Det er ikke i nærheten av å kunne avløse skolens plass i mitt liv, men jeg skal nok komme meg gjennom det uten å bryte ned for mye av muskelkraften som skolen har bygd opp i meg.

I dette øyeblikket er tidens tann i ferd med å bite seg gjennom den andre timen i det nye døgnet. Klokken er nesten to om morgenen. Jeg er en ganske liten bjørn, med ganske liten forstand, i en ganske enorm verden. Og det passer meg fint. Det bryr meg lite eller ingenting om verden fortsetter der ute et sted, mens jeg sitter tilbake uten helt å ha fattet det. Tiden er inne for å glemme fortid og fremtid. Nyt heller øyeblikket. Alt i alt så har du evigheter med fortid og fremtid, mens nuet har du kun ett av. Det nuet var en gang fremtid, og blir så til fortid, men aldri mer skal du oppleve nuet slik det var der og da. Nyt det, fordi det er sommer. Du kan nyte det av alle andre grunner også, men hvis sommeren er et argument for å nyte nuet, så er det ingen som stopper deg fra å bruke det. Det er jo tross alt sommer.

Mr. Moustache has left the building.

2007-06-14T00:09:00.000+02:00

Mens noen spekulerer i hvilke fag de forskjellige kommer opp i, er det andre som har hatt en unaturlig sterk interresse for mitt utseende. I Peru gjorde jeg nemlig noe som har sendt sjokkbølger gjennom vårt lille bysamfunn: Jeg anla en liten bart, samt en centimeterbred skjeggstubb fra leppa og ned på haka. Dette var visst sensasjonelt, spesielt på et sted hvor kles- og hårkodene er såpass innstempla i folkesjela som her. Få hadde prøvd det samme og kunne gått med hevet hode etterpå, ihvertfall når resultatet viste seg å bli i beste fall, tynt.

Reaksjonene uteble ikke. En kamerat mente det var "Det kuleste jeg hadde gjort på ti år". Sier litt om hvor kjedelig jeg er, men, men. Håper det bare var stilmessig ment. Andre greide ikke annet enn rygge et skritt bakover når de så meg. Mine kjære korpskolleger, deriblant dirigent Signe Marie, Andreas Petersson og de ellers så koselige småjentene, fant det best at de måtte innlede et aldri så lite korstog mot mitt siste påfunn. Jeg fikk også, for første gang i mitt liv gitt kallenavn som ikke døde ut med det samme: "Bartur" var korpsfavoritten, mens "Mr. Moustache" var skolefavoritten (Samt min egen favoritt. Bartur har jeg visst eksisterte lenge, den var bare for patetisk å bruke. Fremdeles så, men nå gir den da mening). Noen mente jeg slo et slag for retten til ulighet i et ellers så monotont skolebilde (synes fremdeles Erik, aka "Hattegutten" skal ha en mye større hyllest for dette enn meg), mens andre mente rett og slett at det ikke var noe å sanke damer med. Dem om det. Jeg har ikke helt fått med meg at en glattbarbert hake har gjort under før, og tror ikke det vil gjøre det igjen.

Det har vært en fin tid. Jeg har trivdes med bart og skjegg, og generelt har det ikke gitt noen dårlig ettersmak. Men nå er jeg lei. Det er stress å stå opp om morgenen og være ekstra påpasselig med barberhøvelen, slik at skjegget ikke skal bli skjevt. Jeg har faktisk lenge tenkt på å få gjort noe med det, men ettersom det har vært et ikke ubetydelig (men dog godsinnet) press på å få barten og skjegget fjernet, så fant jeg det nødvendig å beholde det litt til. I ren og skjær trass. Jeg LIKER å vise min litt skjeve langefinger til en verden som ønsker å bruke press til å endre mine valg. Mine valg er og blir mine egne, og nå har jeg altså valgt å forlate verdenen av skjeggtrimmere og barevoks (ikke at jeg har burkt noen av dem, men jeg hadde altså muligheten). Så når jeg nå kl. 09:00 denne morgenen kan sitte med skjegget i postkassa, så kan det på ingen måte taes bokstavelig lenger.

En skriftlig presentasjon av et svært muntlig evne. Med 20 minutters forberedelsestid.

2007-06-13T23:16:00.000+02:00

Denne gangen er det ikke spekulasjoner. Jeg snakker ikke "muligens" eller "kanskje", her sitter jeg med fakta. Jeg kan ikke måle det, men jeg viser til bedrevitende mennesker. Deriblant Roar Løken, Maria Myklebust (a.k.a. MAMY) med flere. Imorgen er ikke spørsmålet OM jeg kommer opp, men I HVA. Og sammen med meg er det mange som skal i ilden. Litt som på en vakker dag ved kysten av Normandie, på en dag som gjerne bare omtales med det besnærende, og svært så mystifistiske navnet D-dagen, skal tusener av unge mennesker kaste seg ut i en større utfordring de ikke kan sette på lista over årets beste øyeblikk. Nå skal det sies at de unge mennesker ved Normandiekysten faktisk hadde en smule større sak å kjempe for, og med rette vil bli høyere hedret for sin innsats enn det vi som stiller opp imorgen vil. Men for de av oss som av en eller annen absurd grunn ikke passet til militærets elitestyrker (Bare fordi jeg ikke kunne lese noen bokstaver på en liten avstand. Rare greier), så er nok de kommende dagene de hvor det vil flagre som best om ørene våre i år. Jeg snakker om at vi får beskjed om hva vi kommer opp i i muntlig eksamen imorgen. Ikke veldig morsomme saker. Men som Cuzco så poetisk sier det i Et Kongerike for en Lama: "Eg er eit steinras og du skal færa med meg. Ikke denna gangen nei!". Vi overlever nok, det skal vites.

Ingeborg

2007-06-08T19:45:00.001+02:00

Jeg har ingen nære venninner som heter Ingeborg. Veit ikke hvorfor, men det ble altså slik. Ingeborg kom seg liksom aldri helt inn i min naturlige vennekrets, og ærlig talt, så trur jeg ikke hun prøvde veldig hardt. Ikke jeg heller, når jeg tenkte meg om. Det falt seg liksom bare så naturlig at hun ikke skulle det. Istede har jeg både to Eva, og noen Stine, og til og med ei Kristi. Jeg har også andre, men det falt nå like naturlig å ta med akkurat disse, som det falt å ikke ta med Ingeborg. Hva har jeg lært av dette? Ingeborg passer visst ikke helt inn, ser det ut til.

Jeg må nok forklare ett og annet, men ikke nå.

Idag stod jeg opp til vanlig tid. Skolen ventet, og da passet det dårlig at jeg hadde lagt meg så sent som halv ett om natten. Jeg stod opp, og greide akkurat å få tilbake nok syn til å nyte utsikten ut stuevinduene før jeg smatt inn på badet. "Du og du, hvilket vær!" sa jeg, og merket meg hvor forferdelig lik ei gammal egersundsdame jeg hørtes ut som. Men jeg kunne glede meg over at det ikke trengtes annet enn kortærmet skjorte, trekvartsbukse og sandaler for å gjøre klesveien komplett. Fine saker.

Kvelden før hadde Kurt, Pål og jeg vært ute i Bjerkreim og bada og grilla, samt sunget og lyttet. Det var lite slikt som ventet meg. Nei, matte med Trygve Frøyland kan på ingen måte samenliknes med noen kombinert bade- og grilltur. Men det var da ikke så galt. Mest eksamenssnakk, og fort gjort. Film i samfunnslære, for så å gå ut i solen og flittig gå gjennom det siste stoffet i boka. Det var en ganske rolig dag, og etter å ha øvd på en mulig fransk muntlig eksamen, så var det hjem. Fine dagen. Til tross for at jeg sitter her og prøver å lirke det ut av meg, husker egentlig ikke hva fredags ettermiddag hadde å by på (når dette skrives, er det natt tirsdagen etter), men godt var det nok. Til middag var det grilling ute, så den gastronomiske delen, samt hvordan måltidet ble inntatt, var gledelig.

Men hva har så dette med Ingeborg å gjøre? Ingeborg er en sang av Vamp. En skikkelig sommersang, som var den jeg valgte å begynne sykkelturen torsdags morgen. Og det jeg altså ville si med denne egentlig ganske kjedelige bloggen er, det er sommer. Stemningen i sangen er noe av den samme som hele livet nå fylles med. Den glade, problemfrie Og hvor flott er vel ikke det? Jodda. Jeg er forkjøla og vond i halsen etter torsdagens bad i Bjerkreimsåna, men hva gjør vel det så lenge det er sommer?

PS: Skal sies om det bildet helt øverst: Det er fra niendeklasse engang, trur jeg. Dengang da mine venner så en smule anderledes ut enn idag.

Ma sœur, Lyon et l'alcool

2007-05-29T23:03:00.000+02:00

Hvor har frøken Cowie vært det siste halve året, har sikkert mine kjære lesere spurt seg om og om igjen. Vel, nå har det seg slik at det finnes veldig mange slike. Noen kjenner jeg svært godt, en del søskenbarn ved slikt navn, samt en del andre familimedlemmer. Det finnes også en god del andre briter rundt i verden med slikt navn, med eller uten familierelasjoner. Faktisk fant jeg ut at bare på Facebook er det en evighet med Cowier, og et utall av dem virka som frøkner (en del av dem var såpass pene at det var verd å ta kontakt. Noe galt i å gå etter sin femtitusendtrehundreogtrettisyvendemenning?).

Men da var det tilbake til den frøken Cowie jeg antar mine lesere spurte etter, var min kjære, store-men-likevel-tretten-centimeter-kortere-søster. For dere som ikke leser bloggen hennes kan jeg fortelle dere at hun har lært seg fransk i Lyon (Dere andre visste det for lenge siden). Jadda. For oss som for ikke mange ukene priste oss lykkelig for at vår siste franskprøve var over, kan dette virke vanskelig å forstå. Men bra er det visst, og hun har kost seg. I helga var det derimot slutt, og far og jeg stakk ned for å hente henne. Der traff vi hele hennes franske verden, og jeg fikk smaken på å ta en del tid i Republikken. Virkelig moro, særlig når jeg selv måtte snuble meg gjennom gebrokken skole-fransk for å gjøre meg forstått.

Mitt inntrykk av Lyon? Pen liten by (Kjernen, som er det offesielle Lyon, er ca. 450'000 innbyggere. Med megn snakker vi over en million), med flotte hus, behagelige gater og flotte mennesker. Franske kvinner kan det der med å kle seg bra, selv til hverdags. Nei, jeg snakker ikke russiskliknende minimalisme (Noe annet hadde jeg ikke innrømt her). Bare om å gå litt finere, og litt mer feminint og egenartet enn de uendelig monotone motene her i området. Du kan faktisk se forskjell på to jenter uten å studere nøyaktig hvilke nøyanser av lyse pastellfarger de går med. Dette kommer jeg til å få mye tyn for, garantert. Men etter noen dager i Lyon så har altså dette slått meg. Tro meg eller ikke.

Maten var også noe å skryte av. Frokost, lunsj, middag. Ikke ett eneste måltid hvor jeg ikke likte kokkekunstene. Vertsfamilien til søs gav oss et gastronomisk høydepunkt, det samme gjorde Ingrid Julias yndlingsrestaurant. Jeg elsker mat, og der nede er det mange med samme syn. I motsetning til meg kan disse folka lage saus.

Så kom hjemreisen. Tirsdag morgen var det hjemover. Grei tur. Eneste grunn til at jeg nevner det, er tax-free'en på Sola. Jeg fant ut jeg skulle kjøpe et par flasker vin, og fylle opp kvoten. Jeg kunne sikkert hatt med meg en del fra Frankrike, men det gjorde jeg altså ikke. Hvorfor? Desverre kan jeg ikke si det var fordi jeg ønsket å være lovlydig. Ei heller fordi jeg var redd for å bli tatt. Nei, det var rett og slett fordi jeg tidvis så for meg Karl Ivar og Eli som går gjennom tollen etter Spania-ferie. Jadda, dere fatter hva jeg mener. Jeg klarte ikke tanken på å bli slik. Rett og slett for harry for meg.

Saus

2007-05-24T21:36:00.000+02:00

Basert på en sann historie (replikkene er ikke ordrette, og noe handling er tatt vekk):

Roller:
Arthur(APC):
Høy, tynn, brunt, stritt, kort hår og brune øyne. Liten bart, ikke samlet på midten. Minimalistisk flippskjegg. Langærmet, rutete, åpen skjorte med t-skjorte under (Sort eller hvit. Gjerne kjøpt på konsert). Mørke dongribukser.

Andreas(AP):
En del lavere, krøllet hår. Uflidde skjeggstubber som nok ikke synes fra salen likevel. Husker ikke klesveien, men sannsynligvis nøye gjennomtenkt, med unntak av sokkene, hvor han gjerne har to forskjellige farger/fargenøyanser.

1. Akt:
Kjøkken med store vinduer i sveitserstil. En benk som går fra vegg til vegg, med dobbel vask under vinduene. Konfyr på høyre hånd (fra salen), vendene mot kjøleskapet på motsatt side. Et lite stereoanlegg med høytalere oppe under taket, ved vinduet. Masse skap langs veggene, vannkoker og mikrobølgeovn rett ved konfyren. Noen gryter står klar til bruk, og laksen ligger til tining. Et stekrebrett med aliminiumsfolie lagt klart. Allerede smørt med rapsolje. En gryte med poteter står allerede under oppvarming. Inngangshallen tas ikke med. Arthur åpner døren ved kjøleskapet, som egentlig går ut mot gangen.

Arthur: (Åpner døren) Velkommen Andreas. Jeg har ikke begynt å lage maten, siden fisken ikke er helt tint.
Andreas: Ok.
APC: Det gikk greit idag?
AP: Jodda. Gjorde da det.
APC: Godt. Jeg er litt spent på dette her. Har aldri laga laks før. Noe spesielt å måtte lage mat selv, nå som far er i Athen med jobben frem til onsdag.
AP: Så det er der han er? Ja, jeg er også spent, men jeg spiser det meste.
APC: Der ser laksen tint ut.
(Arthur legger laksen i stekebrettet, og drysser på salt, pepper, og annet krydder som han har hentet i skapet over konfyren. Så legger han fisken )
AP: Kan jeg hjelpe til med noe?
APC: Lage salaten? Du kan det, ikke sant?
AP: Nei...
APC: Nei, ok. Det er vel egentlig det ENESTE jeg kan, så her.
(Arthur tar ut agurk, tomater, aspargis og appelsin)
APC: Her.
(Hver holder på med sitt)
APC: Andreas, det der er en brødkniv. En skjærer ikke grønnsaker med brødkniv.
AP: Jeg vet det, men det var den kniven som lå her.
APC: (åpner en skuff, og tar ut en mindre kniv) Her. Bruk denne.

Maten skal stå og koke i 20-30 min. Gjerne litt kjedelig for publikum og bare sitte der, så la dem få en pause frem mot andre akt.

2. Akt:
Kjøkkenet er likt som i 1. akt. Men selvsagt er stekebrettet i ovnen, salaten står i kjøleskapet, og gryten med potetene koker som bare det.

Andreas: (Ser på gryta med poteter) Hva er det du har der?
Arthur: Poteter.
AP: Å? Ingen saus?
APC: Nei. Pleier ikke ha det til laks.
AP: Jeg spiser ikke poteter uten saus.
APC: (irritert) Må jeg lage til noe da?
AP: Ja, ikke så farlig hva det blir, men må ha saus.
APC: Greit, skal se hva jeg får til.
(Arthur romesterer litt i grytene, finner en liten en. Ser etter hvetemel, som han ikke finner. Til slutt tar han potetmel i stede.)
AP: Hva er det der for noe?
APC: Det skal bli sausen. (Drysser litt krydder over)
AP: Nei, det kan ikke bli en saus. Det er er mer suppe. Helt feil konsistens. Og det krydderet kommer aldri til å blande seg med sausen. Hva står det i oppskriften?
APC: Hvilken oppskrift. Jeg tar det etter gefülen.
AP: (ler litt) Du har altså ikke peiling på hva du driver med?
APC: Alt i alt? Nei.
AP: Og du har potetmel? Det skal da ikke være det.
APC: Jeg fant ikke hvetemelet, og tenkte det sikkert funka like bra.
AP: (ler litt mer) Jeg ringer mamma.
(Andreas ringer til Ann Kristin. Arthur heller ut vannet fra potene, setter dem til varming. Han setter også ned temperaturen i stekeovnen til varmetemeratur (ca. 75 grader C))
AP: Hei. Hvordan lager en saus? Arthur prøver på noe her. Nei, han vet ikke helt hva han har i.
APC: Jodda, jeg har... (ubetydelig hva som sies her, så lenge det ikke funker som saus. Husker det ikke selv. Eneste er at man må nevne at det er potetmel i "sausen")
AP: Ja. Det ja. Jo, jeg lurte også litt på det med potetmel i oppskriften. Ja, ok. Kan du gi oss en annen oppskrift?
(Venter til Ann Kristin finner en oppskrift)
AP: Arthur, har du penn og papir?
APC: Vent litt (finner frem penn) Ok. Klar nå.
(Andreas siterer moren, mens Arthur skriver ned oppskriften på baksiden av en avis)
AP: Det var visst en barneoppskrift. Veldig enkel å lage.
APC: Jeg kan altså greie bedre enn det. Bare jeg har en oppskrift.
AP: Arthur, jeg tror vi skal holde oss til den der. Sikkert like greit. Men nå er jeg sulten. La oss lage den sausen så fort som mulig, slik at vi kan få spist.

Stykket slutt.
De to skuespillerene bør stikke, i tilfelle publikum blir rasende. Håper er at de blir sittende og lurer litt på hva slags slutt det der var. Det var jo et mindre spennende stykke. Det skal jeg være enig i. Lenge til jeg skriver slikt igjen, tror jeg.

Examen Arthursium

2007-05-23T22:03:00.000+02:00

Trommevirvler så kraftige som haglbyger drønner dypt nede under hjernebarken. Ikke som lyd, mer som en følelse. Det gjør at jeg blir en smule stiv i nakken, og jeg er både utmattet og spent på samme tid. Imorgen får jeg vite om jeg kommer opp i skriftlig eksamen i år. Kandidatene er fransk eller mattematikk.

For dere som ikke kjenner mine begrensninger, så står de to fagene øverst på listen over uønskede eksamener. Det er derfor sannsynlig at jeg vil finne det mer behagelig om jeg må stå i tredeve minutter, og engasjert forklare om hvor fantastisk Dalanes geologiske historie er, eller om termofysikkens mørke hemmeligheter. Engasjement er ordet. Det er en liten detalj som er lettere å få inn i et foredrag eller en stil på et språk man mestrer, enn i matte og fransk. Jeg pleier å si til folk at, om de kan fortelle meg om et eller annet i 5-10 minutter, så skal jeg greie å interressere meg for det. Det er ikke en regel, men ofte kan det funke. Hadde jeg komt opp i matte muntlig, skulle jeg sågård greid engasjere meg. Ser det for meg:

"Og der, ser du, er altså den vakreste av integrasjoner ferdig. Og så hva hjelper det meg? Jodda! Plutselig kan jeg regne ut arealet under grafen! Jeg blir helt rørt, så flott er det! Unnskyld, kjære sensor, jeg må bare tørke øyekrokene. Rørt til tårer er jeg..."

Eh.... Ok. Litt langt å gå, men poenget er der. Jeg har en følelse av at bare bartestubbene utsettes for kraftige luftstrømmer nedenfra, så vil karakteren følge de samme luftstrømmene oppover. Sikkert fordi jeg er møkka lei skriftlige prøver. Ja, vi hadde siste idag. Norsk skriftlig-muntlig sak om realismen, naturalismen og språkutviklingen 1850-1900. Mine kjære lesere skal vite at slikt er søvndyssende lesning. Greit nok, jeg likte Kiellands bok "Garman & Worse", som vi måtte lese. Ibsens "Villanden" hadde sikkert også vært ganske bra, hadde det ikke vært for at det var et skuespill (og slikt er ikke spesielt bra skriftlig, om jeg får si det selv). Men når disse forfatterenes liv skal skrives ned i en langtrukken form, ender min interresse som både Unge-Konsulen, Marianne og lille Hedvig (Altså stein døde. Ops! Beklager hvis jeg ødela spenninga for noen som skal lese disse tekstene). Men nå er det over. Jeg priser meg selv lykkelig. Så får vi se hva morgendagen bringer. Blanke ark og fargestifter tell? Kanskje det, men kommer ikke til å like det om MAMY (Maria Myklebust) skriver mitt navn opp på en liste over eksaminanter. Gjerne med et lite, oppmuntrende notat under:

He, he.
Good luck, suckers!

Tanker på en punktert søndag

2007-05-13T17:28:00.000+02:00

ADVARSEL:
FOR DE AV DERE SOM ØNSKER Å HOLDE PÅ BILDET AV MEG SOM EN GLADKRISTEN GUTT SOM ALDRI HAR GJORT NOE GALT I SITT LIV, IKKE LES DENNE, OK?

Da jeg begynte å skrive denne, var det ca. tolv timer siden jeg la meg igår. Hilde hadde kjørt meg hjem, velsignet være henne. Jeg gikk rundt i byen, med hyperaktive tendenser og skyhøy promille. Ganske patetisk. Jeg er glad for at noen gjorde noe med denne personen, som jeg ikke helt vil identifisere meg med. Men ja, det var så definitivt meg. Sannsynlig var det en del av det, hadde jeg gått inn i meg selv, som gjenspeilet den delen av min personlighet som jeg til vanlig undertrykkeer, til samfunnets store glede.

Men la gårsdagen være. Jeg har ikke skrevet blogg for å skryte over hvor mange damer jeg erobret (hvilket var, så nært det teoretiske ingenting som det fysisk går ann å komme), hvem jeg sloss med (samme antall som over), eller generelt hvor fantastisk full jeg var. Jeg ser ingen glede i det. Ei heller mye humor. Derimot, dagen derpå fortjener noen ord. Jeg har ingen lang erfaring med drikking, og til nå har jeg vært velsignet med forholdsvis god helse dagen etter. Det endret seg idag.

Når jeg endelig kom meg opp, var det ingen dans på roser. Kroppen kjentes som om Hannibals elefanter bedrev drilltrening mellom mine indre organer. Så hva var kuren? Første som kom i tankene, var det grønne, peruanske pulveret som jeg lager koka-te med. Men det ble for stress. Jeg holdt meg til gode, gamle Earl Grey. Og så var det å lage frokost. Et ork. Gravitasjonskraften mot kroppen hadde plutselig mangedoblet på mitt syke legeme. Det var tungt å holde seg stående for en lenger tidsperiode om gangen. Endelig var maten klar, og jeg satte meg ned med min kjære far. Han visste hva jeg hadde drevet med, og hadde dermed ingen påtatt empati. Tvert imot, da jeg satt der og tvang i meg føde (som irriterende nok ALDRI greide å holde seg nede), var det et stort, skadefro smil om hans lepper, og latteren satt lett. Jadda, trillende latter over min ulykke. "Du får betale for dine synder" var et av sitatene hans, samt "Du får ingen sympati her". Alt mens smilerynkene han etter mange års lattersalver har anskaffet seg, laget dype furer i øyekrokene. Etter maten var det rett og slett ikke stor glede. Jeg var ikke i stand til å gjøre annet enn å holde meg i ro. Til middag, klokken 5, var jeg fremdeles så kvalm at vi valgte å droppe en stor middag, og heller hadde suppe. Det var ikke en god dag, men jeg fortjente det. Du og du som jeg fortjente det.

Nå er klokken halv åtte. Først nå vil jeg si at jeg totalt har kommet meg etter gårsdagens bruduljer, men var vel egentlig sånn ok en stund før seks. Men det var faktisk så galt idag at nærmet meg tanke "Skal aldri mer drikke!". Men jeg tok det aldri innover meg, siden jeg begynner å endre mitt alkholsyn.

Som min kjære, skadefro far sa det:
"Fyllesjuken går nok over, men dumheten, den går nok aldri over"

Populærkultur

2007-05-07T19:09:00.000+02:00

Ja vel da! Jeg gir meg!
Det har ikke gått en uke uten at min kjære hotmail-konto har fyllt seg opp med Facebook-saker. Er jeg venn med ditt, er jeg venn med datt? Ja, ja, JA!!! Sikkert det, sikkert det, sikkert det! Arrgh!

Nå har jeg altså gjort det. Jeg har altså fått meg Facebook. Når søs har det, så kan det jo være greit å få med meg, med tanke på at hun legger ut masser av flotte bilder. (Ikke at jeg ikke har nok av festbildene hennes på PC'en min da. Hun lasta over en masse bilder slik at hun kunne sette et utvalg av dem på Facebook. De ligger på maskinen min fremdeles. Men typisk jenter på fest: De tar en million bilder, hvorav absolutt INGEN er spesielt interressante.) Men så var det altså ikke eneste grunn. Jeg fant vel ut at det var på tide. Og så håpte jeg at jeg slapp strømmen av mail. Jeg tok feil. For når en er på Facebook, får en ikke bare "Friend-requests". Du får pidlemeg også en haug med andre saker! Ja, ja. Det kan sikkert være bra, men ikke nå.

Hvis noen nå føler at jeg virker en smule negativ til Facebook, eller at jeg generelt bare er negativ, så kan det ha noe for seg. For jeg ER negativ, sånn når det passer meg. Og nå gjør det altså det. Egentlig, skulle jeg gjøre som med resten av livet mitt, så ville jeg nok sagt at jeg har opplevd værre (i livet mitt), og at det egentlig er et helt fantastisk liv jeg lever. Sånn generelt. Dermed er ikke Facebook så galt.

Men jeg sitter altså her, og tenker over hvordan jeg kunne falle for et slikt populærkulturelt uttrykk som vil komme til å ta deler av min fritid som jeg kunne brukt på noe personlighetsbyggende, eller rett og slett lekser. For jeg misliker populærkultur, hvor enn stor del den er av meg. Det er egentlig ganske propblematisk det der. En stor bølge av selvforakt vil til alle tider skylle over meg, siden jeg ikke kan godta at populærkulturen er en del av meg. Det er nemlig uavhengig av hva jeg selv synes høres ut som en bra saker (Du kan vel skrive saker, Roar? Eller er det like mye en uting som å si ting?) Notis til norsklæreren min, altså.

Jadda. Selvforakt på grunn av at jeg blir påvirket av verden rundt meg, det liker jeg ikke. I dag, for eksempel, ble jeg klar over at jeg begynte å oppføre meg som en ekte egersunder! Det skar meg i hjertet å måtte innrømme det. En jantelovsbevisst, brautende, usjarmerende egersunder, som kunne plasseres rett i båsen sammen med resten av de fiskeluktende sauene med stort gult merke i øret med "Egersunder" på. Dråpen var da jeg allerede på søndag lurte på om det var fest neste lørdag. Hva i alle dager er det slags tankemåte? Jeg lever ikke for en spesiell dag i uka. Jeg lever et helt liv, og det akter jeg å fortsette med. Ingen innsnevring her i gården.

Jeg overdriver, selvsagt. Jeg har levd to år av mitt liv utenfor Eigersunds kommunegrense, hvorav ett var på Tengesdal, to minutters gåtur fra grensa til Eigersund. Jeg ER en egersunder (Eller kanskje heller øybu?), enten jeg vil det eller ei. Er jeg meg selv, så er det ikke så galt det heller, å være egersunder, mener jeg. Det jeg prøver å si, er at jeg ikke vil være DEN egersunderen. Og det er jeg neppe heller. Hadde jeg vært det, ville jeg neppe irritert meg over at jeg kanskje var det, ei heller skrevet det på bloggen. Jeg ville sannsynligvis ikke hatt en blogg i det hele tatt. Jeg er altså ikke slik en egersund, tror jeg. Men jeg skal være på vakt. Alltid beredt! (Engang speider, alltid speider, med andre ord).

C'est la vie. C'est ma vie.

2007-04-26T22:41:00.000+02:00

C'est la vie. C'est ma vie, et c'est ennuyeuse.

Tous les jours sont identiques. J'ai grand besoin des aventures.

No, je ne parle pas des vacances en Espagne, qui la plus grande aventure est quand Carl I. Hagen et moi font la contrebande dix litres alcool à Norvège. Je parle des aventures réelles. Un voyage, par exemple. Un voyage à la forêt équatorial. Peut-être comme Indiana Jones? Il connaît des aventures. Découvrir des villes anciennes, voler des grandes d'objets d'art, et fuir devant des guerriers tribu enragé. C'est des aventures!

Mais peut-être je n'irais pas à un voyage comme Indiana Jones. C'est trop dangereuse, et naturellement sa aventures est aussi improbable que un professeur normal. Un voyage en Saharienne ^{(Sahara? Fant ikke bedre ord)}est une aventure réelle. Un an avec les Bédouins, le soleil et le silence.

Je dis voyager pour courir à l'aventure? No. Pour moi, un aventure réelle pour moi est le inconnu ou le risqué. Puisque je n'aime pas les élévations, un saut en parachute ou en élastique n'est pas pour moi. Mais il y a aussi les incidents de tous les jours qui est des aventures. Flirter, par exemple, ou se promener au marché à minuit le samedi (à cause des grands hommes et leurs argumentation frappante).

Mais no. Ce n'est pas ma aventure. Ma aventure va être un voyage. C'est ça je veux. Je vais voyager un jour. Mais cette jour n'est pas aujourd'hui. J'ai des devoir, je dis m'exerce pour une épreuve, et je vais chanter le dimanche.

C'est la vie. C'est ma vie.

Fransk, geografi, og et plaster på såret

2007-04-26T16:51:00.000+02:00

En trenger neppe være fransklærer for å stille spørsmålstegn ved det jeg idag har valgt å gjøre. Det er jeg den første til å innrømme, og i samme slengen kan jeg si at jeg selv ser en del haker ved å gjøre dette. Det tirsdag ettermiddag at ideen kom i hodet mitt. Jeg var en lykkelig sjel da. Ikke at jeg ikke er det nå. Jeg sitter her og tenker at den kjemiprøven umulig kan ha gått SÅ dårlig. Solen skinner, til tross for at det i dag morges var like mye tåke per kvadratmeter over sundet som det er i en gjennomsnittlig Sherlock Holmes-film. Jeg har fått meg Visa, og trenger ikke lenger irritere meg over at Visa Electrons mange mangler. Som at det ikke funker klokken tolv en sen kveld på Burger King ved Karl Johan i Oslo. Eller, jeg håper ihvertfall det, selv om jeg har planer om aldri å dra dit igjen. Men det er en annen historie. Poenget (jeg har mange av de) er at jeg ikka bare VAR en lykkelig sjel. Jeg trur jaggu-meg jeg er det fremdeles. Og flott er det.r. Som at det ikke funker klokken tolv en sen kveld på Burger King ved Karl Johan i Oslo. Eller, jeg håper ihvertfall det, selv om jeg har planer om aldri å dra dit igjen. Men det er en annen historie. Poenget (jeg har mange av de) er at jeg ikka bare VAR en lykkelig sjel. Jeg trur jaggu-meg jeg er det fremdeles. Og flott er det.

Men hvor var jeg? Jo. Jeg var altså en lykkelig sjel på den tirsdags ettermiddagen. Min siste større franskprøve var ferdig, uten flere om og men. Ikke at jeg ikke tror det kan bli enda en. Eksamen kan komme lik tordenvær på en solskinnsdag. Ja, altså konveks nedbør da. Sånn som oppstår når bakken varmes raskt opp, slik at en lomme med luft rett over den overnevnte bakken blir varmet opp og stiger til værs. Resten sier vel seg egentlig selv, med mindre det ikke gjør det. I så tilfelle anbefaler jeg deg å følge bedre med når Sverre Nilsen setter igang med sine prekener, eller bare få deg en unaturlig, og skremmende interresse for geografifaget. Men tilbake til eksamen, eller fransken, om du vil. For det var vel strengt talt fransken jeg snakket om. Uten at jeg dermed vil bevege meg vekk fra eksamen heller. For det var liksom det, at kommer jeg opp i fransk, så var ikke tirsdagens prøve en slik milepæl som jeg helst hadde sett at det var. Og mer var det altså ikke å si om eksamen.

Jeg tror jeg akkurat nå holder på å oppnå årsbeste i å gå rundt grøten. Det er heller ikke så verst, altså har jeg nå enda en grunn til å være en lykkelig sjel. Men nå tenker sikkert Eva (R.C.) der hun sitter og ser over bloggen, at det er på tide å komme tilbake til poenget. Og det har hun evig rett i. Jeg skal bare

GRATULERER MED DAGEN, KJÆRE EVA!!!

Sånn. Der var det gjort. Se på det som plaster på såret fordi jeg glemte det helt til etter matpausen idag. Men det er litt vanskelig å huske bursdagen til en god venninne, selv når hun har bursdag dagen før en av mine beste venner, og tre dager før bror hans, og akkurat en måned før en felles god venninne. Jeg tenkte mest kjemi idag, og mest samtalegudstjeneste for konfirmantene igår, uten at det er noen gode unnskyldninger noen av dem. Til lykke med dagen, uansett.

Så tilbake på det om fransken. Det var en prøve med tre oppgaver, hvorav siste ga mulgheten til å velge mellom flere alternative oppgaver. Jeg skulle skrive om hva jeg forbant med "le mot aventure". Jeg fant til slutt ut at jeg ville svare på denne oppgaven ved å bruke en skrivestil som jeg begynner å få grepet om: Bloggstil. Jeg spurte Tor, og jo da, jeg kunne skrive en blogg-post. På fransk, vel og merke. "Og nå vil jeg ikke se de presens-feilene dine, Kjetil. Ikke hos deg heller, Arthur." Enkelt nok. Kjetils feil skulle jeg lett unngå. Mine egne, ja de var det værre med.

Jeg skrev altså en blogg. På ca. en side. Den var ikke spesielt fantastisk eller noe, og språket mitt mangler de mange vakre vendinger som gjør fransk til et slikt storslagent språk. Men franskmenn er faktisk så late at de ikke gidder å uttale intetkjønn. Strengt talt har de ikke intetkjønn i det hele tatt. Stakkars intetkjønnet, men en kan ikke få alt, det burde det vite. Dere har sikkert også allerede gjetta det: jeg skal legge den ut på bloggen her. Jeg har unngått å legge ut skolesaker tidligere, rett og slett fordi det lett kan virke som skryt eller noe, og fordi noen kunne finne på å lese gjennom, for så å klage til læreren og si at det der fortjente skam ikke bedre karakter enn hans/hennes prøve. Når jeg likevel legger ut stilen, er det ikke fordi den er spesielt god (jeg kjenner ikke karakteren enda engang). Det er ikke fordi den er spesilet spennende, og ihvertfall ikke fordi den er totalt blottet for presens-, preteritums-, eller for den slags skyld, pluskvamperfektums-feil. Det er bare fordi det er litt morsomt å ha en post på fransk ute. Da har jeg poster på tre språk og fire skriftspråk ute. Og ja, den sier faktisk litt om meg. Tro det eller ei.

Håper også at den kan glede dere.

Post Scriptum:
Jeg forventer tilbakemelding fra Eva (E.) og søs. Dere er de jeg stoler mest på når det gjelder fransk rettskriving (resten, ikke ta det personlig).

Sesjon: Preludium

2007-04-22T20:46:00.000+02:00

"Jeg tror egentlig ikke du kunne skremme noen, du Arthur. Du ser bare ikke farlig ut". Nei vel Stine. Egentlig synes jeg det er helt greit. Jeg er ikke noen slosskjempe, og mangler mer eller mindre fiender (Ihverfall slike som slår en ned på åpen gate. Baksnakkere kan jeg ikke kartlegge). Men imorgen kunne det kanskje tenkes at min mørkere, mer dødelige side kommer til overflaten. Det er duket for sesjon.

Ingen av mine foreldre har vært i militærtjeneste. Begge to flytta for mye på seg. Ikke godt for rhodesisk og norsk militærvesen. Sammen med en kristen-humanistisk oppvekst, lite voldelig vennekrets (Med unntak av Evas "volleyballsmasher" når jeg er irriterende. Skjer ofte.), og et stort bankende hjerte, hvordan skulle en ane at denne gladgutten skulle velge vekk den pasifistiske ideologi? Jo da, jeg er ikke helt fjern fra tanken, men et par-tre skuddvekslinger i verdensfredens eller Det Kongelige Norske Rikets navn, er vel ikke til å avvise. Jeg er fremdeles fornøyd med at det står i vitnemålet fra Ungdomskolen under avsluttende prosjekt: Norsk Import og Eksport av Våpen Før og etter 1945 (1905-nåtid). Ekstremt spennende saker! Egil Christoffer tok seg av rifler og revolvere, mens jeg fikk ta meg av alle våpen som lager store eksplusjoner eller bare masse lapskaus. Kjempespennende!

Førstevalget blir vel likevel noe mindre drepende. Den Kongelige Norske Gardemusikk, som valthornist (Om jeg kommer inn kan det nok stilles et spørsmålstegn ved kvaliteten, men ja, ja. Hvorfor ikke? Det kan funke). Men det er en liten sak som kan forpurre et års militærtjeneste. Synet mitt. -6 på begge øynene ca. Jeg gleder meg storlig til synssjekken, spesielt hvis den likner på den jeg tok før jeg søkte på bilsertivikat. En bokstav på ca. to kvadratdesimeter var hengt opp andre siden av et maks tre meter bredt rom. Jeg hadde ikke på linsene:

Optiker: Ser du denne?
Meg: Hæ?
O: Ser du bokstaven der?
M: Eh, nei.
O: Ikke i det hele tatt?
M: Ikke sjans.
O: Ok... Ja, ja. Da får vi gjøre det på en annen måte. Hvor mange fingre har jeg her?

Så det var slik jeg tok synstest. Jeg måtte telle fingre. Det skal sies ved kraftig mysing kunne jeg skimte konturene av en svær "K". Så helt tafatt var det da ikke. Men poenget med denne lille samtalen? Nå har det lite for seg å kunne skimte digre "K"-er i forsvaret. Skal jeg være ærlig trur jeg ikke det finnes et eneste sted i forsvaret hvor det å kunne skimte en "K" fra avstand er livsviktig. Det gir derimot mening hvis jeg ved en eller annen absurd sammenheng like utrolig som hvordan forsvaret greide å helt uventet få en milliard kroner ekstra i underskudd, skulle befinne meg i en kampsituasjon. Det hadde forsovidt vært ok, inntil jeg mista brillene eller linsene. Da hadde alt utenfor en tyve centimeters raduis vært en diger graut. Ikke spesielt lovende, med tanke på at mitt liv hadde vært avhengig av at synet mitt var godt i en slik situasjon. Ergo er ikke egentlig kamphandlinger helt min sterke side.

Det kan jo også tenkes at jeg i en slik situasjon bare kunne tilkalt Supermann, Chuck Norris og mordersauene fra filmen "Black Sheep" til å forsvare meg. Når jeg først skal snakke om noe så urealistisk som at jeg hadde blitt satt i fronten, så er faktisk det der ikke så altfor utenkelig at det også var mulig.

I kjøleskapet står det øl!

2007-04-16T12:55:00.000+02:00

Jeg har gjort det som enhver mann/gutt må gjøre så fort han har fylt atten. Ettersom det var fagdag i norsk slutta jeg tidlig og sykla hjemover. Men jeg stoppa litt før jeg endelig var hjemme. Det var på lokalbutikken det måtte skje. Jeg gikk inn og styrer mot der hvor ølet står. Velger meg en sixpack Rogalandspils fra Berentsen. Går mot kassen, klar for sterk mostand, fra for eksempel en eller annen 16-17-åring som sier "Hei! Er du gammel nok?", eller ei kassadama som spør "Kan jeg få se legitimasjonen?". Saken er bare den, at hadde kassadama spurt idag, så hadde jeg svart: "Jo da. Her er den, vil du se flere?". Det gjorde hun altså ikke. Ganske fornøyd med det. Men det trenger ikke ha noe med at jeg så så voksen ut, selv med altfor tynt skjegg og en liten bart. Det kan ha noe med at jeg kom lenge før skoleelever normalt er på butikken, og det at det var en mandag, så ingen ungdom går vel og kjøper drikke før til helga (og da ikke bare én sixpack 0.33 L). Så hva skal jeg med ølet? Jeg skal øve til fysikkprøve sammen med en kamerat, og fant ut at jeg skulle kjøpe noe til det formålet. Og vet du hvorfor jeg har valgt å gjøre dette? Så enkelt og greit som fordi jeg kan. Trenger ikke bedre grunn enn det.

Atten år er gått

2007-04-15T16:12:00.000+02:00

15. april 1989, Tønsberg Sentralsykehus. På et av rommene ligger en dame med en liten bylt i armen. Mannen hennes står ved siden av. Trur ikke storesøster var med da. Hun kom ikke før dagen etter. De av deres som driver med sånt, veit hva det hele dreier seg om. Den lille bylten var meg. En skrukket rosin av en gutt, på 4250 gram, og med en lengde på 53 cm. Jeg er et barn av våren og av kvelden. 21:23 var tidspunktet, slik det står i mine dokumenter.

For dere som er litt kjappe i hoderegning, så har det snart gått atten år siden den gledens dag i familien Cowies historie. Mye har endret seg, både på godt og på vondt. Jeg flyttet fra Tønsberg, jeg har gått i barnehage, barne- og ungdomskole, og over ett og et halv år av videregående er bak meg. Jeg har gått fra å lytte til listepop til å avsky det. Den lille, velsevoksne hissigproppen har blitt en ung mann som folk egentlig ikke kan se for seg sint. Slik tiden går er jeg tyve før jeg vet ordet av det.

Men akkurat nå er jeg altså atten. Jeg kan kjøpe øl, snus, røyk. Jeg kan stemme ved valg. Jeg kan få meg skikkelig Visa-kort. Jeg kan ta sertivikatet (når alle timene er tatt). Det er en fin verden. Og nå forventer jeg jo også at jentene kommer til å elske meg. Det er liksom noe magisk med atten. Fra å måtte tenke nøye gjennom hva slags kommentarer en skal bruke for å sjekke opp ei fjortis-jente, kan man gå over til standardkommentarene og likevel få napp. De magiske ord er "Hei. Jeg er atten, ergo kan jeg kjøre i min overdrevne styla bil, med deg i passasjersetet ned på butikken. Der kan vi stå en stund, til jeg går ut og kjøper drikke (rusbrus) til deg. Du kan lukte på korken, og så vil du få en fjortisfylle. Og nevnte jeg at jeg har en sub-woofer som er uprosjonalt mye større enn hjernen min, men ti ganger mindre enn egoet?" Jackpot! Det må jo være nøkkelen til enhver suksess. Eneste problemet med dette, er at jeg ikke gidder å bruke pengene mine på bil. Jeg får finne meg jente på gamlemåten da. Har hørt det at å være hyggelig og grei kan funke overfor noen ytterst få noen.

Uansett. Å være atten er flotte saker, for dere som enda venter på den store dagen.

Post Scriptum:
Lurer dere på hvordan jeg så ut som en baby? Har ikke scanner til å få inn noen bilder, men mor skrev det slik i boka med alle babybildene av meg:

"Kanskje ikke så vakker, men du verden. HAN ER VÅR"

Peru og Bolivia - Etterord

2007-04-09T18:14:00.000+02:00

Sting. Ikke sting som i vondt-i-siden-fordi-jeg-trener-sting. Sting som Gordon Sumner. Jeg har ikke hørt Sting siden min kjære iPod plutselig ikke ville samarbeide på veien fra Cuzco til Puno (Synn, men løste et stort problem for meg: Jeg hadde lenge lurt på hvor jeg skulle finne til til å lade iPoden). Eller, ikke helt sant. Jeg så "The Emperors New Groove" på flyturen hjem fra Lima. Sting synger når rulleteksten kommer. Jeg har skjelden gledet meg slik over rulletekstmusikk.

Men nå kan jeg altså nyte all den musikken som jeg har vært frarøvet så lenge. Og det er ikke det eneste jeg kan glede meg over. Jeg kan glede meg over å få akkurat de samme kjedelige greiene på maten hver morgen (og dermed ingen stekte egg). Jeg kan glede meg over at jeg nå er en liten SMS unna mine kjære venner. Det er flott. Men akkurat her og nå er det jeg gleder meg mest over (utenom musikken) det faktum at jeg kan kaste dopapiret direkte i toalettet. I Peru og Bolivia var det standard med en liten søppelbøtte ved siden til akkurat det formålet. Ikke min kopp med te, kan du si.

Som dere sikkert har skjønt. Jeg er hjemme. Egentlig skulle denne bloggen kortfattet si noe om min tur, fra ørken til jungel, fra kyst til 4500 meters høyde. Det tar energi, mer energi enn ønsket. Jeg vil ikke det. Kos dere heller med bildene (som bare er plasser utover posten. Ingen kronologi eller sammenheng med teksten). Jeg kan bare si at det var en fantastisk ferie.

Stikky svingdør

2007-04-02T00:23:00.001+02:00

As I now officially announces the reason for my weeklong absence from the amazing world of blogging, I do realize that most of you probarly haven't noticed. That is the horriffic prize I have had to pay for neglecting my beautiful audience for so long. The very same magnificent audience that has been sitting for hours, ignoring the breathtaking risks for their lives that often migh occure while their waiting for updates. Because of my neglectence, the times are not few when you have had to admit defeat, and gone crying to bed without refill of these massive lines of glourious beauty.

My dear Eva (R.C.)! No need to throw up just because I get a bit carried away! (Do you really read this anyway?)

No, I was inspired to write this after arriving at Machu Picchu the other day (In other words, I'm in Peru now). After four days of Inca Trail, we were relived as well as proud to arriving at the great place. After the tour around the Inca city, I walked around and enjoyed it. Around me were all these sweetsmelling, fancy dressed wimps who had preferred to take the train. I really felt that I had earned coming to Machu Picchu, and that they had not. Among these were two guys, one with a fancy boyband-like hairstyle he must have used hours crafting, and another one with a immense camera of professional dimensions. They were proes. It was a British TV-team, and they were making a traveling documentary for Peru. I could not keep the smile back when the ending lines of the program ended up being a parody of British documentary (with equally out-of-proportions BBC-accent and facial expression):

"And so, sadly, we come to and end of our filling and fulfilling journey through this massive country! And yes, Machu Picchu is expectantly impressive, but as we have shown in this program, there are hundreds of other equally good reasons to visit Peru!"

And then he looked over his shoulder and down at Machu Picchu. What a laugh.

PS:

"Svingdør" has a frightning resemblance to an english word synonomuos to "asshole".

Dengang da. Og nå.

2007-03-21T21:24:00.000+01:00

Jeg er egentlig altfor ung til slikt. Livet står foran meg, og da har jeg ikke tid til å sette meg ned å mimre. Men jeg gjør da faktisk det. Normalt pleier det å være Pål og meg som tar oss en prat. Om alt det dumme vi har gjort, og alt det kule vi drømte om å gjøre, men som vi aldri hadde mot til.

Ta for eksempel det at vi aldri skulka på undomsskolen. Hvorfor ikke? Fordi vi var de værste gullungene i historien. Men vi skulle få gjort det. Så vi stilte opp en vakker dag. Jørgen og Pål syklet som vanlig, og jeg traff dem der jeg alltid pleide, i bunnen av bakken der ved Fokus Bank. Vi leide syklene oppover. Solen skinte, og det var varmt som det kun blir på en ekte sommerdag. Det var så absolutt ikke dagen for skole. I det vi tok i dørhåndtaket på skolen, sa Pål "Nei, dette blir for dumt!". Så vi stakk ut på Holmen, hvor Påls familie har hytte, og koste oss der. Og så god følelse det ga.
Flott sak, ikke sant? Ikke så fantastisk når du hører at det var en lørdag, midt i sommerferien. Jadda. Vi turde ikke skulke til vanlig, så vi liksom-skulka i ferien.

Det er slike ting jeg snakker om. Det var latterlig, og faktisk ikke lenger siden enn sommerferien mellom 9ende og 10ende (eller var det 10ende og GK? Håper ikke det). Likevel, jeg levde et annet liv da. Et enkelt, sorgløst liv uten andre problemer enn det som ellers kjennetegner en litt veslevoksen gutt i puberteten. Og enda mer så da jeg var enda yngre. Barneskolen er liksom en annen tid, en annen verden. Den er nesten forsvunnet fra min hukommelse. 6 år av mitt liv er summert opp i noen få øyeblikk. Jeg mimrer over de øyeblikkene, og over den gode følelsen.

Jeg sier ikke at jeg anser det som en bedre tid. Det var det i alle fall ikke. Jeg var et annet menneske da, og jeg sørger ikke over at det er slik. For barneskolen hadde tider der det ikke var så bra å være Arthur Per. En hissig, veslevoksen kar, totalt blottet for sosiale antenner har det lett slik. Likevel, det betyr ingenting. Det ligger bak meg, og i dag kan jeg glede meg over alle solskinnsøyeblikkene. Det er de jeg husker. Alle de øyeblikkene som jeg tidligere skammet meg over, er nå bare ting jeg smiler ved.

Jeg sier alltid at livet blir bedre og bedre etterhvert som jeg blir eldre. Nye muligheter som veier opp for mer ansvar og mer arbeid (som forsovidt heller ikke er så galt). Men jeg tror ikke nødvendigvis det er verden som er blitt et bedre sted. Jeg tror det er jeg som har blitt tryggere på hvem jeg selv er i verden. Og det gleder.

Til slutt kan jeg spørre: Ville jeg endret på livet mitt om jeg kunne? Alle tapte slag, det jeg skammer meg over, og det jeg aldri gjorde, kunne vært en annen sak. Men nei, jeg vil ikke endre på noe. For jeg er et resultat av det livet jeg har levd, og når ting etter min mening kun går den rette veien, så hvorfor endre på noe? Alt mitt liv har brakt av sorger, har gjort meg sterkere. Kanskje til og med et bedre menneske. Det er det livet jeg har levd som gjør meg til den jeg er. Og det er det livet som gjør at, når Marius sender bildet av henholdsvis (fra høyre) Jørgen, Marius, Pål og meg fra første skoledag, så er det med glede at jeg ser på det. Jeg ser tilbake og husker kameratskapet, vitsene, det bekymringsløse livet. Jeg vil takke dem, og alle andre, for alle gledene fra den tiden. Det er nesten som jeg ønsker det hadde vært sånn nå.

Det er flott og se tilbake. Likevel, nåtiden er faktisk mye bedre. Takk til alle dere som har vært med på å skape den.

A gentleman's effort

2007-03-15T08:39:00.000+01:00

Jeg hadde ikke vært på Ringerike Folkehøgskole (hvor Andreas er nå) i mer enn en halvtime da jeg fikk et fantastisk spørsmål. Andreas hadde meg med på guidet runde på skolen, og jeg fikk hilse på alle hans nye venner. Plutselig var det ei av venninnene hans som utbrøt: "Å, det er du som lever på sekstitallet?". "Hæ?" sa jeg, i det jeg overhode ikke kjente meg igjen. "Eller var det trettitallet?" sa hun. "Neeei... Trudde da ikke det." sa jeg og snudde meg mot Andreas "Andreas, hva er det du har sagt om meg?". Han sukket, og sa "Nå skulle egentlig ikke du høre dette, men det var nå 1860-tallet jeg snakka om. Du vet, med din forestilling om høflighet og ettikett hadde du passet inn som en gentlemann med hatt og stokk på den tiden." Ah. Ja, ja. Så det var med det folk forbandt meg. Kunne bli spennende.

Det viste seg at de ikke dvelte mye ved det, og var veldig så hyggelige der borte. Når skrev jeg denne historien (som er sann, men ordlyden kan ha vært noe annen) så lang tid etter hendelesensforløpet, så har det ingenting med at jeg måtte få ting bak meg før jeg greide skrive det ned på papir. Det hele kommer av at jeg her om dagen var inne på Dalanekirkenes hjemmesider, og klikket meg inn på bildene fra Eigerøy og Hellelands konfirmasjonleir. Der hadde jeg vært som leder, og et av bildene var det rene portrett av den Arthur Per som Andreas snakket om (ja, det bildet der ja). Det er fra konfirmantbrylluppet, og da måtte jeg jo kle meg skikkelig. Vel, samt protestere mot ekteskapet fordi brudgommen angivelig skulle ha "hatt seg" med søstera mi uka før, for så å fremføre et absurd dikt som jeg laga på direkten ved bryllupsmiddagen.

Bare så det er sagt.

Tikken tihi ;P

2007-03-11T13:39:00.000+01:00

Tusen takk Torill. Og jeg som nylig (relativt ihvertfall) skrev blogg om hvor irritrende det var med kjedemailer. Og nå er det klart for kjedeblogg. Da jeg likevel gjør dette, er det delvis fordi det er et morsomt lite konsept (ikke det med videresending men det å skrive rare fakta om seg selv), og delvis fordi noen av de seks som skal få denne, trenger et kraftig spark bak (de vet selv hvem det gjelder). Det er altså en grunn for at jeg nedverger meg til det ytterste, som ei konfirmantjente på sin første fjortisfylle. Håper bare at, i motsetning til overnevnte fylle, at dette likevel faller i smak.

Regler:
Hver spiller starter med å skrive seks rare ting om seg selv. Bloggere som blir "tatt" må skrive seks ting om seg selv i sin egen blogg, i tillegg til å angi reglene for spillet. Til slutt velger spilleren seks nye bloggere som "har den", og lister navnene deres. Etter det er gjort, skriver han eller hun en kommentar på bloggene til hver av dem, for å la dem vite at de har blitt "tatt", og at de må lese bloggen til den som tok dem for mer informasjon.

Ok, her er "The Cowie List"

Jeg har i løpet av mine leveår vært innom ganske mange sporter: Svømming, tennis, hånball, volleyball, friidrett, squash, men aldri fotball.
Apropos fotball: I løpet av barneskolen fikk jeg tre ganger ballen i trynet slik at jeg begynte å grine. Ingen av gangene var jeg med på spillet.
Jeg har aldri røykt en sigarett. Eneste gang jeg har prøvd å røyke, var det vannpipe.
Penalet mitt er sannsynligvis det elste blant elevene på skolen. Jeg fikk det til bursdagen før jeg begynte i førsteklasse.
Jeg er den glade eier av et par lakksko (med skinnsåler). Jeg har ikke den fjerneste anelse om når jeg skal få brukt dem, men de var rett og slett så fantastisk stilige at jeg MÅTTE ha dem (og de var på salg).
Første gang jeg kom videre til fylkesmønstringen i UKM, spilte jeg valthorn i et popband.

Der var den skremmende listen. For nærmere informasjon, spør meg.
De neste som skal få den, er Tor Erling, Martin, Eirik (Mong jr.), Pål, søs (Ingrid Julia) og Kristian.

The computer is getting personal again

2007-03-10T12:44:00.000+01:00

Det begynte så rolig en uke eller så før juleferien. Jeg satt i en norsktime og fulgte flittig med på det Roar Løken fortalte om et eller annet norsk pensum. Men da, plutselig, som lyn fra klar himmel, sa min kjære Acer-PC takk for seg. Der det i det ene øyeblikket hadde vært en skrivebordsbakgrunn, var det plutselig en masse hvite bokstaver og tall på en himmelblå bakgrunn. Denne varte bare et øyeblikk, før alt ble svart. Dette var begynnelsen på flere måneder med dataproblemer. Antall banneord i minuttet steg kraftig. Flere ganger fikk jeg PC'en tilbake, for så å oppdage at den fremdeles oppførte seg som nitroglyserin i en miksmaster (dog uten den veldige eksplosjonen). Dette har ført til at jeg, siden desember har måtte stole på Elkjøps låne-PC'er, som aldri helt har greid å holde den standarden som PC'en min hadde (før den sa takk og farvel, vel å merke).

Da jeg så fikk beskjed om at PC'en min var klar, var min første tanke "Ja, sikkert det. Lurer på hvor mange dager den varer nå." Men da jeg kom på Elkjøp, var det plutselig en flunkende ny PC som lå foran meg! Hvilken glede! Acer-folka i Stavanger hadde endelig sett at denne greia var et tapsprosjekt, og Elkjøp ga meg en ny en. All ære til Elkjøp (selv om de var noe sene. Jeg kunne ha likt om det hadde skjedd en måned tidligere eller så). Etter friidretten var det hjem å laste inn all programvaren som skulle inn.

Noen vil sikkert tro at det var Age of Empires, Civilization og Rise of Nations som var grunnen til at jeg gledet meg (bildet til venstre er fra Civ 4, men ikke tatt av meg). Tro om igjen. Når jeg sitter her og tenker, "bare en til", så handler dette om iTunes. Som tidligere nevnt, har jeg fått meg iPod. Men da PC'en har vært problematisk, hadde den kun en maks 500 sanger inne. Det holder ikke. Derfor har jeg i løpet av fredagen og lørdagen lastet inn en 70 album (jeg måtte selvsagt laste inn de 40 albumene jeg hadde på iPoden fra før). Dette har vært tidkrevende, men du verden så tilfredstillende. I dette øyeblikket har jeg avsluttet rippinga for dagen. Nå har iPoden 896 sanger inne. "Åh, jeg er så lykkelig!" som Krunk så vakkert sier det i "Et Kongerike for en Lama".
Men igår var jeg med Vår-mennesker, og kom til, som alltid, å snakke med Tore Søyland. Jeg kunne lykkelig fortelle ham at nå var alt som det skulle, og jeg var i full gang med å laste over. Han derimot, hadde akkurat kjøpt ny RAM som viste seg å ikke passe i PC'en hans. Og han gikk hele tiden rundt og irriterte seg over sådann. Det var en fin liten sammenlikning. Jeg hadde irritiert meg over at andre ikke fikk ting til å funke, slik at jeg kunne overføre sanger. Han irriterte seg over at han selv ikke fikk inn en RAM-brikke, og dermed ikke kunne spille osv. Da så jeg at jeg enda har langt igjen før noen kan kalle meg geek.
And I ain't going down that road no more.

Min nynorske historie

2007-03-05T19:08:00.000+01:00

På ungdomsskulen var lærarane opne for eigen tolking av korleis nynorsk skulle snakkast. Eg valte ein for med masse kjensler og djupt engasjement. Dette talemålet drog eg med meg vidare inn i vidaregåande. På grunnkurs hadde eg ei skikkeleg nynorskfrelst lærarinne, og etter timar opp og timar ned med deprimerande grammatikk, skulle vi endeleg få lese opp ein eigenprodusert tekst. Eg reinska stemma, pusta djupt, og ut kom dei vakraste, og mest kjensleladde setningar eg hadde laga. Som forståeleg er, førte det vakre målet med seg ei betre, lausare stemning i klasserommet. Folk koste seg, letta på smilebandet. Noen lo til og med litt. Men da, midt i denne aura av skjønnheit, som eine og aleine var til fordi nynorsken flaut i rommet, kom det kontant frå læraren. «Slutt!». «Kva sa du?» spurte eg. «Slutt. Snakk vanleg.» sa ho. Eg blei sjokkert. Korleis kunne slikt eit ekte nynorskmenneske avbryte denne symfoni av nynorsk?! Korleis kunne ho, lik ein bompibjørn i dei fløytegratinerte potetene, komme her og drepe heile gleda til både meg og mine klassekameratar? Vil ho fjerne dramatikken og krafta i nynorsken? Utan den er jo nynorsken død!

Eg las vidare på mi eigen dialekt. Historia, og nynorsken, var plutseleg ikkje så god.

Dalane Mållag

2007-03-05T19:05:00.000+01:00

Eg såg gjennom dagens Dalane Tidende, og kom over at det nå er eit offisielt Dalane Mållag. Eg kan ikkje seie kor lykkeleg eg er for nynorsken si skuld. Endeleg har han fått sine eigne riddarar midt i navlen til verda! Tre modige, trauste Bjerkreimbuer stod trykt i fargar og proklamerte si elskhug til norsk slik han eigentleg skal vere. Her, mellom bakkar og berg ut med havet, skal mållaget fenge si heim. Ja, nå er det berre å sette seg tilbake i raukvilevipparen sin, ta seg eit elskhugsstaur og se kva som vil skje.

Ber om årsak, vil eg. Eg kan ikkje avslutte slik ein blogg utan å skrive litt om mitt eige forhold til nynorsken. Det er ein poetisk målform, og kling så bra at eg har brukt ho fleire gonger. Zuludikt er eit prov på det. Grunnen til at eg skriv bokmål, er at eg ikkje er stø nok i nynorsken, og at det høyrest betre ut med mi «dialekt». Eg snakkar nemleg ei rar blanding av egersunsk og bokmål, og dermed fall det meg naturleg å skrive bokmål. Slik er det berre.

Fordi Dalane Mållag er blitt stifta, vil eg lage ei historie på nynorsk her på bloggen min. Eg ber nokon frå Dalane Mållag sjekke eventuelle språkfeil, og fortelje det til meg straks. Men eg kjem ikkje til å gå med på at eg skal skrive like mykje nynorsk som bokmål. Her er det inga kvotering. Eg skriv det målet eg sjølv vil. Bare så det er sagt.

You've got mail

2007-02-28T15:48:00.000+01:00

Jeg fikk hotmail en gang for mange herrens år siden, den gang jeg enda ikke ante hva som var vitsen med slikt. Da var ord som "MSN Messenger", "Google" og "blogg" var fremmedord i det store engelske språkunivers. Men jeg visste da at jeg kunne sende mail med den, og at slikt kunne være praktisk. Ikke at jeg hadde noen å skrive noe til, men hei, hva gjorde vel det? Så jeg skrev da sånn av og til en og annen mail, og ble slik innført i verdensvevens fantastiske verden.

Skjelden ble det skrevet, siden det, lik blogging, er en forholdsvis langtrukken sak. Ofte tar det faktisk lenger tid å skrive e-post enn blogg, fordi en mail ofte må inneholde et lenger handlingsreferat, samt svar på andre menneskers spørsmål. For meg er det som oftest enklere å bare skrive rett fremover utifra en fiks idé. Og det beste med blogging: en trenger ikke å korte ned (eller, jeg burde sikkert, men gjør det altså ikke).

Likevel, jeg fikk etter hvert en del mail. Av disse kan jeg ikke alltid si at alle omhanlder temaer som jeg selv har interresse av. Kjedemailer har jeg blitt drittlei av. En del er ca. greie: "Send denne videre og verden skal bli et bedre sted." Dere vet de mailene om mennesker som trenger hjelp, og som vil få den hvis så mange tusen sender den videre. Edel tanke, men tviler på at det funker. Hvor mange rikinger ville betale flere hundretusen dollar fordi man fikk sendt en mail til flest mulig mennesker? Ikke mange. Så har du alle de som er så koselige, men egentlig bare er upersonlig klisjétull, og de som skal spå deg på en eller annen måte. Til sist har du den sjangeren som er mest latterlig: "Send videre, eller så vil du få 7 års kjærlighetsproblemer". Jo da. Sikkert det ikke noe problem. Det irriterer bare til de grader, og er typisk fjortistrekk. Og hvorfor helsikken sende det videre hvis dere ikke tror på det? Sånt ulykkesgreier kan er kun for latter. Eller, er det egentlig det? Jeg har aldri tatt meg bryet med å sende e-postene videre, og gutten er og blir singel.

Utenom slike mailer som i hovedsak kommer fra kjentfolk (hvis jeg virkelig kan kalle alle mine 300 kontakter på MSN for slike), får jeg også en del post fra helt ukjente mennsker. Og til tross for at de ikke akkurat har de mest barnslige tendensene, har de talløse ganger kommet med noen underlige forslag. Hvor mange mailer har jeg ikke fått med forespørsel om jeg ikke kunne tenke meg å forstørre mandommen min? Eller russiske damer som trenger en venn (for 10 dollar minuttet, antageligvis). Nei, jeg har lite behov for hverken det ene eller det andre. Jeg vil faktisk mene at det er direkte frekt å hinte om at det er noe jeg må ordne med. Akkurat der vil jeg heller leve i min lille livsløgn.

Med årene venner en seg til slikt, og det ender med at reklame går i "useriøse e-post". Kjedemailer går i papirkurven. Men jeg må sjekke om alt som går som "useriøse" virkelig er det. Det er i slike øyeblikk jeg ser på alt det rare som kommer inn. Jeg kan også kåre den aller beste: Jeg fikk forespørsel om å forstørre brystene mine.
........

Ikke at jeg har greie på sånt, men valgte å la være.

Jeg takker for filter mot junkmail...

En helt alminnelig togtur

2007-02-24T14:06:00.000+01:00

Å ta toget fra Egersund til Stavanger er og blir en behagelig opplevelse. En sitter der og ser ut vinduet, mens man egentlig er mer interrester i musikken på ørene. Er jeg redd for å kjede meg, tar jeg på meg svarte klær, en penn og blokk, og synger lydløst (men med innlevelse) til musikken jeg hører på. Da kan man også følge med på alle de litt rare utrykkene mennesker som tror at du ikke ser dem, gir deg. Selv ikke faren for å støte på ufyselige jærbuer med brei dialekt, middelaldersk kvinnesyn og traktorjakker kan ødelegge følelsen av en god togtur.

Men det er en times kjøring på ettermiddager og kvelder. Skal en til, f.eks Hønefoss en tidlig vinterferiemorgen i februar, da kan det være mindre behagelig. Før avreise hadde jeg vært svært redd for at det skulle bli seks stille og nesten altfor fredelige timer. Heldigvis var toget litt forsinka, så jeg fikk sett meg ut et menneske jeg kunne bruke noe av tiden med (ikke at jeg kjente henne så godt, men hvorfor dvele ved bagateller?). Vi konverserte (i dialog, håper jeg. Monologene mine gleder ingen), og planene om å lese til bilteori gikk i vasken.

Når jeg skrev at toget var LITT forsinka, så ble det etter hvert en underdrivelse. Jeg ankom Drammen for å bytte tog ca. en og en halv time forsinka. Ikke så galt i det egentlig, når toget til Hønefoss ankom enda en og en halv time etter det igjen. Aldri har jeg hørt noen snakke godt om Drammen. "Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen", sies det. Og ikke mye vakkert var det jeg så av Drammen. Men samtidig, skulle jeg dømme Oslo på det jeg så av byen fra Oslo S, så hadde jeg ikke akkurat sagt så mye pent om den byen heller. Ærlig talt synes jeg at Oslo er stygg likevel, uten å ha all verdens grunner for å si slikt. Drammen var ihvertfall ikke altfor mye verre, slik jeg så det. Men Drammen skal ha én ting. Snøen. Her var det ikke små snøkorn som pisket inn i fjeset. Nei, her var det digre snøkrystaller som festet seg til frakken min. Det la seg som fløyel på bakken, og du og du så vakker snøen var. Jeg blir vel lett oppstemt over ingenting, og dette var et slikt tidspunkt. Det var forresten ganske greit, etter som det var kaldt. Jeg hadde ullfrakk, hue, votter og vanter, men frøys likevel. Det var så kraftig, ukontrollert skjelving at det må ha minnet om imitasjon av Elvis. Dansetrinnene hans altså, ikke sangen.

I det jeg gikk på toget merket jeg at noe ikke stemte. De som fulgte med på nyhetene den onsdagen, merket seg kanskje avsporingen ved Bergensbanen? Den førte til at toget mitt manglet fire vogner. Toget var stappfult, og stakkars Cowie måtte stå den timen togturen til Hønefoss varte. Rart det der. Jeg ville aldri godtatt det fra Egersund til Stavanger, men når jeg allerede hadde sittet alle de timene fra Egersund til Drammen, så var det ikke noe problem. Jeg koste meg der jeg stod og hørte Police. Andre klaget seg, men hvor mye hjalp det? Som kondoktøren selv sa det til et par eldre damer: "Vil du at jeg skal bygge fire ekstra vogner?". Nei. Her var det bare å le, og håpe på at man fikk plasser etter hvert. Desverre.

Togturer ender alltid. De er greie sånn. Enten i en steinrøys, en snøfonn eller havet. I de aller fleste tilfeller er det ingen av delene. Som oftest ender de enten med at man vokner på endestasjonen, når man skulle av for ti minutter siden, eller de ender i det en frivillig går av på rett stasjon. Det var dette som hendte med meg. Jeg kom av på Hønefoss stasjon, og kunne endelig slappe av. Jeg var ved reisens mål. En haug riv ruskende gale mennesker, på et like sykt sted, ventet på meg.

Egentlig skulle denne handle om noe helt annet...

2007-02-23T23:20:00.000+01:00

Det dirret i mobillomma på frakken jeg hadde kjøpt på salg på Dressmann en gang i 2005. Dette ble etterfulgt av en rykkende bevegelse som fikk hele setet til å bevege seg, nesten som om jeg skvatt. Alltid hatt lett for slik, denne karen. Jeg hadde akkurat kommentert for Andreas at toglyder måtte være en fin kilde til modernistisk musikk (som i Arne Norheims forståelse av ordet. Som i "rare, absurd sammensatte lyder" for andre). Andreas smilte litt og sa "Det er tydeligvis også mobillyden din". Jeg kunne ikke vært mer enig, og etter å ha lest meldingen og svart på den, skrudde jeg ned volumet. Jeg prøvde også å endre ringelyden, men da jeg i så fall måtte høre på lydene, fant jeg det best å la være. Det er bare ufyselige fjortiser som tror Absoulte Music er en sikker kilde til god musikk som sitter og spille alle de "kule" mobillydene sine på offentlige steder.

Meldingen begynte slik "Hei! kor i helsike e du? jaja, få fingen ud å pel dg ner i misjonshuse NÅ! så blir det show! ok?". Jeg måtte le litt av at Tor Erling unngikk å si "kor i helvette sattans fanseskapsfitte e du?", og heller valgte "helsike" som erstatning for den lenger, og mer tungvinte varianten (svært elegant, min venn). Litt pinglete er det egentlig. Helsike er jo egentlig ikke noe skikkelig kraftuttrykk, og da mister det litt effekten. Det blir litt som å si "Jeg liker ikke George W. Bushman", i håp om at ingen skal forstå hvem man egentlig sikter til. Du ødelegger seriøsiteten og kraften, og undergraver at dette er noe som virkelig menes. Personlig liksom-banner jeg altfor mye. Jeg burde slutte med det. Banning er egentlig ikke spesielt poetisk språk, og det finnes mange mye mer spennende kraftutrykk som kan brukes. I denne sammenhengen kunne man bytta ut "i helsike" med "i all verden", "i svarte" eller "i mine villeste fantasier". Jeg ville sagt nummer to er best, og unngår for en hver pris den siste, men det er opp til enkeltindividet. Man må tenke sjæl og mene.

Banning er ikke så spennende det heller lenger. Alle gjør det, og til alle tider. Man kan si "faen ta deg", uten å mene annet enn at der var du litt frekk. Ærlig talt, sier man "fanen tar deg", så ønsker man egentlig at mennesket bli så onde at de fortjener å lide evig pine i en diger svovelsjø. Da er det ikke egentlig nok at man skiftet sang på CD-spilleren (med mindre man skifter fra noe veldig bra, som Sting eller Tom Waits, og setter på tysk tekno. Da er evig svovelpine egentlig å forvente).

Det var ikke dette denne bloggen skulle handle om. Jeg skulle egentlig skrive om turen til Hønefoss, hvor jeg besøkte folkehøgskolen Andreas går på. Da jeg fikk meldingen av Tor Erling var vi akkrurat kommet inn på stasjonen i/på Nelaug (en totalt ukjent stasjonsby på Sørlandet et sted, som bare huskes fordi en bytter tog til Arendal der). Jeg måtte derfor takke nei, siden jeg ikke hadde muligheten til å komme ned til Misjonshuset i Egersund med det aller første. Som dere sikkert har frostått, er denne bloggen et godt eksempel på at jeg kan gå rundt grøten noe så til de grader (en fin vri, uten banneord eller liksom-banneord). Denne gangen nådde jeg aldri smørøyet engang.
Men det funker fint det.

Damn, happy valentine

2007-02-04T18:35:00.000+01:00

Du og du, nei og nei, men ja, ja.
Jeg er en sterk motstander av alle slags amerikanske tradisjoner som skal trekkes inn i det norske samfunn. Julenissen var jeg aldri stor fan av, og Halloween er forhatt. Ja da. Det siste KAN ha noe av at jeg skvetter bare jeg er på en mørk flekk, men det handler da også om prinsipper. Men akkurat nå er det ingen av disse som gjøre dagene mine grå og overskyet. Forsovidt, grå og overskyet er de vel egentlig uansett, siden "sol" er blitt et ukjent begrep for egersundere de siste månedene. Men det blir ikke bedre av at en "høytidsdag" er på vei.
Det er ti dager igjen til valentinsdagen.

For hver dag som går, så er det annonser med "Gi ditt til din kjære", "Gled henne med datt". Jeg er singel, og har ikke noe behov om å bli minnet om sådann. Det holder at jeg minnes hver gang jeg ser mine gode venner og venninner som koser seg med hver sin godklump. Normalt pleier dette å glede meg, siden jeg liker at andre har det bra. Men det finnes grenser, og når handelsstanden også skal minne meg på at jeg burde hatt noen, da blir jeg en smule irritabel.
Og så sukkerspinnsøtt de gjør alt. La romantikken leve, ikke drukn den i tonnevis med klissete, syntetisk-liksom-godlukende griseri. Det er så vanvittig med klisjeer at mennesker som bryr seg om sånt, sitter og gremmer seg hver gang vi åpner en avis eller slår på TV'en.

Jeg er altså negativ til hvordan valentinsdagen er blitt fremstilt. Men om noen, mot formodning som kunne tenke seg å sende MEG noe, så skal jeg selvsagt ikke si nei takk. Kjære dere, jeg kan ikke unngå å sette pris på andre menneskers gaver. Noe annet ville jo være frekt. Men i så fakk er det kanskje noe dere bør vite: Veien til en manns (og en gutts) hjerte går gjennom magen. Heller konfekt enn rose.
Kort mottats også med takk.

15 minutes of (local) fame

2007-01-31T15:01:00.000+01:00

Når jeg onsdag for en uke siden ble oppringt midt i skoletiden, var det med en smule forundrelse at jeg tok telefonen. Det var fritime, så det gjorde ikke noe om jeg tok min BenQ-Siemens S68 opp mot øret, men hvem ville ha glede av å snakke med meg nå? Det viste seg å være Ingunn Marie Ruud fra Dalane Tidene, den lokale avisen i distriktet. Hun hadde fått nyss om at jeg skulle stille på UKM til helga, og ville ha Arthur Per Cowie som dagens navn i fredagsavisa.

Mens jeg stotret frem noen ord (som absolutt ikke var velvalgte) for å få mer tid, jobbet hodet mitt raskt. Jeg har lest en del av disse "Dagens navn", og ærlig talt, mange av standardspørsmålene i disse intervjuene er dårlige. Ja, jeg får helt vondt av den stakkars journalisten som må stille dem, og ønsket ikke å svare på slikt. Men samtidig, det var god PR til Suicide Love, så jeg burde kanskje ta det. Og så var det det med PR. Det har lenge vært klart at Johnny er "prettyboy'en" i bandet. Det er han som trekker damer i fleng. Den faktasetningen var allerede vedtatt da Monkey Duckz og for ikke å snakke om Alien Babes herja byen. Likevel, hun hadde da altså valgt å snakke med unge herr Cowie, og for all del jeg kunne tenke meg å få fjeset i avisa, så hvorfor ikke? Men så var det om vi kunne ta den allerede den dagen? Ikke søren! Jeg gikk og valsa rundt med briller, og det ville jeg helst unngå i avisa. Det fikk bli dagen etter, så jeg hadde forberedelsestid. Og slik ble det.

Den Ingunn som møtte meg, var ei flink dame som hadde gjort hjemmeleksene sine. Hun hadde til og med funnet bloggen min (!) der hun lette etter bakgrunstoff på sitt intervjuobjekt. Det hele gikk forholdvis rolig for seg. Jeg svarte hakkete, og stammet frem litt forskjellig. Ingunns egenproduserte spørsmål var veldig spennende, så jeg koste meg. Det virket som jeg skulle slippe fra det hele med æren i behold, på tross av at en tiendeklasse på visning på Dalane fikk overvære "photosessionen" min.

Jeg ser i ettertid at jeg burde svart anderledes på flere av spørsmålene. Som Eiric Costa sa det (ikke ordrett gjengitt): "Arthur, at du unner deg god musikk og diktning trekker IKKE damer." Og angående den elefanten, jeg veit at de ikke lever så rolig liv. Men av dumme spørsmål får en dumme svar. I ettertid trur jeg kanskje jeg skulle valgt dovendyr, men hei, kan ikke få til alt.

Det skal på sies her på slutten, Suicide Love kom videre på den lokale UKM'en, og lokalavisen ville ha oss på førstesiden. Jeg var ikke fornøyd med det bildet der. Det ble tatt på lydprøven, og da hadde jeg ikke gjort meg helt klar, sånn stilmessig. Far ble spurt av en kar om vi sang country, mest grunnet skjorta mi. Skammelig. (Merk at bildet under her ikke er like bra som det i avisa. Scanneren kan umulig ha hatt en god dag).

Post Scriptum: For dere som ikke abonomerer på Dalane tidene, så kan artikkelen "Dagens navn (fredag 26.01.07)" leses ved å klikke her på "Dagens navn (fredag 26.01.07").

Chuck Norris is King.

2007-01-26T15:26:00.000+01:00

Tid for helg igjen.
Forrige var en fantastisk moro sak med kretskorpset, som tok på søvnmessig. Men den var ihvertfall verd det. Det kan ikke sies om de sene kveldene jeg har hatt denne uka med prøveforberedelser. Ok. Eldre historie gikk greit, men fysikken? Tviler på at jeg skal smile når de arka igjen er i mine hender. Det er i slike situasjoner en tenkter at nå skal Arthur ta det med ro. Men nei da. Det er konfirmant-weekend, og der må noen være ledere. Jeg er en av disse. En helg med fjortiser hvor jeg enn ser, og sannsynligvis et par oppblåste karer som tror at de er verdens kuleste. Det kan de jo ikke være, men de har sansynligvis ikke møtt Chuck Norris. (se http://www.thechucknorrisfacts.com/ for mer informasjon).

Men det var ikke grunnet hverken konfhelg eller Chuck Norris at jeg skriver denne posten. Jeg bare minner om at det er UKM i helga. Lørdag kl. 12:00 er det klassisk del i kulturhuset, og søndag kl. 17:00 i Egersundshallen får resten prøve seg. Blant deltagerene på søndag er Suicide Love, med Johnny og meg. Håper så mange som mulig tar turen til hallen. Det kan bli bra saker.

Morsmål

2007-01-16T17:38:00.000+01:00

Kjære alle dere skoleadministratorer i Rogaland fylkeskommune, samt noen på Dalane VGS.

Jeg regnes meg selv som en ganske ærlig person. Å fare med usannheter fører skjelden noe godt med seg. Men det er altså med en slik usannhet at jeg idag kommer til dere. Ja, jeg har løyet for dere, og det i snart to år. Sviktet deres tillit, og hånet det norske statsapparat. Hvilken stor skam det er, men jeg måtte ut med det. Delvis fordi ingen usannhet kan ligge urørt, og jeg ville heller at dere skulle høre det direkte fra meg enn via noen andre (jeg antar at dere alle leser bloggen min, selvsagt). Men mest forteller jeg det fordi jeg ikke lenger greier å bære løynen inni meg. Den er som et monster som holder på å tære meg opp innenifra! Huff og huff. Hvordan kunne jeg gjøre noe slik mot dere?

Kjære alle dere skoleadministratorer i Rogaland fylkeskommune, samt noen på Dalane VGS:

Jeg har norsk som morsmål.

Det hele begynte så uskyldig da jeg skulle søke om skoleplass GK 2005-2006. I den perioden var jeg mest usikker på om det skulle bli Dalane VGS eller Lundehaugen, og resten var ikke like kritisk, så lenge de fikk med seg at Arthur skrives med "th". Men da så fristen var ute og Dalane var blitt valgt, så jeg gjennom mitt personalia en siste gang. Og der, blandt et myriad av rette opplysninger stod det med blå bokstaver: Morsmål: AFRIKAANS. Dere kan tro jeg ble forfjamset. Som alltid i slike situasjoner lo jeg litt, men tenkt hva det kunne bety. Ville jeg fra nå av bli sett på som en utlening? Ville jeg plutselig bli ukentlig ringt opp av Statistisk Sentralbyrå og spurt om jeg støttet Bin Laden? Ville jeg få tilbud om afrikaansundervisning?
Alle disse spørsmålene gjorde at jeg måtte derfor ringe ungdomskolens rådgiver Inger Kristine Pedersen, og spørre henne ut.

IKP: "Ja, det er Inger Kristine".
APC:"Hei ja. Det er Arthur her. Du jeg har sett litt på mitt personalia, og noe stemmer ikke helt".
IKP:"Jaha?".
APC: "Jeg står visst oppført med afrikaans som morsmål".
(IKP ler høyt, med sin eldre dame-latter)
IKP: "Ja, ja. Så du har det du?"
APC:"Stemmer. Og jeg lurte litt, er det mulig å endre?"
IKP:"Nei, egentlig ikke. Men det der skal sikkert gå bra."
APC:"Ja, vil det skje noe?"
IKP:"Kanskje du får tilbud om spesialundervisning, men de ser at det var en feil."
APC:"Ja, ja. OK da. Snakkes senere."
IKP: (fremdeles litt klukk-leende) "Hade."

Jo da. Så det skulle gå. Og det gjorde det. Jeg er forsovidt en smule skuffet. Ingen spurte om jeg ville ha spesialundervisning i afrikaans. Ingen anbefalte meg at med de språkbarriærene jeg stod overfor, så burde jeg søke om å få fritak fra sidemål (Greit nok. I fjor hadde jeg ei lærerinne som tilba nynorsk, men likevel). Men mye moro hadde jeg med det. Det var flott å kunne si at du offesielt snakket et språk som du ikke kunne bæret av.
Jeg tenkte på å forandre det for ett år siden, men da fikk jeg det ikke til, så jeg lot det stå. Men nå i år har jeg endelig fått det til. Jeg har nå offesielt norsk som morsmål i alle vigo-sammenhenger.

Det var faktisk litt vemodig å ikke ha det der lenger, men jeg kan jo leve på minnene.

Men jeg skylder fremdeles en beklagelse til administrasjonsfolket. For hvor mye strev dere må ha hatt med å overse hva som stod der. Hvor mange søvløse netter dere må ha hatt med "Skulle vi egentlig snakket med ham om afrikaansundervisning?".
Jeg beklager så inderlig for alle de kvaler dere måtte ha hatt.

Erbødigst, Arthur Per

iPod

2007-01-13T19:33:00.000+01:00

Hørsten 2002 fikk jeg meg en MiniDisc. Det var en liten greie med små firkanta saker hvor en la inn all den musikk mine ører kunne trenge. Praktisk og grei var den. Jeg kan si at jeg har hatt stor glede av den. Om det er for lange flyturer, inspirerende togreiser eller for å glede meg når volleyballaget har spilt ræva. MiniDiscen har lenge vært en flott følgesvenn. Og slik var det frem til i høst. Da fungerte ikke innlastingsfunksjonen fra PC'en, og alt måtte komme fra CD- og MiniDisc-spilleren nede. Upraktisk og tidkrevende. Utenom det fungerte den faktisk helt ok. Men tiden hadde endret seg, og det som for fire år siden var lite, var da en stor klump. Å ta med flere discer var stress, og jeg kunne altså nesten ikke legge til nytt stoff. Synn.

Noe nytt måtte overta, og dermed var et julegaveønske klart: Jeg ønsket meg en iPod. Og hvilken glede da jeg på 1. juledag kunne åpne pakken å se en slik vakker konstruksjon foran meg. Det eneste negative med dette bildet var at iPoden på bilde hadde Johnny Depp som motiv på skjermen. Ikke det at jeg har noe imot Johny Depp. Det er bare det at enhver herre med stor fanskare på grunn av utseende er meg en smule uforståelige. Spesielt når denne mannen er overlesset med sminke. Heldigvis for meg fantes det ingen Johnny Depp inne i min iPod. Og jeg var svært fornøyd med den. Den var liten, lett og og praktisk, med flott lydkvalitet.

Den har allerede gledet opptil flere ganger. Buss og fly hjem til Egersund, samt togturer inn til Stavanger og Mariero (liker ikke den plassen. Folka er greie, men det høres så vanvittig fisefint ut. Godt å vite at det ikke er Egenes). Jeg begynner til og med å forstå Alf, og hans forhold til iPoden (Det var en periode Alf ikke hadde eksistert uten sin kjære iPod).

Men det har vært de som har vært skeptiske til mitt kjøp. Kjære Mariann for eksempel, mente at det var bortkasta å kjøpe seg en så stor greie. Dere skjønner, jeg har nå en helt ordinær iPod med 30 GB minne. Hva i alle dager skal jeg med 30 GB minne? Selv ser jeg det som positivt med masse plass. Jeg liker å spille musikk utifra humøret, og da er det litt skit å finne ut at du akkurat ikke hadde fått plass til den rette plata før du drog ut på tur. Det er greit å kunne ha alt inne på en gang, og helst enda mer plass hvis jeg skulle til kjøpe flere CD'er. Men vi snakker 7500 sanger! Til nå har jeg lasta inn 26 album (av sterkt varierende størrelser), og har brukt opp 1.2 GB. CD-samlingen min er på ca. 110 album. Jeg har med andre ord 29 GB igjen, og skal jeg legge inn alle mine CD'er (Og da snakker vi også en del album jeg skjelden hører på, men utenom McMusic og den slags tull. Jeg har da stil.), ville de samlet utgjort ca. 5.1 GB. Jeg kunne med andre ord ha fått meg en iPod Nano og likevel hatt masser av plass igjen til å utvide samlingen min.

Ikke at jeg angrer. Planen er å beholde musikkavspillingen min slik den er i lang tid fremover. Det samme gjelder ikke for CD-samlingen, som minst skal fordobles innen noen år (Ok. Med min pengebeholdning kan akkurat det høres utopisk ut). Sikkert fint med en enda mindre sak, men jeg trenger noe som er såpass stort at det faktisk merkes at den er der. Jeg er en vanvittig glemsk person, og en iPod er det ønskelig å ikke glemme. Men det jeg tenkte på mest da jeg ønsket meg en stor en, var at den faktisk er mindre enn lommeboka mi! Hvis jeg kan ha lommeboka på meg uten å merke den (lommeboka har jeg med meg over alt), så ville iPoden funke den óg.

Dette var en forferdelig lang sak om noe så lite som en iPod. Men den er viktig i mitt liv. Jeg kan spille akkurat den musikken jeg vil, akkurat der jeg vil. Og tro meg, det kan gjøre forskjelden mellom en god og en dårlig dag.
For å sitere Pål "Musique" Rake: "iPod er tingen".

"Das klo"

2007-01-06T01:30:00.000+01:00

Som mange av dere sikkert har fått med dere, er jeg en bekjent av Tore Søyland. Faktisk, alt i alt vil jeg kalle meg en venn av Tore. Om han nå skulle protestere villt, så får dere ta hans ord fremfor mitt.

Jo da. Etter at klokka slo tolv nyttårsaften skjedde det mye. Rakettene gikk i været, regnet dalte ned, og ordføreren ble stående å prate videre uten at noen hørte etter. Det første jeg gjorde, var å klemme så mange kjente jeg bare kunne finne. Gutter skal ikke klemme rolig og forsiktig. Vi skal klemme som om det var knusemaskinen på bilhuggeriet som satte igang. Jeg trekker denne litt vel langt, og dermed er det i verste fall ubehagelig å komme i mine armer. Men på nyttårsaften er det lov, så lenge det ikke går på livskvaliteten løs. Pål, Martin, Thea Sofie, Stine (løfta henne. Hun ble en smule overraska), Eva, Andreas, Kjetil (ok, mine klemmer blir små og puslete mot hva denne karen presterer), Lise, osv. Lista er lang og rar. Kan tro jeg må ha sett ut som en godt full galning der jeg delvis gikk, delvis sprang rundt. Bare så det er sagt, jeg var edru.

Men etter alt dette, var det planen å stikke opp til denne Tore Søyland på narchspiel. Alkoholfritt sådan. Og der gjorde vi mye moro, blant annet sprengte vi en appelsin og en honningmelon (egentlig litt synd óg. Vannmelon er veldig godt). Vel tilbake i huset merket jeg at jeg hadde et større behov for å søke det private rom. "A man's got to do what a man's got to do", så jeg beveget meg inn på toalettet. Og det var dét rommet som jeg ønsker å ta til nærmere beskrivelse.

For det er da slikt, at man kan kjenne mennesker på toalettene. Personlig er jeg et stort fan av toaletter/bad. Det er det ene stedet i huset hvor en rolig kan sette seg ned og tenke. Og alle de flotte tankene som må ha kommet fra toalettet. Filosofi, romaner, kunst, poesi, sanger, vitenskap. Verden hadde nok manglet mye av de store estetsike saker uten toalettet. Samme gjelder for vitenskapen. Se bare på J.K. Rowling: Hun skrev jo de første Harry Potter bøkene på en dorull. Sikkert mens hun satt der og funderte. Håper bare hun hadde nok igjen til å bli ferdig på toalettet. Det finnes få ting som er værre enn å sitte med buksa nede, og ingen dopapir.

Men tilbake til badet hos Tores far. En skulle vel tro at alt som har med Tore Søyland å gjøre, er veldig lite. Men nei da. Toalettet var utenom regelen. Det var så stort at man hadde fått plass til to elefanter og en middels stor yeti inni. Skal tro at hadde jeg stått og kastet med spydkastteknikk fra den ene enden til den andre, hadde jeg bare så vidt greid det. Ok da. Jeg er en forferdelig dårlig spydkaster, men likevel.
Badeter smykket med to vasker, av glass og med hyller av glass under. De var svært så pene, og jeg grøsser ved tanken på hvilket arbeid Tore må legge ned i å vaske og pusse de vaskene, så blanke de var. Men hva var vitsen med alle såpene? Det var minst fire forskjellige håndsåpetyper. Ja, ja. Noen liker å kunne velge. Jeg velger musikk utifra humøret, hvorfor skulle ikke andre velge håndsåpe? Inne i dette store lokalet fantes det en dusj. Det var sannsynligvis den største av sådann jeg kjenner til. Store, flotte glassdører, og med to seter som enten kan brukes til å sitte på. Om man en morgen er spesielt trett, og en simpelthen ikke orker å stå og dusje, kan man ta dusjen sittende. Flotte saker dette her.

Og slik ender min fortelling om bad og toaletter generelt, og Tores spesielt. For imponerte meg gjorde det. Eneste jeg fremdeles sitter og funderer litt over, er noe som dette flotte bad hadde, som mangler i de fleste andre bad.

Min gode venn, Tore Søyland. Vær så snill å gi meg et godt svar på dette (Og ikke kom her med at det egentlig ikke var det. Jeg veit hvordan slike ting ser ut):
Hva i alle dager gjør et kamerastativ inne på badet?

Zuludikt

2007-01-03T19:40:00.000+01:00

Når Pippis far blir sydhavskonge i stede for negerkonge, så kan jeg godta det. Men jeg liker det ikke. Det som derimot er uakseptabelt for meg, er nyheten (ok, lenge siden det kom) om at Hottentotten Hoa skal strykes fra Thorbjørn Egners barnesanger! Jo da. En eller annen politisk korrekt tulling har altså kommet frem til at i dagens samfunn så kan vi ikke ha fortellinger om folkeslag.
Jeg skal si dere: Hottentotter er fine folk. De aller fleste mennesker er så. Og jeg tviler at barnesanger er det som fører til fremmedhat. Det er ikke kampsang for Hitlerjugend, det er en harmløs barnesang!

I protest overfor dette, skal jeg herved legge ut et aldri før publisert dikt skrevet av Pål Rake og meg selv mens vi kjørte langs kysten av Sør-Afrika den sommeren etter konfirmasjonen. Vi var på vei til Kwazulu Natal, og hva er ikke mer naturlig da enn å skrive Zuludikt? Zuluene er flotte og stolte folk, så det er sagt. Her kommer et politisk totalt ukorrekt dikt med dype undertoner og lange zen-øyeblikk. Fargene sier hvem som har skrevet hva. Kos dere:

Ein Zulu er ikkje bærre ein zulu,

men óg et vanleg mennesjhe.

Med andlete.

Han kan greta, slik me jær.

Og han kan le, slik me gjær.

Men han likar ikkje brunost, slik me gjær.

Eg vaknar om natta.

Eg får ikkje såva.

Eg vil skrika, men eg har inga munn å skrika med.

Og så vil eg greta, men eg har inga augor å greta med.

Eg ser meg sjølv i speglet.

Eg er ein zulu.

Som zuluar flest,

bur eg i Zululand.

Og som zuluar flest,

arbeite eg i Zululand.

Men av og tell ville eg hellar sitte i raukvilevipparen min å tenkje:

Kvifor blei eg zulu?

Eg ville hellar vore amerikanar,

for då kunne eg sitta der og tenkt domme tankar utan mål og meining.

Det tenkjer eg.

Eg ville mykje heller vore ein amerikanar.

For då skolle eg kjøyra rondt i ein bil,

og så ville eg hatt ein ballong,

ein med hatt og nese på,

og den skal være blå.

Bam, bam, bam, bam.

Gjeitosten er best å skjære når han ikkjer har stått i kjøleskapet.

I gamle dagar då kunne eg vore stolte av å våre zulu.

Då kunne eg løpt rundt og ropt og skreke og voldtatt og drept og vore stor og sterk.

Men idag ville eg gått rett i fengsel og så på pangkrakilsk klinikk.

Nå er det ikkje like gøy å væra zulu.

Når er det mykje gøyare å være amerikanar.

Når eg snekrar på huset,

og badar i badekaret,

skinner sola.

I går

vart eg og leita i nokre skap i huset mitt.

Og langt ner i bestemors kleskap,

fann eg ein zulu.

Eg visste ikkje kva eg skulle gjæra med han.

Eg satte han i vindaugskarmen.

Han sit der enno.

Pål M. Rake

Arthur P. Cowie

Jul

2006-12-23T19:47:00.000+01:00

Kjære lesere. Jeg beklager at dette stedet har virket dødt for en lenger tidsperiode. At jeg beklager betyr dermed ikke at denne posten vil føre til noen endring. Det er jul, og jul er alt annet enn blogging. Om det er mange som ikke engang leser blogger i ferien, så er også det meg fulltsendig forståelig. Men jeg ville bare meddele at torsdagen var flott. Jeg begynte med gudstjeneste og juleavslutning. "Happy Players", eller juleorkesteret, som skolen kaller det, spilte julesanger på avlsutningen. Det besto i år av to elver og fire lærere. De to elevene som sitter der driver med seriøs risikosport, da det sannsynligvis er den letteste måten å begå sosialt selvmord i skoletiden. Uansett, det gikk greit, og ingen unngikk meg i gangene etterpå. Mitt sosiale liv, om så på sparebluss, er fremdeles oppegående.

Etter skoleavslutningen drog jeg direkte videre til Andreas. Gutten var endelig hjemme fra folkehøyskole, uten at det hadde blitt nevneverdig mer folk av ham, og ihvertfall ikke mer høy. Men det var uansett gledelig å se gutten. I det hele tatt var han ganske så lik den Andreas jeg tok farvel med sist han var hjemme. Den Andreas var en skikkelig god fyr, så jeg så ingen grunn til at han skulle endres. Vi gikk rundt i byen, jeg fikk levert julegaven til Marius, som jeg kan si har seksuelle undertoner, så han bør åpne med familien til stede (misforstå meg rett). Videre fikk Andreas kjøpte julegave til meg, så begge to kunne glede seg til hva julaften (of han, 1. juledag for meg) måtte bringe.

Flyet gikk til England dagen etter. Julen skulle feires hos tante og onkel i Nottingham. Så det var å glede seg over engelske juletradisjoner. Å pynte juletre er stress, men den store julefølelsen kom i midnattsmessen: "Oh, come all ye faithful" for full hals. Ganske greit at vi avsluttet med den, siden to av fire sanger under gudstjenesten var totalt ukjente sanger. Selvsagt manglet også sangbøkene der borte noter, og i motsetningen til norske salmer var disse uforutsigbare som bare det. Men som vi blei fòra. Du og du! Et konstant spisegilde var det. Trur ikke jeg var sulten et eneste minutt der borte.

Tredje juledagen var det engelsk pantomime. Det har overhode ingenting med miming å gjøre. Det er egentlig en form for humor-musikal for barn i alle aldre (0-100, med andre ord). Det beste er at publikum skal delta. Man kan slenge kommentarer opp til de på scenen, og de svarer på dem, og ofte skal det være talekor. F.eks: skuespiller: "I can't do that" Publikum "Oh yes you can!!!" Got the picture?

Fint folk, disse engelskmenna, men kjøkkenene deres! Kjære lesere og venner, kjøkkenhygiene har engelksmenn lite peiling på. Enten det er langpanner med verneverdige fettflekker på, eller om det bare er det at det ikke finnes en ledig plass på kjøkkenbenken å sette oppvasken på. Det var ikke helt hva en nordmann er vant med. Men jeg overlevde, sånn ca. Litt løs mage i ettertid får vel overleves.

Men da var denne endelig ferdigskrevet. Et nytt år har begynt før det skjedde, og alt som står over er foreldet. Så synn.

Mørketid

2006-12-05T22:43:00.000+01:00

Det var den vakre morgenen idag at det skjedde. Far og jeg satt nede i spisestua og nøt hver vår kopp med te. Jeg var tidlig oppe, og det at jeg hadde god tid bare økte følelsen av velvære der jeg satt. Men plutselig, akkurat i det øyeblikket da elektron nummer 1.8596 x 10^47 skulle gjennom worlframtråden i lyspæren over det runde spisebordet vårt, så stoppet det!
Ja, mine flotte lesere, kort fortalt gjorde noe et eller annet sted her i verden slik at den elektriske gjennomstrømningen i wolframmet stoppet, slik at den(wolframmet) ikke lenger ble oppvarmet. Dette førte igjen til at emisjonen av lys (emisjon av lys er når atomene sender ut energi i form av fotoner) fra wolframmet ikke lenger hadde nok energi til å danne elektromagnetisk stråling med en frekvens som beveget seg innenfor spekteret for synlig lys, hvor man finner ROGGBIF.
Enda kortere fortalt: Det ble mørkt.

Heldigvis for oss hadde vi tent det første lys, som alene måtte stå. Og mens det stod der og ventet på et lite barn som i en krybbe lå, kunne vi tenne et par lys til, og sjekke sikringsskapet. Det var ikke hos oss feilen lå. Hele Eigerøy var visst mørklagt for denne gang. Dette førte til at tannpuss og andre siste forberedelser ble utført med levende lys, og riktig koselig var det. Jeg slapp til og med bryet med å skru av lysene før jeg drog. Det holdt med å slukke dem.
Jeg rakk bussen med god margin. Da jeg satt der og så ut bussruten mens vi nærmet oss krysset for overfart over broen, var det igjen mye tydeligere hvor broen begynte. For ca. akkurat på fastlandssiden av Eigerøybroen stoppet lyset. Det var som om Høvdingen i det blå selv hadde kommet frem til at vi værbitte øybuer trengte et hint:

"Kom dere av den mørkets ø! Resten av verden er på full fart inn i opplysning. Er det ikke på tide at dere følger etter?"

Jeg veit ikke helt, men tviler på at vi kommer til å ta hintet.

Tidsklemma

2006-12-03T21:52:00.000+01:00

Tiden forsvinner. Sånn føles det ihvertfall nå når julen senker seg over det ganske land. Det ironiske med juletiden er vel hvordan denne roens og fredens tid kan bli slik et kjør. Loddsalg (som jeg aldri gjør, og som jeg derfor har konstant dårlig samvittighet for), skole, korps, friidrett, kor, band, hjem, julegavekjøp, you name it! Det hele handler om å ta valg, men det er ikke alltid en kan ta de valgene en selv ønsker. Av og til må en ofre egne interesser, for den større sammenheng.

Jeg liker ikke situasjonen. En konstant skyldfølelse fordi du ikke får gjort alt, og fordi du må ta valg. Følelsen av at du ikke vil greie å prestere på neste prøve fordi du ikke har jobbet nok med stoffet på forhånd. Huff. Det virker som om tiden min blir slukt opp av et svart hull, og det samme hullet suger kreftene mine ut av meg. Mest frustrerende av alt er vel at jeg kanskje hadde ligget litt mer asur om jeg hadde sluttet å skrive her, og heller hadde kommet igang med fysikken. Men enkelte ting frister mer enn andre.

Når alt er godt

2006-11-28T15:15:00.000+01:00

Jeg puster lettet ut her jeg sitter. Tom Waits: Closing Time i CD'spilleren. Lettelse kalles det når man akkurat kommer hjem fra matteprøve, og det føles greit. Liker ikke si at alt er ok før jeg får tilbake prøven, men mener det går idag.

Ute er det overskyet og vått, og en kald vind blåser. Litt hardt, men likevel dovent tar vinden tak i tretoppene. Videre seiler den over hagen, og lager en dyp, monoton rumling i det den sneier om hushjørnet. Av og til tar vindkast tak i huset, og rister det forsiktig, for å minne meg om at vinden hvert øyeblikk kan ta i med full kraft. Noe sier meg at det ikke passer den akkurat nå. Sangen "I Hope That I Don't Fall In Love With You" spilles for andre gang siden jeg kom hjem. Denne CD'en var perfekt for dagen. Savner "Heart of Saturday Night", men ikke noe særlig. Det er en slik stund som dette, som skal beskrives med Josteins nye ord: Rett og slett litt jomvele her idag.

Jeg sitter her og lurer litt på om jeg skal på juleball eller ei. Jeg skal synge der, og jeg har betalt billett for å komme inn. Likevel, rett etter at pengene skiftet hender gikk det opp for meg at jeg skulle på kretskorps den dagen. Litt synd egentlig, men helst skulle jeg greie begge. Om jeg må velge, så blir det kretskorps, men det tar jeg når det kommer. Slikt er ikke noe nevneverdig problem. Det tar jeg etter hvert.

Det er noe rart med slike dager som idag. Skolen var stress, og ro fantes ikke. Plutselig kommer jeg hjem, leser litt i avisa, for så å sette meg foran PC'en, med musikk i bakgrunnen. Alt er godt, uten at jeg akkurat vet hvorfor. Jeg vet at dette ikke kan vare. Snart er far hjemme, og jeg skal stresse videre til friidretten. Men akkurat nå er det bare godt å sitte her og slappe av. La alle muskler i kroppen gå i dvalemodus, lytte til god musikk og nyte livet.

Bare kjenne at alt stemmer.

Ungdomstinget 2006. Referat i arthuriansk stil.

2006-11-13T16:40:00.000+01:00

Dette burde vært på nynorsk, siden det er det som er offisielt skriftspråk for Ungdomsting og råd, men jeg mener at mine tanker kommer bedre frem når det skrives på bokmål. Med tanke på dialekten min, mener jeg.

Turen inn
På fredag bar det avgårde til Holmavatn leirsted utenfor Varhaug. Stavanger Bispedømmes Ungdomsting var ca. en halvtime med bil unna (men merk, vi tok tog). Jarle og jeg drog fra Egersund stasjon som delegater for Eigerøy menighet. Dere vet, den menigheten som klamrer seg fast til den værbitte øya utenfor fiskerbyen Egersund. Fem minutter etter at vi hadde forlatt Egersund stasjon, kom vi til Hellvik. Kort fortalt er det en liten plass hvor to tredeler av befolkningen forsvinner hvis en tar bort sauene. Nå har det seg slik at jeg elsker å rakke ned på alle plasser som er enda mindre enn Egersund (og gjerne den óg), derfor vil jeg anbefale at dere tar dette med en klype salt. Og forresten, dette er ingenting. Bare vent til den dagen jeg finner på å skrive blogg om Haua. Men det er egentlig ikke så viktig. Poenget var at på denne lille plassen gikk en delegat og en observatør fra Egersund menighet på toget. Henholdsvis Hans Olav (nei, ikke Kong Olav kjære Snøfnugg. Han her lever) og Geir. Da var representantene fra Dalane Prosti samlet. Nå lurer dere sikkert på hvor representantene fra de resterende fem menighetene i Dalane var. Og det skal sies at vi hadde samme spørsmål i våre hoder. Greit nok at disse stedene er lang ute i gokki, men etter at Alf Magnus har skrytt breibandet på Haua opp i skyene, hadde jeg egentlig venta at de hadde litt anelse om hva som skjedde i omverden.
Etter at vi tre trøtte karer hadde blitt hentet på en iskald stasjon etter en del venting, var vi fremme ved leirstedet. Helgas store begivenhet, og denne postens hovedtema, var endelig i ferd med å begynne.

Dag 1
Fredagen var rolig. Traff på gamle kjente, som Magnus, Tora, Torill, Åshild osv. Lista kunne vært lang og fin, men sånt får jeg ikke lesere av. Nei, uansett. Vi skulle ha gruppesamtaler, hvor vi skulle ta opp et av flere evner og i løpet av helga komme frem til en resolusjon som skulle stemmes over på søndagen. Et av temaene var hvordan man i menighetsarbeid skulle snakke om sex. Etter overtalelse av Åshild, kom Jarle og meg frem til at dette var noe vi hadde lyst til å jobbe med. Dermed ble det til at det samme temaet som er ca. daglig kost på skolen, skulle sette sitt preg på helgen óg, om ikke i en litt annen kontekst. Mildt sagt.

Det ble en hyggelig kveld. Noe av det beste med slike samlinger, er at de trekker på hyggelige og spennende mennesker lik en magnet. Det ble noen fine samtaler, og jeg kom frem til at til tross for ett og et halvt år på allmenn Dalane, fremdeles kunne føre en samtale uten hverken banning eller datasnakk. Det gledet. Men kvelden varte ikke evig. På et eller annet tidspunkt var det på tide å komme seg avgårde mot sengen.

Det tror jeg jeg skal gjøre her jeg sitter og skriver óg. Derfor avslutter jeg dag 1, og fortsetter med dag to imorgen.

Dag 2
Eh, sa jeg imorgen? Plutselig var det godt et par dager ja. Altfor mye øving til franksprøve (kremt). Øving ja. Samt litt trening, selvsagt. Ja... Men tilbake til tema igjen. Stå opp!
Geir hadde æren av å være morgenfuglen på firemannsrommet vårt. Men unnskyldningen, "vent med å stå opp, Geir er enda på badet", kunne jeg ikke bruke lenge. Også jeg måtte etter hvert ta den lange veien fra min grønne lakenpose, og komme meg i dusjen. Etter dette var det mat. Jeg dels morer meg over, dels irriterer meg over den effekten trøtte mennesker har på meg. Den morgenen var jeg ganske stille rundt frokostbordet, noe som ikke skal skje. Jeg er typen som begynner frokosten med "Far, hvilket år var det Stalin kom til makten?". At jeg som oftest ikke greier dette på turer med andre enn familien, er nok en god ting. Vil gjette på at det er det som kalles sosiale antenner på autopilot.

Dagen fortsatte med trosvandring. Ja, ut i Guds frie natur, aldri sur. Eller noe sånt. Kaldt var det, og vinden blåste som bare det. Men jeg koste meg like fullt. Selv ikke hagl og våte sko (og, jeg var en av de få som holdt meg på det tørre) skulle innvirke på oss. Om mitt kjære friidrettskjerf skulle bli til pannebånd hos Åshild for anledning, var bare gledelig. Eneste skår i denne gleden, fikk jeg da jeg så utover det flotte jærske landskapet. I mitt stakkars hode kom en tanke til å danne seg: "Hvordan er de geologiske formasjonene her dannet?". Kjære lesere, jeg ble rett og slett skremt. Et halvt år med Sverre Nilsens geografi har sine konsekvenser, og jeg liker dem ikke. Som dere sikkert ser av bildene over, så hadde våre sko en mindre hyggelig opplevelse ute i gokkiheiene. Det første er tatt før turen startet, det annet etter at vi hadde kavet oss over den siste bakketopp, og igjen sto på "sivilisert" området (om du noensinne vil kalle Jæren sivilisert, vel og merke). Jeg er så GLAD for at jeg ikke tok med meg "My lucky Shoes", som jeg kaller de svarte skoene jeg vanligvis pleier å (f.eks) dibbe med.

Videre skulle vi glede oss. Trommer, og masse rare rytmeinstrumenter skulle vi ta i bruk, og vi skulle holde oss innenfor den gode sirkelen. Alle fikk til og med lov til å spille en liten trommesolo. Generelt er jeg svært skeptisk til større samlinger av trommiser (Sikkert mange korpsfolk som vil forstå), men det funka, til tross for at jeg følte meg en smule dum der jeg satt og dengte løs på trommen min mens alle satt og hørte på. Jeg ble til og med vond i hendene, så lenge slo jeg. Men heldigvis, mesteparten av tiden var det med andre folk.

Lunsj. Trenger jeg si mer? Jeg var sulten, enkelt og greit. Store beist som meg trenger godt med mat.

Men det var nå begynte arbeidet for fullt. Tinget var endelig igang. Vi valgte ordstyrere, sekretærer og stemmetellere. Enstemmig bestemte vi oss for at Geir og Benedicte skulle få lov til å snakke. Observatører de to. Fatter ikke hva de skulle gjort hvis ikke. Greit nok, de skal observere, men det var ikke egentlig så mye å se på likevel. Hvis de ikke skulle si noe, kunne de vel egentlig bare fått referatet, og det kunne vi ikke ha noe av. Altfor hyggelige mennesker. Men Geir, kun hvis den t-skjorta er ment for høvdingen i det blå (liker å kalle Ham det. Enkel og uhøytidelig), så er den rett. Hilton Graham, far min, er sterkest. Aldri vært tvil om det.

Men tilbake til arbeidet. Etter formalitetene var det på tide å gjøre klar "den sexy resolusjonen" (Hvordan snakke om sex?). Den skulle leveres inn før kl. 21:00 den kvelden, og møtet vårt var ferdig klokken 18:00. Vi sporet av, og uansett hvor spennende jeg syntes det var å snakke om alkoholvaner (i miljøene rundt oss) osv, måtte jeg til slutt være den ansvarsfulle som fortalte at vi hadde litt dårlig tid. Tiden begynte nemlig å løpe raskere enn en ensom Arsenalspiller som oppdager at han har forvillet seg inn på en pub for Tottenhamsupportere. Det endte opp med at Åshild og Tor Jakob måtte jobbe overtid. Stakkars mennesker.

Kveldens formelle aktiviteter avsluttet med et lite foredrag av stiftsdirektør Åge Bognø. Hva en stiftsdirektør faktisk er, er noe jeg enda ikke helt vet (mistenker at han egentlig var driftsdirektør, og at noen hadde skrevet litt for da det dokumentet ble laget). Men én ting er sikkert, den mannen har kontroll og posisjon i bispedømmet. Når sånne karer snakker, gjør man lurt i å lytte.

Etter det var det enda mer mat (I love this!), en litt snakk med Liv, som stakk innom, og så lovsangskveld med vitnemøte. Som jeg så ofte poengterer, jeg greier sjelden å holde kjeft, men synes det ble sagt mye flott den kvelden, spesielt mens jeg satt og lyttet. Det inspirerte, og fikk de små grå til å få noe å jobbe med. Nå skjer ikke det så ofte, men de hadde lite valg den dagen. Litt tregt går det jo, men sånn er jo bare å vente av en elektronisk dibbedutt fra -89. Fantes ikke engang modem da.

Natten var enda ung da lovsangskvelden endte, og vi hadde god tid til å samtale om alt mellom himmel og jord, samt en god del mer (Kristenfolket, vet dere. Vi skal nå snakke en del om det i himmelen òg). Mange samtaler da gitt. Må si jeg moret meg godt. Geir og jeg satt og snakket med Karianne, da spørsmålet om hva vi gjorde i av menighetsarbeid kom opp. Geir svarte som rett var, han dreiv litt med det, og litt med det. Så var det Kariannes tur. Hadde ikke min munn vært godt trimmet etter år med hard trening, trur jeg haken min hadde falt ned i fanget mitt. Jeg er visst på at jeg neppe kunne telt antallet timer i uka hun brukte på kor, kirketjener, KRIK osv, på begge hender! Ikke engang om jeg hadde hentet frem mine forvokste hobbittær hadde jeg hatt greid det, men jeg kan ikke garantere for den. Hadde liten lyst til å prøve. Men det var vel situasjonen. Disse menneskene her var ekte ildsjeler, og her snakker vi gode temperaturer. De var alle og ingen steder, og for oss vanlige dødelige er det nok et under at de har tid til alt. Jeg er kanskje idealist, men flammen i meg er styrt av enzymer, altså holder den seg på 37.5 grader celsius. Dette førte til, at når spørsmålet så kom til meg, "Hva gjør du i menigheten?", følte jeg meg liten. Ja, folkens. Da har dere hørt det også. 1,87 meter høye, 81 kg tunge Arthur Per følte seg svært liten. Svaret var jo at jeg var med kor og konfirmantutvalget, at plikter som kirketjener lå rett om hjørnet. Mer tid hadde jeg rett og slett ikke til slikt. Til mitt forsvar, friidrett, squash, korps og lekser tar en betydelig del av min fritid.

Men temaet skiftet, og vi snakket om alt annet. Jeg fikk til og med tid til en runde mafia, og Jofrid fikk meg til å synge bluesen min "Baby, be my baby tonight" (skulle aldri gjort det. For sexfiksert sang, og det blir ikke bra uten bass, gitar og trommer). Tora og jeg hadde en lenger snakk om litt av hvert, og fikk også tid til å diskutere våre felles venner på Lundehaugen. Det hadde seg nemlig slik at sist gang vi var på slikt møte, hadde Tora nevnt at hun kjente kun to mennesker fra Egersund. Disse to var Kristi og Pål, og hvor underfundig enn dette var, så var (og er) disse to blant mine aller beste venner. Et hyggelig sammentreff. Nå har det seg slik at både Pål og Kristi er vanskelige å få tak i. De har et liv, som det også kalles. Dermed er det greit å få små deler av deres situasjon fra andre vinkler. Andre ting var musikk, og vi eigersundere ble en stund litt vel interne. Jeg beklager så meget.

Kvelden endte her. Eller vel, ikke akkurat her, men når klokken var mellom 3 og 4 på morgenen, lenge etter at Åshild hadde sagt god natt (hun med tannbørste i munnen og grønn t-skjorte), fant jeg det fort vanskelig å holde øynene oppe. Hodet gikk i dvalemodus, og jeg visste med meg selv at hvis jeg ikke gikk og la meg nå, så ville noen måtte bære meg ut.

Slik endte dag to av Stavanger Bispedømmes Ungdomsting.

Dag 3
Jo da. Geir opp først igjen. Hva er det med den gutten? Morgenstund har gull i munn sier det, men han har ikke engang fyllinger! Henviser til bildet rett under lunsj-snakket. Nei, ikke flodhesten, men det med Geir. Ser dere hvor hvite og gullfrie tennene hans er? Men det forandret altså ikke situasjonen. Igjen var maten et forholdsvis stille foretak. Min egen skyld. Jeg burde sikkert vært mer aktiv. Men igjen, det var sikkert greit at stillheten senket seg. Vi som hadde lagt oss klokken 4, var vel strengt talt noen av de som hadde fått mest søvn.

I de timene som fulgte, var det på tide å la stemmesedlene flagre. Resolusjoner skulle finskrives og stemmes over, og et nytt Ungdomsråd skulle klargjøres for et nytt år med hardt arbeid. Resolusjonen (ærlig talt, hvorfor skriver jeg alltid "u" og "o" på feil sted i dette ordet?) vår ble fremlagt av Vidar og Marianne dagen før, og det var dermed lite å plukke på idag. Stemmene ble avgitt, og vi kunne glede oss over at det ble et klart flertall å jobbe for et mer åpent, oppdatert og positivt syn på sex.

Etter at et par flere resolusjoner var kommet i boks, var det på tide å velge nytt ungdomsråd. Torill, Einar, Tove m. flere hadde sagt takk og farvel for denne gangen, og det skulle dermed bli et ganske åpent valgt. På listen over kandidater stod en Hellvik, og to øybuer fra Eigersund. Da rådet endelig ble satt frem, var ingen av disse med i rådet. Vi var veid og funnet for lette (som sagt enogåtti kilo. Går det ann?)

And it hurt, that my friends never stood downwind.
And, oh, the shame (he was ashamed!)
Thought of changing my name (Oh, what's in a name?)
And I got downhearted (How did you feel?)
Ev'rytime that I...

Pumba! Not in front of the kids!
Oh, sorry.

Hakuna Matata!
What a wonderful phrase...

Eh, ja... Takk til Lion King. Blei litt revet med der, kan du si. Men det var faktisk slik at jeg følte meg egentlig ganske lett til sinn. Selvsagt ville jeg være med å drikke te med de store gutta (Ok, det der var å overdrive. Samt, de andre drikker sikkert kaffe. Isj), men det passet greit. Jeg ble nemlig første vara. Jeg har altså møterett, og kan samtidig unngå møter som blir lagt til Indre Ryfylke og Haugalandet. Mye stress med sånne. Kort sagt, jeg kan glede meg over at situasjonen. Og som tredje vara kom også Jarle med. Morosamt.

Middagen som fulgte, hadde ikke bare god mat på menyen. Også møtesnakk kom opp, og plutselig kunne kunne jeg ikke være med på friidrettstrening tirsdag femte desember. Så lenge Gjøran Sørli og Egil Mong lager skjeleklump av samtlige utøvere med treningsprogrammene sine, kommer jeg neppe til å angre når jeg sitter på møtet. Men likevel, det er jo alltid greit å få trent. Det er et sårt behov for sånt her i gården.

Hjemreisen
Det hele avsluttet med en liten gudstjeneste. Flotte saker, og om den var litt annerledes enn de jeg er vant med, så skal det ikke sies annet enn at Tor Jakob var flink prest, og Torills små ord og powerpoint vekket elektroniske signaler inne i hjernen til live på en fin måte.
I det gudstjenesten var ferdig, var det for oss eigersundere å fare avgårde for å rekke toget. Det ble bare så vidt tid til alle avskjedsklemmene og håndtrykkene, trodde vi. Jofrid satte avgårde over åpen vei i vill fart. Nå plutselig, var jeg i full gir. Trist var jeg selvsagt, men energien ville ut. Jeg er dessverre ikke typen stenge inne følelsene mine, spesielt galskapen. Men tilbake til vår hasardiøse biltur mot Varhaug stasjon: Vi brøt et utall trafikklover, og fortsatte i rallygir som nesten hadde vært Solberg-brødrene verdig. Jeg vurderte om jeg skulle krype godt ned i bilsetet og ringe til min store kjærlighet og fortelle henne at jeg elsket henne, men lot det være. Hadde ikke ei slik ei inne på min telefonliste, og den telepatiske delen av hjernen min var for øyeblikket på service ved CIA's hovedkontor i Virginia (ikke si det til noen).

Trygt frem kom vi, til og med i tide til å kjøpe cashewnøtter til sølvmanken hjemme (farsdag, skjønner dere), før vi ankom stasjonen. Der var det ganske mange hyggelige mennesker som stod på stasjonen, og da jeg tok Jofrids farsgave som gissel (glemte at de ikke var mine), ble hun stående med oss en stund. Lenge stod vi der, og selv om menneskene var hyggelige, var det litt for vått og kaldt til at gleden var på sitt maksimum.

Alle gode ting ender en gang, og Ungdomstinget var intet unntak. Mens Jarle, Hans Olav og Geir satte oss på toget, og vinket ut, kjente jeg vemodet komme. Men en ting var sikkert, og det er den fremdeles, etter at postens 2842 ord er skrevet. Disse menneskene hadde ikke sett det siste av oss. Så nå er dere advart. På det sterkeste.

Takk for en flott helg, alle sammen.
Deres matelskende, høyrøstede, samt en smule eksentriske bekjente, Arthur Per.

Preludium

2006-11-12T20:38:00.000+01:00

For et par uker siden eller noe sånt, kom Hans Olav plutselig til å begynne å snakke med meg på MSN Messenger. Dette skjer egentlig veldig sjelden, ettersom jeg er et forferdelig kjedelig menneske på MSN, men nå gjorde han altså det. Det mest sjokkerende med dette var at det var i skoletiden, og slikt gjør en bare ikke. Alle vet da at Tryggheim ikke har data i skoletiden, altså kan de ikke gjøre dette. For det andre, i motsetning til Dalane Videregående, som er et eneste stort ragnarok, så skal Tryggheimsfolket sitte stille på plassene sine og flittig følge med med sine store, mørke dådyrøyne. Zoom inn på bildet her for referanse. Hans Olav demonstrerer hvordan det skal gjøres.

Men dette gjorde altså ikke Hans Olav den dagen navnet hans poppet opp på en av de små vinduene som kommer opp i tide og utide (denne gangen i tide. Ingen lærer som så det). Han ville ha Jarle og meg med på Stavanger Bispedømmes Ungdomsting, og da fikk det heller være at han brøt skolens normer og regler. Han danset ihvertfall ikke, og da var alt ok. Og hans svarte bokstaver brente seg inn i bevisstheten min, og jeg fant ut at dette var noe jeg måtte få med meg.

Det er med dette preludium (gjerne "Fields of Gold" eller "Fill Her Up" av Sting, men de kan jeg ikke skrive ned like helhetlig) at jeg ønsker å skrive om Stavanger Bispedømmes Ungdomsting 2006.

Gled dere folkens. Denne lover jeg å skrive, rett og slett fordi jeg har lovet mine venner nordover.
Garantere for at den blir god, det er en annen sak.

Lost in Space

2006-11-07T08:10:00.000+01:00

Nå som november måned er syv dager i gang (nei du store, der var den ni dager på vei. Sånn går det når en sitter i sine egne tanker mens tiden flyr!), begynner gradestokken for alvor å bevege seg mot frysepunktet for vann (det har for lengst passert mitt fryesepunkt). T-skjorte og shorts har forlengst blitt erstattet med genser og bukse, men selv Tor-Inge må snart tenke på å la sandalene stå hjemme. Det er i slike dager at en tenker på å ta ferie. Jeg tenker jeg skal holde ut frem til juleferien, og heller unne meg en tur til sydligere breddegrader når julebord, julekonserter og juleball er unnagjort. Ikke at jeg skal så langt da. Nottingham er kanskje lenger syd, men det er guffent det óg.

Men det er da jeg tenker litt på et av de dyreste reisemål i verden. Eller, strengt talt ikke i verden, men heller verdensrommet, skjønt jeg kjenner ikke prisene rundt Alpha Centauri eller andre stjerner. Vi mennesker har lenge drevet med såkalt romturisme en stund. Ironisk nok, er de fleste som skal på slike turer, ikke engang mennesker. Mennesker lager faktisk roboter for å dra på ferie til rommet. Du vet, stygge dingsebomser som sviver rundt og tar bilder som de sender til slektninger og venner hjemme. Som oftest får de enveisbiletter, som sannsynligvis er det Frp ønsker å gi norske pensjonister med tanker om Spania-tur. De som derimot tenker på å komme hjem igjen, blir som oftest stoppet i tollen, eller atmosfæren, som astrofysikere kaller den. Der brenner de opp. Det er sikkert fordi de oversteg sprit-kvoten. Det samme skjer jo med en del bilister som tar danskeferja over til Norge. Kjører på grønt, stoppes likevel, og blir kraftig brent.

Men uansett, tilbake til disse enveisturistene. De drar ut til et eller annet sted i verdensrommet og tar bilder. Masse bilder. Ja, jeg kan tenke meg at hadde du blitt invitert på te (og pizza, hvis det hadde vært jeg som hadde laget roboten) hos en slik en, så vil jeg anbefale at du sier nei takk. Det hadde sikkert blitt time opp og time ned med bilder som var nesten helt like. "Her er bilde av et stort stormsenter på Uranus tatt klokken 19:37:28 GMT, og her er et bilde av det samme stormsenteret klokken 19:37:38 GMT." Det er en grunn til at sånne dingser bare har store vennekretser i NASA og ESA.

Men en av disse tok altså et bilde som for en gangs skyld var interresant, eller noe sånt. Den ble tatt slik at kom med en liten blå-grå dott. Saturn, som fylte over halve bildet, var plutselig degradert til noe sånn som en måte å måle størrelsen med. Den lille, ubetydlige dotten som hadde forvillet seg ut i det store intet var vår lille verden. Så lang vekk har vi alstå send en flere millioner dollar verd blikkboks med innebygd kamera og solcellepanel. Så liten er altså vår verden i sammenlikning med gasskulene lenger ute i solsystemet.

Jeg er av den typen som liker sånt. Jeg komme alltid til å være for å sende radiobiler til Mars og kolonister til Alfa Centauri. Ikke det at vi ikke har det fint på den lille blå-grå dotten, men på tide vi møter noen som kan banke litt sunn fornuft inn i oss, slik at vi greier å beholde den. Dotten, altså.

"The earth is the cradle of the mind, but one can not eternally live in a cradle"

Nytt fra administrasjonen

2006-10-30T21:18:00.000+01:00

De observange av dere har sikkert lagt merke til at det er kommet inn noen nye bloggere på listen over "Andre med fritidsproblemer og skrivekrampe". Denne listen er fremdeles ikke helt ordnet opp i. Jeg planlegger å fjerne noen fra den prestisjetunge lista, grunnet laber (les ingen) aktivitet. Hadle skulle egentlig også vekk, men grunnet en enkel liten blogg som nevner en av mine desidert største barndomshelter, nei, ikke Tor Heyerdahl, men Ole Brum. Han unngikk også å knytte den ekte Ole Brum til Disneys kopi via bilder eller noe. Bra!
Karen Therese har kommet med, og det samme har Tor Erlings NYE blogg, som faktisk fungerer. Gidder såvidt å nevne at Snøfnugg også står der, siden hun, svært fortjent har stått der en god stund nå. Jeg legger kun til bloggere som jeg selv leser jevnlig. Jeg anbefaler på det varmeste disse sidene for mine lesere. Check it out!
Det går også rykter om at nominasjonkomiteen planlegger å gå gjennom en blogg som er kjent for sitt fravær av æ,ø,å, samt Æ,Ø,Å.

Men uansett, tilabake til hovedpoenget i denne posten.
De aller mest observange av de mer observange igjen, merket kanskje at det plutselig kom enda en "Skikkelige Nyheter" under links, før den den ene av dem forsvant igjen. Nå var det sikkert de som ble redde for at mengden nesespray eller paracet hadde oversteget rimelighetens grenser da de så dette, men dette er altså ikke tilfellet. Dere er fremdeles i stand til å kjøre mopedene deres, samt mormors bil, hvis hun liker ekstremsport.
Men tilbake til hva som skjedde med "Skikkelige Nyheter" nr. 2. Denne linken er idag en såkalt "metamorf link" under navnet "Bandet Suicide Love, myspace". Enkelt og greit var det en feil med navnet, selv om linken var rett. Så til poenget i bloggen:

Jeg har tidligere fått tilbakemelding på at flere av de sangene jeg har nevnt i på denne siden, senere har kommet i andre menneskers besittelse på grunn av akkurat dette. Som min viktigste kontakt sa det (jeg skal la Tore får være anonym, siden jeg vet at det er så mange skumle mennesker som kommer til å lese dette): "Den gode nyheten er at jeg fikk tak i de sangene, den dårlige er at jeg lastet dem ned". Jeg får bare si det som det er. Jeg er motstander av nedlasting. Normalt. Men det finnes faktisk et lite unntak. Dette unntaket er fra en liten side av det veldige MySpace-universet. Ja, dere har sikkert allerede gjettet det: Inne på Suicide Love's myspace, kan dere laste ned gitarriffene som sikret oss 10'000 kr til plateinspilling. Det er planer om å legge ut nye demoer hvor vokalen også er med, men i mellotiden, nyt Johnnys vakre toner.

Klikk og last!

Post Scriptum:
Klikk her, og dere kommer direkte til bandets myspace, uten flere om og men!!!

Viser

2006-10-28T16:28:00.000+02:00

Dagens innlegg måtte deles i to. Del en finner dere under. Jeg fant at det var bedre slik, siden jeg ved dette tidspunktet hadde beveget meg et stykke vekk fra begynnelsen av teksten. Likevel, du skal lese «Minifestival i avisa» for å virkelig være med på denne posten.

Det er noe her i verden jeg gjerne skulle gjort. Jeg skulle ønske jeg kunne skrive viser. Skrive om hvordan solen går over himmelen, og egentlig snakke om mitt lille liv. Om en tur på butikken eller om bazar på bedehuset. Jan Eggum, Bjørn Eidsvåg, Tønes, med flere. De kan denne sjangeren. Selv er jeg mer inne i den svevende melankolien om krig og fred, drømmer ødelagt av evighetens gigantiske krefter og menneskets hånd, om det ene stedet der en finner fred. Det stedet som alle leter etter, som mennesker drar til for å finne seg selv, men fordi det er ukjent, ender opp med å miste det lille av seg selv de faktisk kjenner. "Du tenker alltid så stort", pleier Andreas å si. Ikke noe galt med det, men likevel, jeg liker av og til å kunne kjenne fast land under føttene mine når jeg synger.

Jeg har bakkekontakt når jeg skriver blues og rock, men har altså litt problemer når de enkle, rolige toner skal fylle rommet, og musikke skal kunne brukes både som bakteppe og som hovedtema. Det ligger tekster i skriveblokka mi og venter på meg. Noen kan kanskje bli en vise. Andre kan det ikke. Uansett. Jeg setter meg herved dette mål: Jeg skal lage en vise om noe enkelt. Ikke noen veldige saker. Noe enkelt og vakkert som jeg kan like bare fordi det forteller så mye med få ord, de ting som store ord aldri når ned til.

Minivisefestival i avisa

2006-10-28T14:39:00.000+02:00

For dere av dere om leser Stavanger Aftenbladet lørdag, kan dere umulig unngå forsiden på del 2, med tittlen "Visebølge" og skyggen til en mann med gitar som synger i en mikrofon. Normal vil ikke del 2 være spesielt spennede for min del. Jeg har fått den behagelige uvanen at den delen er der mest for at jeg skal kunne lese tegneserier. Men akkurat idag, delvis fordi de så interessant ut, delvis fordi jeg var litt lei av å lage fars lunsj og min frokost, slo jeg opp på side 40 og leste artikkelen om minivisefestivalen Locals & Heroes på Sting (en eller annen klubb eller bar i Stavanger, tror jeg).

Det første som slo meg var at mannen jeg hadde sett skyggen av på forsiden, aldeles ikke var en mann. Det var en dame, og ganske såp feminin var hun også, med langt hår og venstre ben i kryss over det høyre. Så leste jeg gjennom artikkelen, skrevet av ei Solveig Grødem Sandelsin. Den var på nynorsk, og skrevet som et kunststykke. Ja, selv med Damien Rice og lyden av en ekte sølvmanke (far) som vasket vinduer, kunne jeg føle stemningen fra stedet. Jeg prøvde å vekke til live minnene om sist jeg hørte Moi fremføre sangene sine, og merket meg at jeg måtte få tak i plata hennes. Jeg irriterte meg litt over at jeg ikke hadde fått med meg at det var en slik konsert den dagen. Til slutt kom jeg frem til at gårsdagen hadde vært så hyggelig at jeg ikke hadde noe problem med å ofre konsterten, selv om Life of Brian ikke var så morsom når man så den for andre gang i løpet av en måned. Enkelte mennesker trives man liksom med uansett, så jeg skal si at det var verd en gjentagelse, dog med en annen film.

Men uansett, denne artikkelen i Aftenbladet førte tankene mine tilbake til 15 april i år. Etter en lang dag gjennom Romas gater, var det på tide å virkelig feire at jeg hadde fylt 16 år. Både far og jeg er mennesker av jazzen, så vi styrte mot det Rouge Guide hadde beskrevet som "Romas beste jazzklubb" ved Alexandersplatz. Vin i glassene, levende lys og musikk. Mye likt Sandelsons skildring av Local & Heroes. Jeg er fremdeles litt lei meg for at jeg måtte gå tidlig. Etter dager med inntrykk var jeg nokså trett, og jeg hadde en grense på hvor lenge selv fantastiske, lekne jazztoner kunne holde hodet høyere enn kanten av vinglasset mitt.

Bar og musikk. Stillhet brutt kun av akkustikk eller rolige, dype toner fra en el-bass. Det er der man burde leve livet. Der skulle man være sammen med venner og nyte musikk, mat og hverandres selskap.

Kunsten å velge feil.

2006-10-20T15:21:00.000+02:00

Valg, valg, valg. Det er denne rare verden full av.
Denne helgen stod det mellom to musikalske tilstevminger for mitt stakkars sinn. Enten var det Rogalands UngdomsKorps, eller så var det Dalane Korpsfestival. Veldig bra korps med flere jevgamle kjenninger, eller divisjoner dårligere korps med masse småfolk. Jo da. Valget er lett. Selv om vi får spille med Brazz Brothers på Dalane Korpsfestival, så vil jo uansett RUK bli utrolig mye bedre.

Men!!!:
Hvilken premieidiot er det som i en slik situasjon velger å la ansvarsfølelsen ta overhånd?
Jeg.
Hvem trur dere valgte å gå på Dalane Korpsfestival, når de fleste kjenningene hans tok til vettet og enten ikke gikk, eller valgte RUK?
Jeg.
Hvor dum er du hvis du velger noe du egentlig misliker? Bare fordi du føler at du har et ansvar ovenfor noen rundt deg, som du vet ville greie seg nogenlunde uten deg?
Akkurat så dum som jeg er.

Ja da. Jeg forstår det ikke selv engang. Jeg fant altså ut at mitt ansvar som eldstemann i korpset gikk foran det å møte gamle kjente jeg ikke har sett på evigheter, og det å spille i et vannvittig bra korps denne helgen.
Syke syke mann.

Sammen med Thea Sofie, Asbjørn, Signe Marie (the conductor. Se bildet under), og flere, skal jeg nok overleve, men jeg ser ikke lyst på det.
Jeg har imidlertid grei å ifinne meg med min skjebne, og har i den anledning funnet frem til noen lyspunkt:

Lørdag 21.10
Kl.13:00-14:00 Mat
Kl.16:00 Alle obligatoriske aktiviteter ferdig for dagen. Home sweet home, here I come!
Søndag 22.10
Kl.13:00-14:00 Mat
Kl.16:00-17:00 Mat, les kaker (og fukt, men drit i det).
Kl.19:00 Konsert ferdig.

Kom gjerne på konserten. Den starter kl.17:00.
Ha en god helg, og send en tanke til oss på Dalane Korpsfestival.

Høstferien i rykk og napp. Ikke i et nøtteskall.

2006-10-17T21:34:00.000+02:00

Merk:
Ingen av bildene er tatt i denne høstferien. De kommer fra forskjellige år, og forskjellige årstider. Fant bare noe som passer. Det over, for eksempel, er fra en høstkonsert for musikkskolen en gang for noen år siden. (På bildet, fra v. Martin, Pål, Arthur Per, Kristi, Andreas. Du store jeg er glad at jeg ikke ser slik ut idag. Ja, ja. Det har vel ærlig talt ikke hjulpet uansett. Fremdeles singel. Æsj!)
Da var det gjort, og alle dere som hater meg nå, synn for dere. Resten, nyt bloggen.

Det er ikke til å stikke under en stol, eller et teppe for den slags skyld, at jeg har neglesjert bloggen for en stund. Ja, slik en overraskelse var det å se over min egen blogg idag, og se at i løpet av høstferien, hadde jeg bare skrevet EN ENESTE BLOGG! Skammelig, vil jeg si. Det var rart det der.

Høstferien pleier å være en eneste lang uke med ro, fred og ekstremt korte dager, og ekstremt lange netter. Ja, jeg går ikke i hi om vinteren, men i høstferien er det som oftest like før. Dermed er det masse tid til blogging og MSN og Macgyver. Men denne høstferien skulle ikke bli sånn. Jeg visste det allerede da far og jeg kom frem til at vi ikke skulle ta en tur til tante Maureen og onkel Adrian i Nottingham. Jeg hadde for mye å gjøre her hjemme. Ikke at jeg visste hva, men fant ut at jeg skulle holde meg hjemme.

Vel. Hjemme å hjemme fru Blom. Etter at første helga ble som den ble (se forrige blogg), var det på tide å komme igang med vennebesøkene. Du skjønner, jeg har en irriterende vanskelig vennekrets. Enten så er det på trening, eller så er de med søsken eller så jobber de, hvis de da ikke har lang dag på skolen da. Aldri har de tid til gamle venner, og for å være helt ærlig pleier det å passe meg fint, siden jeg heller aldri har tid. Men i høstferien tenkte jeg jeg skulle ta en prat på tomanns/enmannogenkvinnes-hånd, samt delta på større samlinger av hyggelige mennesker (også kalt venner).
Det ble flere samtaler, blant annet var Einar hjemme, og da måtte jeg jo ta meg tid til denne reserve-Finmarkingen. Tenk det, karen som uten tvil kan kalle seg Øybu med stor Ø, har altså valgt å tilbringe et år av sitt liv ved den russike grensen. På folkehøyskole. Slik en kar kan jeg bare ta av hatten for, men håpet er at jeg tenker anderledes når det er min tur til å tenke på friår.

Jeg skulle også ta meg tid til å være Vår-menneske. Ja, som i koret Vår. Sosialisere meg, synge, gå tur. Koselig var det, og jeg fikk prøve hvordan det føltes å sitte på med en lettmotorsykkel. Jeg fikk til og med den treningssky Martin ut på squashbanen! Det var så overraskende som det fikk bli, men veldig moro. Og gjett om ikke han var bedre enn meg. Det endte med at han belærte meg. Meningen med spille var at jeg skulle treffe den tre-fire kvadratmeterstore veggen noen meter foran oss, IKKE taket.

Men mer enn akkurat dette kan jeg ta en annen dag, eller jeg kan ta det muntlig senere. Når en blogg først er ferdig, er jeg lite flink til å lage etterfølgere. Gjort den feilen å lovet en etterfølger. Det løftet brøt jeg.

"People can have the Model T in any color, so long as it's black" - Henry Ford

2006-10-08T22:48:00.000+02:00

Jeg vet ikke helt hvordan den kom til. Men den er vel egentlig et produkt av det James Watt gjerne blir gitt skylden for å ha startet. Men uansett. På et eller annet tidspunkt, lenge etter at gamle, gode James var død, ble denne innretningen en landeplage, og har bare i årenes løp blitt en pandemi som får fugleinfluensaen til å blekne. I USA dør hver en av 48 mennesker av denne dingesbomsen. Den er bare slått av hjerte- og karsykdommer, kreft og slag som mest vanlige dødsårsak der borte.

Nå er det da slik at alle gutter liker drapsmaskiner, dermed ble bilen snart en yndling. Også min kjære far falt for bilen, og var siden gutteårene bilfrelst. Denne bilinteressen arvet aldri jeg. Eller, jeg liker biler, men det finnes ting her i verden jeg har større interresse for. Ved riktig bruk kan jo E=mc^2 ta mange flere liv enn bilen. Og med MYYYE større eksplosjon!

Uansett, bilen kan brukes til et par ting som Einstein ikke kunne lage formel for. Blant annet det å ta mennesker fra et sted til et annet på kort tid, og det uten å la deg fordampe først. Denne evnen gjør at jeg har funnet det nødvendig å anskaffe meg et sertivikat når jeg fyller 18 år. Dermed har jeg øvelseskjørt i over et år nå, og denne helgen var den første skikkelige langturen unnagjort. Intill fredag var lengste turen på ca. en time. I helga kjørte jeg fra Egersund og til venner i Kongsberg. I følge Gule Sider tok denne turen fem timer. Tok nok mer enn det ja, men de bomma ikke med mer enn en time eller så. Kjører så seint jeg, og likevel ble satt far med hjertet i halsen, og det var ikke skjelden jeg hørte han trekke pusten typt, eller skrek lett. Har en følelse av at han ikke likte kjøringa mi så godt.

Men jeg moret meg. Hvilken god følelse det er å suse avgårde på norske veier, selvsagt under fartsgrensen (Det er det nemlig veldig viktig at man gjør når man skriver offentlig blogg). Krappe svinger som en bare så vidt greier, ettfeltsveier i mange mil med vakker norsk natur (som du altså ikke har noen anledning til å se på fordi det er passe lurt å ha øynene klistra til veien), og håpet om at en hjort skal hoppe ut i veien og dermed redde middagen.
Som sagt, jeg moret meg.

Men det var selvsagt bare en bonus. Alltid koselig å besøke familievenner i Lurdalen og i Kongsberg, og selvsagt var turen innom Bærum og mormor en toppen av kransekaka (ja, veit at det er snobb å bor der, men hun er nå egentlig god sørlending). Vi gjør ikke sånt så ofte. Men koselig var det. God begynnelse på høstferien

Det alle snakker om, untatt politikere, som ikke gidder å gjøre noe med det. Men jeg begynner ikke der:

2006-10-05T22:12:00.000+02:00

Jeg er elevrådsrepresentant i klasse 2AAB. I den forbindelse skal jeg sikkert være sterkt aktiv i elevrådet. Det er jeg forberedt på å være, men egentlig når vi ikke møtes spesielt ofte, er det egentlig en oppgave for elevrådsstyret. De pliktenene jeg derimot må stri med, er ting som å lede klassen under brannøvelser (jeg følger ikke strømmen, jeg leder den...) og drittjobber som klassestyrer ikke vil gjøre (med unntak av det å lære elevene, og å rette prøver). En av disse jobbene var å hente inn penger. Vi skal se film på mandagen etter høstferien, "En ubehalgelig sannhet" eller noe sånt. Dere vet, den med Al Gore, om global oppvarming.
Fin film, men surt at jeg må hente inn pengene. Det er et tapsprosjekt. Hva er sannsynligheten for at jeg skal få inn de resterende 9 ganger 40 kronene imorgen? Som sagt, tapsprosjekt.

Uansett, det er greit at vi skal se filmen. Spesielt etter et irriterende år. Det begynte med at det var kaldt og surt altfor lenge i år. Det ga seg altfor sent, og det snødde første april. Da skrek jeg ut i raseri, og det til tross for at jeg satt oppe i studiearealet og egentlig burde ha passet på at jeg ikke fikk rykte på meg for å være enda rarere enn det folk allerede trodde jeg var. Sommeren var grei, spesielt siden jeg satt i fuktige Mellom-Amerika da Sør-Norge tørket ut som værst. I høst har vi hatt fint vær. Jo takk, klager egentlig ikke. Men det er ikke slik det skulle ha vært. Nå skulle vi allerede hatt en periode med skikkelige høststormer, og så skulle snøen komme rundt desember eller noe. Merk snø, ikke slaps, siden denne byen ser ut til å ha en magisk tiltrekningskraft til det siste.
Desverre. Det var sikkert ikke bedre før heller. Været er det lite man kan gjøre med, men man kan gjøre noe med årsaken.

Å føle natten

2006-09-30T00:49:00.000+02:00

Den var der for tre kvarter siden, jeg mistet den da jeg kom hjem for en halvtime siden, men nå skal den kalles tilbake. Som en mild bris blåser den over meg, og legger av små sandkorn av inspirasjon. Vet aldri helt hvordan jeg skal forklare det, men denne følelsen er slikt som jeg trenger. Hadde jeg trodd på slikt, ville jeg sagt lyrikkens musé hadde kommet til meg.
Jeg snakker om én følelse. Det er feil. Det er nok mange følelser, men alle har det til felles at de gir meg ønske om å skape. Bokstaver passer plutselig sammen i et helt spesielt mønster, og ord fulle av energi begynner å stråle. Jeg forlater denne verden, svever avgårde inn i en dimensjon hvor hverken fortid, nåtid eller fremtid eksisterer. Det var dette jeg søkte ikveld, da jeg tok turen ut i natten.

Det regnet tidligere idag, og det henger fremdeles tunge skyer over oss. Perfekt. Det var sånn det skulle være. Vet ikke hvorfor, stjerneklare netter burde vært bedre, men nå var det slik denne natten ble, og det var det beste.
Stillhet. Eneste var vindpust og en og annen bil som skulle den ene eller andre veien. Lyrikk blir til i stillhet. Der kan den vokse alene, og gro til den har styrke til å utfordre støyen.
Men det var da altså slik at jeg diktet i natt. Jeg hadde en jazza versjon av "Walking on the Moon" hengende i hodet, så jeg brukte blues-standardmelodien min til å lage en rar liten tekst. Den var hakkete og ikke egentlig poetisk. Det rimte, men poesi for meg handler mer om ordene, og sammensetning av disse, enn om rim. Men nå gjorde det ikke noe. Jeg lette ikke etter en tekst, men etter en følelse. Følelsen er flytende og svevende, og rar. Det passer inn. Ikke vet jeg hvorfor, men jeg føler det slik. Teksten kan brukes, selv om folk kommer til å sitte og lure på hva i all verden jeg tenkte på da jeg skrev den.
Får snakke med Johnny imorgen. Skulle gjerne hatt en bassgang på denne.

2006-09-25T22:57:00.000+02:00

Der var franskinnleveringen over, endelig kan jeg slappe av. Resten er det ikke så farlig med. Det får jeg stresse med imorgen.
Jo da det er mandag kveld, og jeg har sittet med lekeser hele dagen. Egentlig burde jeg vært på korpsøvelse med Egersund Musikkorps, som er det ærverdige janisjarkorpset for borgerlige voksne. Ja, også alle andre som spiller et instrument som passer inn. Men helst borgerlige. Og meg, selv om jeg er ung. Jeg er jo borgerlig (og hvis ikke, så hadde jeg likevel dratt derfra som en).

Arthur Per http://arthurcowie.blogspot.com says:
avant: før
au début:I begynnelsen, i starten
d'abord: i starten, til å begynne med
ensuite: etterpå, neste
enfin: til slutt, aller sist
Sånn, greit det Morten?

Eh, beklager. Er ikke eneste med franskinnlevering.
Men uansett, grunnen til at jeg nå ikke har vært på korps, er lekser. For det blir mye av akkurat det der etter hvert, og da må mandagen i hovedsak gå med til matte, fysikk, kjemi, norsk, fransk osv. Det er prisen en betaler for å bli realist. Det er verd det, men det er kjedelig til tider. Så kjedelig har det vært idag, at jeg måttet ty til enkle, men forholdsvis effektive midler for å holde meg oppegående. Først og fremst har det vært snop. Jeg burde sikkert ha tatt kaffe eller noe sånt, men nå drikker jeg ikke kaffe ("Don't drink coffe, I take tea my dear." Englisman in New York, av Sting), heller ikke noe sånt. Dermed ble det det. Og det funka. Litt redd at lakrisen skal virke negativt ut etter hvert (lakris har den samme effekten som svikser. Sier ikke mer). Men det får jeg tidsnok vite.
Men det var ikke nok. Her måtte det rett musikk til óg. Billy Joel og Big Bang ble kveldens redning. Skulle gjerne hørt Tom Waits eller Thomas Dybdahl, men her var det om å gjøre å holde seg våken. Det funka, eller, jeg fikk gjort det viktigste.

Men nå begynner effekten av sukkeret å gå ut av kroppen, og jeg må legge meg. Skal ha en dag imorgen óg, med fransk, fysikk og matte. Ja, ja. Og jeg gjør det frivillig. Ja, ja. Jeg er gal, bedre blir det ikke av at jeg synes det er helt greit.

Post scriptum:
AC/DC er altfor rolig. Hvem skulle trudd det?

Beretningen om byen uten navn.

2006-09-24T00:56:00.000+02:00

Denne historien er skrevet ut ifra mine opplevelser, men er ikke feilfri. Jeg kan ikke utelukke at deler av det som står her er dannet i hodet mitt i ettertid, eller som resultat av antagelser (detaljer, som himmelretninger og materialer). Ikke tenk på historien som noe mer enn en fortelling. Den er hverken for eller imot en eller annen religion. Dette er rett og slett slik jeg opplevde det. Jeg beklager at det ikke er noen bilder på slik en lang blogg, men jeg fant rett og slett ikke noe bilde som virkelig kunne illustrere hva jeg så.
Uansett, her min beretning om «byen uten navn»:

Det var lett overskyet, og sikten var god. En svak vind tok sakte tak i seilene og skjøv oss mot målet. Jeg sto foran i skipet, på babord side, og observerte hvordan «byen uten navn» nærmet seg. I minnet mitt er den ikke spesielt klar, alt jeg husker, er den lille havnen full av mennesker, og palasset som lå til høyre for meg. Heller ikke det slo meg som spesielt stort, men avstanden dit var nok større enn jeg ante. Det som derimot grep min oppmerksomhet, var hvordan det ikke var noe strand eller klippe under bygningene. Der vegger og brostein stoppet, begynte havet. Også himmelen var spesiell. Der solen pleier å være rundt tretiden på en septemberdag, var det et merkelig symbol som hang lik en menneskeskapt måne. Like fjernt som regnbuen var det, men jeg kan i ettertid likevel ikke unngå å tenke på det som en alkymistisk sov-i-ro.
Det var dette symbolet som gjorde det klart. Jeg var ikke i en verden jeg kjente.

Skipet jeg var i var av punisk eller gresk type. Det var ikke gammelt, og det var heller ikke en kopi. Byen virket heller ikke som om den ikke hadde forandret seg siden Kartagos storhetstid. Så det var slik denne verden var. Jeg hadde beveget meg gjennom rom, men også gjennom 2500 år.

I baugen stod en mannskikkelse. Med langt, grått skjegg og en lang stav, kunne han minne om Moses som gjorde seg klar til å dele Rødehavet. Men kanskje ikke. For så han virkelig slik ut? Hukommelsen min svikter meg der. Kanskje ble han først slik i mitt hode i ettertid. Uansett, én ting visste jeg der og da. Mannen var en profet.
Vi var nå begynt å stevne inn i havnen, og seilere og kjøpmenn gikk fra å være anonyme deler av en masse, til å bli enkeltmennesker med ansiktstrekk og stemmer.
Profeten løftet demonstrativt staven sin, og skyene forsvant. Nå skinte solen, og det merkelige symbolet blinket i hvitt eller gull.

Mennene i havnen hadde sett det Profeten hadde gjort, likevel virket de mer irritert enn overrasket. «Vend om til Gud!» ropte Profeten, men ingen lyttet. De krevde skatt for at vi kom inn i deres havn, men da jeg skulle gi dem pengene, ville de ikke ta imot den. «Vent nå litt. Vi stoler ikke på folk som dere» sa de. I øyekroken, eller bare på ren følelse, kunne jeg se at kongen og hans menn observerte det som skjedde fra taket på palasset. De gjorde ikke noe for å bedre situasjonen. Profeten ikke fikk gjennomslag for sitt budskap, og alt som møtte oss var mistro og uvennskap. Vi drog ut av havnen, og stevnet nordover(virket ihvertfall som noe sånt på solens posisjon).

Kongen og stormenne så etter oss fra palasset. Da løftet Profeten igjen staven, og sjøen like ved palasset begynte å boble. Opp av vannet kom noe som liknet tornebuskgrener. De var så tykke at det nok trengtes minst to store menn for å holde rundt dem, og hadde digre rosetorner. Disse grenene slo inn i palasset, og knuste flere av mennene som sto oppe på taket. Jeg hadde en blanding av undring og forferdelse der jeg sto, men snart ble jeg klar over at det ikke var snakk om planter. Det jeg hadde sett, var halene av digre, Midgardsorm-liknende sjøuhyre, og nå kom hodene til syne. Sjøormene slo løs på bygningene, og granittveggene knuste like lett som om det var kråkesølv.

I et øyeblikk fikk jeg et syn. Jeg sto bak kongen av den fortapte byen, og fikk sett hvordan han ble angrepet av en av sjøormene. Det overraskende lille hodet, som minnet sterkt om et dragehode i baugen av et vikingskip, stirret på kongen med stikkende, gule øyne. Jeg kan ikke minnes om mannen så skremt ut, for det hele skjedde så fort. Ormen hugg til, og plutselig var jeg tilbake på dekk i skipet igjen.

Jeg grunnet over det hele, og spurte til slutt Profeten om alle menneskene i byen døde på en like grufull måte som kongen. «Nei» svarte han, «det var bare de mektigste i byen som døde slik». Spørsmålet om hvordan resten døde, ble hengende i luften. For at alle døde, var en hard sannhet som av en eller annen grunn ikke gikk inn på meg. Lik i Sodoma og Gomorra var innbyggerne i «byen uten navn» uten tro og kjærlighet, og lik i disse byene skulle dette føre til deres undergang.
Det hele fylte meg med undring. Det var en merkelig reise, uten sammenheng med mitt liv i min verden forøvrig.
Jeg funderte over dette frem til jeg var tilbake i den virkelighet jeg kjente.

En rar og begivenhetsrik natt var over.

Lille hjerne i hodet der, hvem tenker mest i landet her?

2006-09-09T18:36:00.000+02:00

Egentlig burde jeg skrive kåseri om nordmannen, siden jeg ikke er helt ferdig. Men har jo allerede fått med meg at nordmannen både er sosialt tilbakestående og drukkenbolt, og har planlagt den delen om at han er superreligiøs (enten kristendom eller fotball), så den kan vente.
Nei, det jeg vil kommentere, er spørsmålet om jeg tenker hele tiden.

Først og fremst, jeg tenker ikke om natten. Greit nok, så legger jeg meg såpass seint for tiden at det kan bli mange tanker før jeg endelig sovner inn. Men når jeg først sovner, skjer det som oftest lite. Jeg drømmer skjelden, og spør du meg er det like greit.
For når jeg først drømmer, har det av og til vært mareritt som har ødelagt min nattesøvn. Jeg husker fremdeles den drømmen hvor et lite monster med diger munn slukte meg inne på søsterens soverom da jeg var fem, eller den gangen en engelsktalende, svartkledd vampyr ville ha meg med på en tur. Når det gjelder den siste, er det sikkert mange som heller ville blitt skremt av en vampyr med gebrokkent norsk og mullahskjegg. Personlig ville jeg nok trodd at den mest skremmende av alle ville ha vært en vampyr i tettsittende, rosa teskjorte med v-hals, men det skjedde heldigvis ikke.
Men kan ikke si at det bare har kommet ondt ut av de marerittene. De er fine advarseler. Siden jeg hadde de, har jeg alltid holdt meg unna små monstre eller engelsktalende vampyrer.

Videre må man være forsiktig med tanker.
Jeg husker så godt klokken var litt over åtte en helt vanlig skoledags morgen for noen år siden. Stine og jeg satt på bussen, og på en eller annen måte kom jeg inn på Freud. Etter at jeg hadde fortalt henne om hans "It, ego og super ego" ble det stille en stund, før hun svarte "Arthur, får du aldri vondt i hodet?".
Nei, jeg tenker ikke SÅ mye.
Min hemmelighet er nok at jeg ikke tenker så fort alltid. Ta for eksempel når jeg snakker. Da går det unna, inntill det/de punkte(t)/(ne) hvor tanken enda ikke er ferdigtenkt før den kommer ut av munnen. Da begynner jeg og stamme, og plutselig er hele poenget tapt, eller det jeg sier kan tolkes som en fornærmelse. Nei, hodet må varmes opp først. "Du er sånn en som begynner en samtale kjedelig, og så blir den bedre og mer spennende etter hvert", sa ei jeg traff i Mexico. Jo takk. Det stemmer nok. Utfordringen for mine samtalepartnere er altså å holde ut den første delen, og så kan det bli bra etter hvert.

Men uansett, jeg tenker så ofte jeg kan. Ja, selv skole, friidrett og korps er ikke tankefri. Ikke at det alltid er spesielt spennende tanker alltid. Men det tenkes. Og så kommer det kanskje i rykk og napp, men resultatet her på bloggen ser visst ut til å ha blitt overlevelig.
For det finnes ikke noe mer morosomt enn å tenke. Gjerne med en eller to personer til. Og så deles tankene. Det kalles gjerne samtaler, og slike er egentlig ganske vanlige, uten at det gjør dem mindre morsomme av den grunn.

Enda et navn til besvær

2006-09-03T20:10:00.000+02:00

Noen navn er faktisk ganske vanskelige å ha med å gjøre. De kan høres ut som ettenavn, eller de kan misforstås til å være av et annet kjønn.
Tenk deg navnet Åge, for eksempel. Det er ikke så vanskelig, egentlig. Det likner ikke på noe etternavn, og det er heller ikke nært et jentenavn. Men derimot, skriver du Åge med Aa-, altså Aage, så kan man lett ta det som et etternavn. Det er jo de færreste som begynner fornavnet sitt med Aa-.
Et eksempel på kjønnsforvirriende navn er Emil. Her skal det ikke det ikke mye forvirring til før det glatt går som Emilie. Ok, litt kanskje, men ikke så mye.

Og så kan man tenke seg en situsasjon. La oss si at jeg, helt hypotetisk hadde vært på en presentasjonsgudstjeneste for konfirmanter (med, la oss si 130 konfirmanter med foreldre, besteforeldre, søsken osv, bare for å ha et tall?), og at jeg da skal lese opp navnene, siden jeg er med i konfirmasjonsutvalget. Så sier man at jeg for eksempel kommer over navnet Aage Emil, og de som har sett slike lister vet at fornavnet kommer etter etternavnet. La oss si at denne Aage Emil har ganske mange etternavn, så jeg tenker ikke så mye gjennom det når jeg leser opp "Emil ..... Aage". Da kommer selvsagt ingen opp, men det er ikke første gangen, så hvorfor ikke? Rent hypotetsik, selvsagt.

Men kateketen merker at noe er galt, så hun sier noe som for meg høres ut som at det sikkert er "Emilie Aase" eller noe. For det finnes ingen med etternavnet Aage blant hennes konfirmanter.
Så (fortsatt rent hypotetisk), tenker jeg at kateketen er den som har gjort feilen, og beklager for at noen har fått skiftet kjønn. For det er jo en ganske alvorlig feil å kalle ei jente for "Emil".

Jeg oppfordrer alle foreldre herved å unngå å kalle ungene sine Aage Emil med Aa-. Det er et veldig fint navn, for å være ærlig, men jeg skulle helst unngått å måtte lese det opp.
Rent hypotetisk, mener jeg.

Regn

2006-08-29T22:49:00.000+02:00

Det høljet ned idag. Regntunge skyer som sendte tonnevis med vann ned i hodene på oss her i Egersund. I dette fantastisk deprimerende og guffne været var det en gjeng ulykkelige og noe sprø mennesker skulle ut og drive med deres felles yndlingshobby: Friidrett.

Ja, mens vettuge mennesker (ok, du skal ha den Martin) satt inne og drev dank, så begynte Sindre, Hans Erik, Egil og jeg på 10 ganger 300 meter. Kaldt, vått og tungt. De første rundene gikk så fint så, jeg hadde til og med tid til å snakke med Sindre om alt og ingenting. Den viljen forsvant fort. Jeg gikk inn i en apatisk tilværelse hvor eneste tanker som gikk gjennom hodet mitt var: "Dette må bloggføres!".
Ja, hver gang jeg kom ut gjennom siste svingen, og den kalde vinden og det enda kaldere regnet deiste inn i mine enogåtti kilo (samt noen kilo dyvåt treningsdress) og fortærte det siste av energien som jeg hadde spart opp i løpet av siste ett minutts pause, var verden et mindre behagelig sted å være.
Jeg var faktisk så vekke at jeg så vidt greide å merke meg hvor suspekt de korte puste- og peselydene som automatsik, og helt uforskyldt kom ut av meg når jeg hadde pause, hørtes ut.

Men da de siste meterene var tilbakelagt, og jeg endelig kunne tenke "Ja!!!", var det uttøying og hjem nedvarming. Har aldri likt uttøying, og at gymlæreren min gjennom ungdomsskolen, som jeg ellers ikke har et vondt ord å si om, greide å le høyt enkelte av de gangene jeg satt og slet med alle slags unaturlige posisjoner. Det å ta i bakken med hendene mens beina er strake, for eksempel. Umenneskelig.

Far min kom jo etterhvert å hentet meg. På det tidspunktet var jeg ganske så søkkvåt, så jeg var en smule usikkerhet på om jeg fikk sitte inne i bilen, eller om jeg måtte henge meg fast på taket. Jeg fikk faktisk lov til å sitte inni, men det var nok fordi han var redd for riper i lakken. Familiekjærlighet er én ting, bilen en ganske annen.

Så der satt jeg, gjennomvåt og klar for en lang dusj etter en fæl trening. Og likevel, jeg satt der med vissheten om at selv i enda værre drittvært kommer jeg til å stille opp på trening torsdag, klar for mer moro.

Old bloodshot moon in that burgundy sky

2006-08-27T01:59:00.000+02:00

Merk, dette innlegget bør leses med melankolsk musikk i bakgrunnen, helst Tom Waits, og om natten. For all del, gjør som dere vil, men tror dere vil kunne føle stemningen bedre da.

Klokka er ca. ett om morgenen. De siste Vår-folka har akkurat gått, og jeg begynner å rydde sammen. Vår-folk er forholdsvis ryddige sjeler, spesielt når jeg begynner å hakke på småting, men ellers også. Dermed er det lite å irritere seg over. Noen stoler må jo flyttes på, men hva gjør vel det? Ikke noe å tørke opp, ingen spyflekker og støvsugeren kan stå stille.

Men rydding blir det. Det står tre tomme og en nesten tom flaske brus der ute. Også et dusin glass og fire plastglass, eller noe sånt, selv om det ikke var fullt så mange mennesker som hadde vært der står klar til å ryddes vekk.
Bob Marley synger rolig om et eller annet. Bryr meg ikke så mye om akkurat sangen, men lar den stå på. Tenker på å skifte til Tom Waits snart, men det kan jeg gjøre når alt er inne på kjøkkenet.
Det er det greie med å ha fest hos seg. Du kan kvalitetssikre musikken. Greit, de kunne ha satt på Absolute Music 32 eller lignende, som jeg fikk i slutten av barneskolen, men da hadde jeg sagt ifra. Har liksom aldri kasta de CD'ene der. Jeg gleder meg til den dagen ungene mine kommer løpene inn til meg og roper ut "Pappa, pappa. Hørte du virkelig på dette?". Da skal jeg nikke rolig, smile og si til dem, "Ja, pappa gjorde mye rart før dere ble født vet dere". Og så får det mine lesere (og jeg) nå tenker på være usagt til den dagen ungene begynner med seksualundervisning.

Men ihvertfall, nå er det da slik da slik at jeg har en ganske grei og allmenn musikksmak, men da uten at det omfatter VG-lista topp 20. Jeg hører ikke på hva som er der med mindre jeg eller en kamerat selv finner ut at det er bra. Tom Waits, The National Bank, Travis, Bob Marley var det som ble spillt ikveld. Jeg vet ikke om det er representativt for samlingen min, men de står nå der i hylla, alle sammen. Det var salig blanding for én og samme kveld, men jeg klager ikke. Skal ikke si at jeg akkurat nå er helt i reggea-steming, men når jeg går med "raggamaffin tours"-teskjorte, kan er det vel en selvfølge at jeg skal høre sånt.

Jamming er akkurat ferdig, så eg slår av Bob Marley, og tar med meg alle CD'ene ut på kjøkkenet, hvor glass og flasker allerede er klare for vask. New Coat of Pain er første sangen på The Heart of Saturdag Night av Tom Waits. Jeg står og vasker glass. Vannet er litt vel varmt, men det var meningen. Ingen hansker, så et par grimaser blir det jo, men jeg skåller ikke huden av, så det går. Etter vask er det tørking. Jeg føler meg litt som en bartender der jeg står med stettglassene og tørkefillen, med skikkelig melankolsk jazz-blues barmusikk (Tom Waits) i bakgrunnen. Uten om disse tingene er alt helt anderledes. Ingen sørgelige mennesker som sitter og forteller sine enda sørgerlige livshistorier. Ingen eim av tobakksrøyk eller folk som prøve å samle øynene slik at de kan se inn i dine, og alvorlig stotrer frem at de "elscher deg" før de detter sammen på barkrakken igjen og tar sin siste sipp av wiskeyglasset som de har fyllt, tømt, fyllt og tømt igjen hele kvelden. Her er det kun meg, mørket og musikken.
Ikke så galt det heller.

Glassene er i boksene, og skal ned i kjelleren for å stues vekk. Nei, det mangler et. Jeg sukker oppgitt og går inn for å lete. På toppen av pianoet står det. Jeg tar det og sender en mildt irritert tanke til personen som satte det der, men kommer frem til at uansett hvem måtte være, så er det ikke noe jeg kommer til å klandre personen for likevel.
Jeg drikker opp Colaen, som jeg egentlig aldri gjør, siden Cola er noe jeg ikke drikker mye av, selv om det kommer seg. Det er det med Cola. Det blir bedre og bedre etterhvert som du har drukket mer av det. Dette gjelder forsovidt også for sprit har jeg hørt, uten at det er spesielt sammenlignbart.

Alt klart på kjøkkenet og i stua. Jeg husker til og med å lukke de to vinduene nede i hjørnet som står åpne. Heart of Saturday Night er snart ferdig. Jeg tar ut CD'en, legger den på toppen av haugen med plater som skal være med opp på rommet. De skal inn i CD-hyllen systematisk. Ikke like systematisk som det bøkene mine er, riktignok. Her er et mye mer etter sjanger enn etter forfatter og tittel, men det er uansett ikke bare å slenge dem inn, så jeg må finne plassen til alle sammen. Men det kan vente. Jeg er i stemning nå.

Setter på Tom Waits der jeg slapp nede på kjøkkenet, og kjører repeat når Ghost of Saturday Nigh avslutter plata. Jeg vet jeg burde være i seng, men det får være det og. Nå vil jeg skrive. Dette blir ikke et populistisk notat. Søren i alle andre om det blir langt, uten bilder og humor, men jeg vet at ihvertfall jeg vil like det.

Det er en virkelig god natt dette her.

Første skoledag VK1

2006-08-25T23:58:00.001+02:00

Det er over én uke siden jeg fant ut at skolen startet mandag 21. august, og at det var førstkommende mandag (Som Ari Behn sier det: "trist som faen".)
Men det var faktisk ikke så galt. Jo da, jeg likte ferien. Den var en av de beste feriene på lenge, på tross av at TMF og enda viktigere, sommerkurset manglet.

Men nå var alt over, og skolen begynte. Kl. 06:28 begynte vekkerklokken å sende P4-morgen med Bjørn og Lars (er det ikke det de heter), og plutselig var jeg tilbake til det gode gamle. Jeg hørte på musikken, svarte på spørsmålene til "Fem Kjappe" og kom meg opp rett etterpå.
Morgenstellet fulgte, for så å spise frokost med far. Som alltid var tekannen på bordet fyllt med Twinings Earl Grey. Jeg burde en gang skrive en hyllest-blogg til teen, men nøyer meg her med å si at den gjør morgenen min hel. Og da snakker jeg ikke om melken, siden jeg ikke har melk i teen. Gjerne et glass med akkurat helmelk ved siden, men ikke i teen. Min te skal være bar. Punktum.
(Merk, jeg foretrekker løsvekten).

Så bar det til Dalane Videregående Skole på min kjære Velotec, og som alltid kom jeg tidlig. Ingen overraskelser sank inn over meg da Mons Bjone tok åpningstalen for året, og jeg ble lest opp i klassen til Roar Løken. Alle It's Learning-frelste hadde jo sett klasselisten for leeenge siden.
En time etter at jeg kom, ca. drog jeg og Morten hjemover. Men sammen med Eivind snudde vi nesene nordover, og plutselig var vi på Kvadrat. Rart det der. Å komme seg tilbake til Egersund skulle vise seg noe vanskeligere. Nå er det sikkert mange som lurer på hvorfor i all verden en ønsker å komme tilbake til Egersund, og jeg klandrer dere ikke. Men til vårt forsvar, vi har bodd der mesteparten av livet, og du blir nok prega av sånt.

Men vi hadde altså problemer med å komme tilbake til Egersund. Dette hang sammen med at vi var innom en butikk rett ved Sandnes stasjon, og plutselig var det på tide for toget å gå. Uten oss.
Neste tog greide Morten og Eivind å komme på. Jeg derimot, som hadde truffet ei venninne på stasjonen, og skulle ta toget tilbake med henne, fikk høre at dette toget kun gikk til Nærbø. Det gjorde det IKKE.
Toget vi kom oss på, var det toget som kom en halvtime senere. Dermed kom jeg hjem en time senere enn antatt.

Senere, etter at jeg hadde tilbrakt en del tid med Signe, og sendt henne avgårde til folkehøgskole og kjæreste på Østlandet, og at jeg hadde greid å dette på sykkelen i en oppoverbakke (kjetting hoppa av. Weee!), var det møte med konfirmasjonsutvalget eller hva enn det heter. Poenget er at kateketen har et lite råd som skal være med å hjelpe til med arrangementer for årets konfirmanter i Egersund Kirke, både planlegging, ideer og praktiske oppgaver. Jepp, I'm one of those...

Den kvelden la jeg meg i grei tid. Et nytt skoleår hadde begynt, og jeg visste ikke om jeg likte det eller ei.
Eneste jeg var sikker på var at jeg plutselig måtte begynne å bruke hodet til noe fornuftig igjen. Æsj.
"Far! Hvor la jeg hjernen min!?"

Siste vestamaran til Sjernerøy.

2006-08-20T17:17:00.000+02:00

På fredag drog jeg fra Egersund med sikte på å nå Stavanger. Eller, det var første stopp, for å kjøpe noen CD-plater, hvilke jeg har referert til i forrige blogg. Du skjønner, etter dette skulle jeg og Egil Christoffer, som kom på toget på Hillevåg, videre på en timelang ferd inn i Boknafjorden, før det endelige bestemmelsesstedet vårt: Kyrkjøy i Sjernerøy kommune.

Nå tenker mine kjære lesere sikkert: "Hah! Arthur drar ut på en to timer lang tur ut i gokken. Enda et av disse (kirke- eller friidrettsmøtene hans?", eventuelt, "Fisketur. Men hvor er Johnny?" For, som dere ser på bildet fra i høst, ingen fisketur uten Johnny!
Til dette vil jeg svare dere. Det var ingen av delene. Det vi fikk vite, var at det var en uoffesiell volleyballturnering arrangert av Liv, ei jeg kjenner fra sommerkurs (hvis dette forvirrer mine nære venner, det finnes to Liv fra sommerkurs. Ikke hun med hytte på Hellvik). En av de få jeg faktisk har greid å holde kontakten med over MSN. Generelt er jeg drittdårlig til sånt. MSN er ikke noe for mennesker som snakker med kroppspråk så mye som jeg gjør. Men ihvertfall, av og til glimter jeg altså til.

Så da bar det avsted fra Stavanger med vestamaran. På fergekaien møtte jeg Olaug, kretskorpskollega og lillesøsteren til Liv. Resten traff vi ikke før vi hadde satt oss ned på båten. Der var det en morosom liten gjeng. Foruten Liv selv, var Kjersti, Morten og Nikolai alle Svithun-elever. Mari, den stiste av dem, fikk jeg ikke helt med meg hvor gikk, men den som vet, si ifra.

Men der var det da en vakker liten tur ut på Boknafjorden. Til min store overraskelse var det faktisk en mellomlanding for å skifte ferge. Nå virket dette sikkert ikke så rart for harbarka øybuer fra området, men for meg, som er vant med at "mellomlanding" betyr Amsterdam, Heathrow eller Frankfurt, var denne lille fergekaien så absurd at det eneste som gikk gjennom hodet mitt var "kult!". En åpenbaring av de store, var det.

Vi ankom Kyrkjøy en eller annen gang utover ettermiddagen. Stedet var synonymt med idyll. Rolig sjø, små feriehus, få biler osv. Da alle var kommet, hadde vi først en rar, rar lek, med en "ping" og en "pong". Ikke spør. Det hele forvirret ihvertfall meg, men morsomt var det, akkurat på grunn av forvirringsmomentet.
Så var det bare litt forskjellige ting. Vi snakka, laget mat, bada. Slapp å sette opp lavo, siden Liv og Kjersti mente at hjelp var for pingler, så de jobba alene. Og så fin lavoen ble! Høyt og luftig ble det. Når det ser slik ut, hvem kunne da tenke på å klage på at topphetta ikke er på, slik at det vil regne inn i midten hvis været skulle snu?

Uansett. Da vi satte igang med grillingen hadde for lengst enda ei komt. Og hvem var vel bedre skikket til å ta seg av grillmaten en Elin? Ok. Grillmat var nok ikke helt verdig en proffesjonell kokk, men hun overlevde. Med annen mat.
Men det var mens vi satt der, at det første sjokket kom. Ingen spilte gitar! Her var jeg med en hel del musikklinje-elever, og de spilte ikke gitar! Hvilken merkelig verden dette er, men til gjengjeld hadde vi noen kløppere på bratsj. Synn jeg aldri fikk oppleve dem i duett.

Etter at vi hadde grillet, og prøvd ut å spille volleyball i mørket, noe som viste seg å være svært vanskelig, så vi gikk inn og hadde noen leker som krevde mindre hode enn den leken hvor vi skulle sende rundt en "ping" og en "pong". Både mine evner som skuespiller og som forteller ble satt på prøve, og det er kanskje like greit at jeg ikke satser i retning av noe sånt. Men ja, ja, som Krunk sier det: "Åh, jeg koser meg!".
Vi la oss rundt halv fire.

Neste morgen sto jeg opp tidlig.
Altfor tidlig, for å være ærlig. Dere skjønner, jeg visst ikke at vi hadde lagt oss halv fire. Trodde den var halv to eller noe, så da jeg våknet kvart på seks om morgenen, var jeg i god form. Jeg tok et morgenbad klokken seks, hørte musikk, gikk en liten tur rundt på øya. Jeg hadde det egentlig ganske fint, tatt i betraktning av at jeg hadde hatt noe sånt som to timers søvn (Pluss pluss).
Første som var oppe etter meg, var Olaug i nitiden, og innen ti var alle oppe. Da begynte jeg å merke at jeg var søvnig, de andre fortalte meg jo når vi la oss.

De neste timene var det en masse pakking, litt volleyballspilling men også en del prat og ro. Passet meg ypperlig, siden jeg ikke helt kom meg den dagen. Etter at alt var pakket og klart, var det mat, jeg prøvde meg på samtidsdiktning (disse folka kunne dette her med absurde dikt. Imponerende. Jeg bøyer meg i støvet.).

Så var det avreise. Jeg kjente at det hele var litt sørgelig. Sørgelig å forlate denne lille idyllen. Sørgelig å forlate folka. Men også sørgelig at dette nok var slutten på ferien slik jeg liker den. Med masse å gjøre, og masse øyeblikk å skape.
På toget greide jeg ved et mirakel ikke å sove. Det mirakelet het Lars, Martin og Eirik, som tilfeldigvis skulle hjem fra Stavanger akkurat da.

For en tur. Virkelig fantastisk.
Men i det jeg sto på stasjonen i Egersund og ventet på far, var det lite å se av den gleden. Jeg hadde sovet to timer den natten, jeg var et flimmrende lyrsrør som ville dette i bakken hvis det ikke snart ble slått av.
Og om en halvtime skulle jeg sitte barnevakt...

Hovlandsveien og andre minner.

2006-08-20T15:50:00.000+02:00

Akkurat nå sitter jeg i nabohuset til min kjære Fullriggerveien 10. Dette er fordi det trengtes barnepass, og jeg var tilgjengelig. Her sitter jeg og lytter til CD'en "Heart of Saturday Night" av Tom Waits. Rolige jazz-blues toner fyller rommet, og jeg får assosiasjoner til en gammel nattklubb i Chicagos bakgater. Virkelig en fantastisk plate, det der.

Men det jeg egentlig skulle snakke om, var om denne dagen, og dagene før, som gjorde gjør dem til så viktige deler av min ferie. Dere skjønner, disse dagene har vært noen av de beste i hele sommerferien.

Det hele begynte vel med mandag, eller kanskje forrige søndag eller lørdag. Vet ikke helt, men det betyr ikke så mye heller. Uansett, Andreas hadde besøk av ei Finmarksjente, og det var naturlig for meg å stikke innom for å si hei. Hmm. Det var nok lørdag det, ja. Før eller senere måtte hun jo møte Andreas venner, og ettersom hun allerede hadde møtt Pål, hadde hun nok skjønt hvilke spesielle mennesker dette var snakk om. Dette gjorde at jeg ikke tok noen forholdsregler, og ikke var varsom med hvor mye meg selv jeg var. Som om jeg noen sinne har vært helt klok på hva akkurat hvordan "meg selv" er.

Det var en flott kveld, og selv om jeg styrte som en gal med en gang jeg ble vert for Andreas Karen Therese, Einar og Kjetil, koste jeg meg. Da jeg så fant ut at jeg skulle være på Sola Lufthavn for å si hade til min kjære søster samtidig som Andreas og Pål skulle si hade til Karen Therese, endte det med at jeg satt på med dem hjem.

Foruten at Andreas og Pål først greide å kjøre til Stavanger i stede for Egersund, gikk turen greit.

Etterpå var først jeg hos Andreas mens Pål underholdte Eva og familien hos Rake og så The Police konsertopptak. Etter en stund kom Bjørn Ege oppom, og vi satt og snakket omløst og fast, før Pål drog med seg Eva opp. Etter at Eva og Bjørn hadde dratt, satt Pål, Andreas og jeg og snakket en stundt, før vi så "Love Actually" hos Pål. Ja, jeg vet det er en jentefilm, og jeg vet enda bedre at det er sommer nå. Men likevel, jeg likte den. Står på ønskelista til julegaver, så er det sagt.

Når så den var ferdig, og kvelden var på hell, fulgte Andreas meg hjem. Før vi kom så langt, ble vi sittende i veien like ved innkjørselen til Simrad. Der snakket vi om alt og alle. Av og til skapes øyeblikk uten at de egentlig er spesielt store. Et slikt var å sitte der og diskutere livet på Riksvei 502 mens menneskelige nattdyr kjørte hjemover i motsatte kjørefelt.
Vi fant ut at vi skulle bevege oss hjemover litt før en politimann (bekjent av Andreas), rullet ned vinduet på politibilen sin og spurte om hva vi satt her for. Hadde ingenting med at han var der, men vi måtte jo ha søvn.

Dagen etterpå hadde ikke Pål tid til å være med meg og Andreas, så når vi møttes den kvelden, var det bare to av oss som så "Notting Hill" og en enda en lang samtale etter det.
Onsag var det på'an igjen, uten Jan Eggum. Denne gangen var det High Phidelity vi så, og Einar var også med denne dagen. Hvor fint det er å se god film med gode venner, selv om disse gode vennene greier å gjøre en av de fire våre pizza'ene uspiselig.

Nå er det ikke lenger lørdags kveld. Jeg sovnet etter å ha skrevet det i parentes. Resten kom på søndag ettermiddag, med Tom Waits, men også Sting og Dire Strais i CD-spilleren.
Det viktige er likevel at denne uken vil huskes. Ikke for de store opplevelsene eller de store begivenhetene. Bare på grunn av vennene, filmene, og en lang strekning asfalt badet i lyset fra gatelys.

Bull at Battle Mound

Back to the Continent

In The Wee Small Hours Of The Morning

Fay Dragonsbane's Tale

Moving on

Bath Freshersweek FAQ

Ventetiden er kommet

Good morning Toulouse!

Bonjour de la part de l'administration.

Rekesaga

Stram opp!

Luren

Happy birthday dad!

Reflections and a bicycle

Angående Heisenbergs usikkerhetsprinsipp

Why you should never trust smart people

Hight Fidelity

Matematisk teologi med IKT

Ro

Imperial Gunpowder og brokkoli

I falmede sokkelesten

Den som venter på noe godt...

Siste år, siste klassebilde. Grease?

Science without religion is lame, religion without science is blind - Albert Einstein

Valgnatt

Hverdagsliv

Togskinner og svidd asfalt i sommervarmen

Rigth Spirits

Alzheimers - Nå også light.

The Withby teashop: Bandtravels/camp -07

First impressions: Bandtravels/camp -07

A rather polite hello to the other side of the pond

Huston, wake up!

All This Time

Usammenhengende nedtegnelser fra en ex-VK1'er.

Mr. Moustache has left the building.

En skriftlig presentasjon av et svært muntlig evne. Med 20 minutters forberedelsestid.

Ingeborg

Ma sœur, Lyon et l'alcool

Saus

Examen Arthursium

Tanker på en punktert søndag

Populærkultur

C'est la vie. C'est ma vie.

Fransk, geografi, og et plaster på såret

Sesjon: Preludium

I kjøleskapet står det øl!

Atten år er gått

Peru og Bolivia - Etterord

Stikky svingdør

Dengang da. Og nå.

A gentleman's effort

Tikken *tihi* ;P

The computer is getting personal again

Min nynorske historie

Dalane Mållag

You've got mail

En helt alminnelig togtur

Egentlig skulle denne handle om noe helt annet...

Damn, happy valentine

15 minutes of (local) fame

Chuck Norris is King.

Morsmål

iPod

"Das klo"

Zuludikt

Jul

Mørketid

Tidsklemma

Når alt er godt

Ungdomstinget 2006. Referat i arthuriansk stil.

Preludium

Lost in Space

Nytt fra administrasjonen

Viser

Minivisefestival i avisa

Kunsten å velge feil.

Høstferien i rykk og napp. Ikke i et nøtteskall.

"People can have the Model T in any color, so long as it's black" - Henry Ford

Det alle snakker om, untatt politikere, som ikke gidder å gjøre noe med det. Men jeg begynner ikke der:

Tikken tihi ;P